AI-agenter lar seg svindle
Den australske startupen Apate.ai, finalist på TechCrunch Disrupt og fersk etter en seed-runde på 8,15 millioner dollar, setter flåter av AI-agenter til å opptre som svindelofre: De svarer på svindelanrop, følger phishing-lenker og skaffer ut bankkontoer og kryptolommebøker til svindlerne. Innsikten selges videre til banker og teleselskaper – men de imponerende resultattallene er foreløpig selskapets egne.
Svindelbekjempelse har vanligvis hatt en trist rekkefølge: Først blir en ekte kunde lurt, så lærer banken hvilken metode svindlerne brukte. Den australske startupen Apate.ai snur på den rekkefølgen. Selskapet sender tusenvis av AI-agenter ut som lokkemiddel – roboter som lar seg svindle, samler bevisene underveis og selger etteretningen videre til kundene før ekte ofre rammes.
Selskapet sto frem som finalist i Startup Battlefield 200 under TechCrunch Disrupt i San Francisco, da TechCrunch profilerte det 14. oktober 2026 (TechCrunch). Det skjer like etter en seed-runde på 8,15 millioner dollar i august, med investorer som Lobby Capital, OIF Ventures, Investible, Concept Ventures og Baobab Ventures – en runde som også er bekreftet av Whalesbook (Whalesbook). Ifølge en leder i selskapet, omtalt som Joffe i TechCrunch-artikkelen, har selskapet nå samlet inn like under 10 millioner dollar totalt, har 20 ansatte, og planlegger å bruke kapitalen på produktutvikling og internasjonal vekst – inkludert et kontor i London og en større tilstedeværelse i USA.
Slik fungerer agentflåten
Apate.ai ble grunnlagt i 2024 på grunnlag av forskning ved Macquarie University i Sydney. Teknisk sett består plattformen av tusenvis av autonome agenter som utgir seg for å være uskyldige ofre. Agentene kan svare på svindelanrop, svare på mistenkelige meldinger og e-poster, følge phishing-lenker og bli med i sosiale medier-grupper for å lokke svindlere, skriver TechCrunch.
Agentene varierer i alder, kjønn, aksent og språk, slik at de framstår som et bredt utsnitt av potensielle ofre. Under samtalen trekker de ut det svindlerne ellers skjuler: bankkontoer til hvitvasking, kryptolommebøker, telefonnummer, ondsinnede nettsteder og hvilke merkevarer svindelkampanjen utgir seg for å være. Denne informasjonen – som banker og teleselskaper normalt først får etter at et faktisk offer har mistet penger – mates inn i en innsiktsportal der kundene bruker den til å tilpasse sine anti-svindeltiltak.
Motorene bak er en kombinasjon av såkalte frontier-modeller og egne finjusterte modeller, sier Joffe til TechCrunch. Treningsdataene består dels av samtalene agentene allerede har hatt med svindlere, dels av den Macquarie-forskningen som forskeren Kaafar sto bak – en direkte kobling mellom grunnforskningen og det kommersielle produktet. Kunden kan også tildele agentene konkrete oppdrag fra portalen, for eksempel å «skaff en bankkonto» eller skaffe frem en kryptolommebok-adresse til en aktiv svindelkampanje.
Tallene – og hvem som står bak dem
Selskapets egne tall, fremsatt via Joffe i TechCrunch-intervjuet, er omfattende: Agentflåten skal så langt ha kastet 17 år av svindlernes tid over 2,5 millioner samtaler. TPG Telecom skal ha omdirigert nesten 590 000 anrop til Apates agenter. Commonwealth Bank of Australia skal ha opplevd en nedgang på 76 % i offentlig rapporterte svindeltap. Og en uangitt australsk bank skal ha brukt agentene aktivt – med oppdrag om å finne en bankkonto – til å avbryte 22 svindelkampanjer.
Det er verdt å understreke: Ingen av disse tallene er uavhengig verifisert. De stammer fra selskapet selv, gjengitt av TechCrunch, og Whalesbook gjentar dem også som selskapets egne resultater. Det er uavklart om TPG eller Commonwealth Bank selv har bekreftet måltallene offentlig. 8,15-millionersrunden derimot, er bekreftet av en annen kilde enn TechCrunch.
Tidspunktet er ikke tilfeldig
Interessen for Apate faller sammen med at myndighetene begynner å måle AI-drevet svindel direkte. For første gang i IC3s mer enn tyve år lange historie sporer FBIs Internet Crime Report AI-relaterte klager (WBRC). I 2025 kom det inn over 22 000 slike klager, med rundt 893 millioner dollar i tap – hvorav over 632 millioner dollar alene kommer fra investeringssvindel, der FBI sier at svindlere bruker AI til å føre samtaler og lage deepfakes av kjendiser, direktører og andre tilitspersoner.
Bildet er for øvrig tosidet: AI brukes ikke bare av forsvarere. Den 8. oktober 2026 sa OpenAI at det hadde stengt to skjulte påvirkningskampanjer, én fra Russland og én fra Iran, som brukte ChatGPT til å bygge opp det selskapet kalte «false front»-entiteter – og vurderte den russiske kampanjen som den første kategori 5-påvirkningsoperasjonen OpenAI har avbrutt (Unite.AI). Apates forretningsidé forutsetter altså en verden der svindlere selv blir bedre til å bruke AI – og der forsvaret må industrialiseres for å holde tritt.
Åpne spørsmål
Modellen har også uavklarte sider. Whalesbook peker på at systematisk bruk av falske identiteter, selv rettet mot kriminelle, kan ligge i en juridisk gråsone under personvern- og telet lovverk i ulike land – en analyse, ikke et konstateringsfakta, og ingen regulator har kommentert saken i kildematerialet.
Det finnes også en teknisk motargument: Hvis svindlerne forstår at en andel av «ofrene» deres er roboter, kan de trene sine egne systemer til å gjenkjenne bot-drevne samtaler og filtrere dem ut – en form for våpenkappløp som Whalesbook peker på som en mulig konsekvens. Og helt grunnleggende: Så lenge hovedtallene – de 17 årene, de 2,5 millioner samtalene, 76 %-nedgangen og de 590 000 anropene – kun stammer fra selskapet selv, hviler hele verdislaget på Apates egen regnskap for egen effekt. Uavhengig verifisering av kundemetrikken mangler så langt.