Anthropic og OpenEvidence gir leger i rundt 100 fattige og mellominntekstsland gratis klinisk AI

Anthropic og OpenEvidence gir leger i rundt 100 fattige og mellominntekstsland gratis klinisk AI

AI-oppstarten Anthropic og medisinsk kunnskapsplattform OpenEvidence annonserte tirsdag 22. september et samarbeid om å rulle ut en gratis, regiontilpasset versjon av OpenEvidence til helsepersonell i rundt 100 land – blant annet Uganda, Angola, Sudan, Haiti og Mongolia. Bakgrunnen er en plattform som allerede brukes massivt i USA, men som nå skal tilpasses helsesystemer med helt andre rammer.

Anthropic og OpenEvidence bekreftet samarbeidet tirsdag 22. september, ifølge Reuters. Målet er å bringe AI-drevet klinisk beslutningsstøtte til leger i regioner som i dag ikke har tilgang til slik teknologi.

Hva som rulles ut, og hvor

OpenEvidence besvarer legers kliniske spørsmål ved å trekke på fagfelleevaluert medisinsk forskning og behandlingsretningslinjer. Plattformen er allerede gratis for klinikere i USA og Europa. Nå rulles det ut en spesialisert, gratis versjon rettet mot helsepersonell i lav- og mellominntekstsland.

Listen over land kommer fra OpenEvidence selv og er ikke uavhengig verifisert, men den omfatter blant annet Uganda, Angola, Sudan, Haiti og Mongolia. Totalt handler det om rundt 100 land.

Hvem gjør hva

Arbeidsfordelingen er beskrevet av selskapene selv: Anthropic leverer teknologien på baksiden – altså AI-kapasiteten som driver systemet – mens OpenEvidence tilpasser systemet til ulike regioner, med helseinfrastrukturen i det enkelte landet som utgangspunkt.

«Selve teknologien har utviklet seg så dramatisk at strukturen som trengs for å få OpenEvidence til lavressursregioner finnes, men markedsmekanismene alene ville ikke fått det til uten denne typen entreprenørskapsdrevet, veldedig orientert arbeid», sier Daniela Amodei, president i Anthropic, til Reuters.

OpenEvidences grunnlegger Daniel Nadler rammer inn satsingen slik: «Tilgang til medisinsk kunnskap bør ikke avhenge av geografi.» Han legger til at «hundre prosent av det vi bygger for disse stedene er kontekstadapterende» – en selskapsbeskrivelse, ikke et dokumentert resultat.

Forarbeidet: Rwanda og Botswana

Dette er ikke OpenEvidences første steg utenfor rike land. I januar inngikk selskapet et samarbeid med Rwanda Biomedical Center og den ideelle organisasjonen Resolve to Save Lives for å evaluere beslutningsstøtteverktøyet i lavressurssettinger. 45 rwandiske leger og sykepleiere testet systemet og ga tilbakemelding på hvordan det bedre kunne gjenspeile lokale kliniske forhold, opplyste Resolve to Save Lives den gangen, ifølge Reuters og HealthDays dekning.

Selskapet har også arbeidet med helseorganisasjoner i Botswana, der forskjeller i tilgjengelige behandlinger, diagnostisk utstyr og andre ressurser kan påvirke hvordan medisinsk informasjon brukes i praksis. Tidligere i år opplyste OpenEvidence at det arbeidet med å tilpasse verktøyene til settinger der sykdomsmønstre, diagnostiske ressurser og tilgjengelige behandlinger skiller seg markant fra i velstandslandene.

Hvor mye brukes plattformen allerede?

Grunnlaget for ekspansjonen er OpenEvidences vekst i USA. Nadler oppgir at amerikanske klinikere brukte plattformen 42 millioner ganger i august alene, og spår at flere hundre millioner amerikanere i løpet av 2026 vil ha blitt behandlet av en lege som har brukt OpenEvidence til å veilede behandlingen.

Begge tallene er selskapets egne oppgavelser og er ikke uavhengig verifiserte. De bør leses som selskapets egen vurdering av sin utbredelse, ikke som dokumenterte fakta – men de forklarer hvorfor selskapet nå satser internasjonalt.

Tilgangsargumentet

Nadler peker på en praktisk inngangsport: Selv der medisinske fasiliteter mangler pålitelig strøm, har de fleste leger smarttelefoner, noe som gir dem en annen vei til klinisk informasjon.

Støtten fra klinikere i lav- og mellominntekstsland handler i stor grad om litteraturtilgang. Dr. Ahmed Bendary, kardiolog ved Benha-universitetet i Egypt, sier at å utvide slik tilgang utenfor USA og Europa «ville være et enormt sprang fremover, særlig i regioner der institusjonelle abonnementer på store medisinske tidsskrifter er begrensede, noe som gjør evidensbaserte verktøy ved pleiepunktet enda viktigere» (sitatet er gjengitt i oversettelse).

Poenget er konkret: Der et sykehus eller et universitet ikke har råd til abonnementer på de store medisinske tidsskriftene, kan et gratis verktøy som samler og oppsummerer forskning og retningslinjer fylle et reelt hull i hverdagsklinisk praksis.

Sudan viser hvor størst behovet er

Sudan er et av landene på utrullingslisten, og illustrerer hvor skjør helseinfrastrukturen kan være der verktøyet nå introduseres. Per april var 37 prosent av helsefasilitetene i Sudans 18 delstater ute av funksjon, ifølge Verdens helseorganisasjon, samtidig som sykdomsutbrudd og feilernæring presset det gjenværende systemet ytterligere. WHO oppgir at 21 millioner mennesker mangler tilgang til helsetjenester, og at organisasjonen har verifisert 217 angrep på helsetjenester siden konflikten startet i april 2023.

Det som er åpent

Flere vesentlige spørsmål står ubesvart i kildematerialet:

• Økonomien. Anthropic og OpenEvidence har ikke oppgitt de økonomiske vilkårene for samarbeidet. Det er dermed uklart om dette er en kommersiell avtale, en veldedig ordning eller noe annet – og hvem som betaler for drift og tilpasning over tid.
• Effekt og opptak. Det finnes ingen uavhengig dokumentasjon på nøyaktighet eller faktisk bruk av verktøyet i de omtrent 100 landene. Nadlers beskrivelse av systemet som «kontekstadapterende» er en selskapsutsagn, ikke et dokumentert resultat.
• Utvalgskriteriene. Det er ikke dokumentert hvordan de rundt 100 landene er valgt ut, og hele listen er ikke offentliggjort.
• Kildebildet. Sakens dokumentasjon hviler på Reuters rapportering som bygger på selskapenes egne opplysninger.

Hvorfor det er betydningsfullt

Uavhengig av de åpne spørsmålene peker utrullingen på en konkret endring i hvordan AI-verktøy spres globalt: Et klinisk beslutningsverktøy som allerede er i omfattende bruk i USA, gjøres tilgjengelig – gratis – for leger i land der tilgang til oppdatert medisinsk kunnskap lenge har vært begrenset av økonomi snarere enn teknologi. Samarbeidet illustrerer også en modell der et AI-selskap leverer bunnlagskapabilitet mens et domenespesialisert selskap tar ansvar for regional tilpasning.

Om dette faktisk forbedrer klinisk praksis i Uganda, Sudan, Haiti eller Mongolia, vil imidlertid avhenge av noe ingen foreløpig har målt: hvordan et verktøy bygget på rike lands medisinske litteratur presterer når virkeligheten på klinikken ser annerledes ut.