EU foreslår A-til-G-etikett for datasentre over 500 kW – første etiketter fra august 2027
Etikettene skal vise energi- og vanneffektivitet for anlegg over 500 kW, og er første skritt mot bindende minimumskrav. Men ordningen hviler på et skjør fundament: Bare 36 % av EUs datasentre rapporterer i dag de påkrevde tallene.
EU-kommisjonen la 21. september 2026 frem et delegert regelverk som innfører en felles A-til-G-merkeordning for datasentre i hele unionen. Etikettene skal genereres automatisk av tall som operatørene allerede er pålagt å rapportere, og de første etikettene forventes fra 15. august 2027. Samtidig åpnet kommisjonen en høring om obligatoriske minimumskrav – en klar indikasjon på at etiketten er ment som forberedelse til regulering, ikke bare transparens.
Slik fungerer ordningen
Etiketten skal gi et sammenlignbart bilde av et datasenters bærekraft på fire områder: energieffektivitet, vanneffektivitet, bruk av ren energi og bidrag til strømnettet (Unite.AI).
Vurderingene settes etter faste terskler i regelverkets vedlegg. Energieffektivitet måles med PUE (Power Usage Effectiveness), der klasse A krever en PUE på 1,15 eller lavere, mens klasse G gjelder anlegg over 1,9. Vanneffektivitet måles med WUE (Water Usage Effectiveness), med klasse A ved 0,1 eller mindre og klasse G over 1,0 (Unite.AI).
Det sentrale grepet er at etikettene skal beregnes automatisk, én gang i året, ut fra indikatorer operatørene allerede rapporterer under rapporteringsordningen innført i 2024. Kommisjonen hevder at dette ikke skaper noe ekstra administrativt byrde. Databasen har vært i drift siden september 2024, med rapportering gjennomført i 2024 og 2025 (Unite.AI).
Hvem det gjelder
Ordningen er obligatorisk for datasentre med installert IT-effekt over 500 kW. For mindre anlegg og for datasentre som ennå ikke er i drift, er deltakelsen frivillig – kommende anlegg kan rapportere de verdiene de er designet eller forventet å oppnå etter to kalenderår i drift. Datasentre som utelukkende betjener en medlemsstats forsvar og sivile beredskap, er fritatt fra rapporteringsplikten (Unite.AI).
Hvorfor nå
Forslaget kommer midt i EUs satsing på å tredoble kapasiteten til datasentre over de neste sju årene, i jakten på å ta igjen USA og Kina innen kunstig intelligens (AFP via TechXplore).
Tallene bak ambisjonen er betydelige. Ifølge kommisjonens egne anslag skal installert kapasitet vokse fra rundt 12 GW i 2025 til 28 GW innen 2030, dels drevet av utbredelsen av KI og akselerert databehandling (ForkLog). Strømforbruket anslås å øke fra rundt 68 TWh i 2024 til 114 TWh i 2030 – over 3 % av EUs totale etterspørsel (Anadolu Agency). Det bør bemerkes at disse fremskrivningene stammer fra kommisjonens eget materiell og ikke er uavhengig bekreftet; kildene er dessuten inkonsekvente om hvor tallene egentlig kommer fra.
Visepresident Teresa Ribera rammet inn balansegangen da forslaget ble lansert: «Å tredoble kapasiteten til datasentrene våre kan ikke bety å tredoble presset på nettene våre, vannet vårt og strømregningene våre» (Unite.AI). Kommisjonen peker også på mulighetene: Gjenbruk av rundt halvparten av spillvarmen fra europeiske datasentre kunne dekke oppvarmingsbehovet til fire millioner husholdninger, ifølge kommisjonens anslag (Anadolu).
Hullet i grunnlaget
Ordningens svakeste punkt er dokumentert av kommisjonen selv. En rapport som følger med forslaget, innrømmer at etterlevelsen av de eksisterende rapporteringsreglene er lav: Bare 36 % av datasentrene i EU offentliggjør de påkrevde tallene (POLITICO).
Det skaper en åpenbar spenning: En etikett som genereres automatisk fra rapporteringsdata, er bare så god som dataene den bygger på. Hvorfor etterlevelsen er så lav, og hvordan kommisjonen tenker å håndtere gapet, er foreløpig uavklart i det tilgjengelige kildematerialet.
Motstand og neste steg
Bransjen har organisert motstand. European Data Center Association (EUDCA) advarte i april om at kravene ville drepe investeringer, og i juni insisterte organisasjonen på at EU må prioritere KI-ambisjonene fremfor klimamålene (POLITICO).
Energikommissær Dan Jørgensen har samtidig signalisert at minimumskrav til ytelse vil komme senere, og at de vil «sette mer press på dem som ikke frivillig ønsker å være like bærekraftige som vi ønsker at de skal være», sa han i intervju med POLITICO.
Fremdriftsplanen er tett. Parlamentet og Rådet har nå to måneder til å vurdere det delegerte regelverket – de kan si nei, men ikke endre det. Det delegerte regelverket trer ikke i kraft før det har ligget 20 dager etter publisering i Den europeiske unions tidende, forutsatt at ingen reiser innvendinger. Høringen om obligatoriske minimumskrav stenger 14. desember 2026, og lovforslag er planlagt i andre kvartal 2027. En evaluering av ordningen skal foreligge innen utgangen av 2028 (Anadolu, ForkLog).
Det åpne spørsmålet
Det er verdt å understreke at dette fortsatt er et delegert regelverk under høring – ikke vedtatt lovgivning. Om Parlamentet eller Rådet vil reise innvendinger, er foreløpig ukjent. Men det politiske rammeverket er tydelig: EU bruker frivillig transparens som forberedelse til bindende krav, akkurat mens kapasitetseksplosjonen øker presset på både strømnett og vannressurser. Spørsmålet de neste månedene kan bli om en etikett bygget på data som knapt to av fem operatører leverer, tåler å bli omgjort fra informativ merking til regelverk med konsekvenser.