EU-merking av datasentre: A–G-etikett, men ingen grenser for strøm eller vann
Merkningen stiller ingen grenser for strøm- eller vannbruk — men er tenkt som åpningstrekket mot bindende minstekrav som Kommisjonen vil legge fram våren 2027. Tidsvinduet er trangt: medlemslandene og Europaparlamentet har to måneder til å motsi seg ordningen, og bransjen kjemper den allerede.
Hva Kommisjonen har foreslått
Mandag 21. september 2026 la Europakommisjonen fram et delegert regelverk som krever at datasentre i Europa oppgir hvor effektivt de bruker energi og vann. Ordningen gjelder anlegg med en kapasitet på 500 kW eller mer, ifølge Reuters; etter POLITICO er merkingen valgfri for mindre anlegg. Vurderingen skjer på en skala fra A til G — for energieffektivitet, vannbruk og andel ren kraft — modellert etter EUs kjente merkeordning for hvitevarer, skriver POLITICO.
Reglene skal gjelde fra august 2027. Euronews oppgir 15. august 2027 som forventet dato for ikrafttredelse og generering av de første bærekraftsetikettene — forutsatt at ingen motsier ordningen i objeksjonsperioden.
Rekkevidden er snevrere enn ordningen kan høres ut som. Den pålegger ingen grenser for energi- eller vannbruk, og den krever ikke at datasentre oppgir totalt strømforbruk, skriver Reuters. Det som derimot skal offentliggjøres, er vannbruk relativt til lokalt vannstress, og tjenester anleggene yter mot lokal energiforsyning — som gjenbruk av spillvarme.
Slik virker ordningen
Etiketten genereres automatisk én gang i året ut fra tall selskapene allerede er pålagt å rapportere etter EUs regelverk om energieffektivitet, opplyser POLITICO. Det er et bevisst design: Kommisjonen bygger et synlig, lettopplevlig rangeringssystem på toppen av et rapporteringsplikt-regime som allerede finnes — i stedet for å innføre et helt nytt rapporteringsspor.
Juridisk er dette en delegert forordning som kan tre i kraft uten at medlemslandene og Europaparlamentet må godkjenne den. Både nasjonale regjeringer og parlamentet har derimot to måneder på å motsi seg den; gjør ingen det, trer reglene i kraft. Det gjør objeksjonsfristen til det umiddelbare politiske omdreiningspunktet.
Konteksten: rask vekst i strømbruk og kapasitet
Vekstgrunnlaget er konkret, men kildene måler det ulikt. Datasentre står i dag for rundt 2,5 prosent av EUs strømforbruk, opplyste EU i en rapport i juni, ifølge Reuters. Kapasiteten er ventet å mer enn doble seg innen 2030, fra 12 GW i fjor til 28 GW, skriver Reuters med samme rapport som kilde.
Euronews legger fram et annet, men ikke motsigende, mål: Datasentre i EU brukte anslagsvis 70 TWh strøm i 2024, og forbruket er anslått å nå 115 TWh innen 2030 — nok til å forsyne omtrent 32,9 millioner europeiske hjem i et helt år. Tallene peker uavhengig av målemetode i samme retning: raskt økende ressursbruk, som er utgangspunktet for merkeordningen.
Etiketten som åpningstrekk
Energikommissær Dan Jørgensen rammer inn ordningen som et åpenhetsinstrument med oppfølgende tiltak. «Dette vil gi mye transparanse og forhåpentligvis gi disse datasentrene incitamenter til å være så bærekraftige som mulig», sa Jørgensen i et intervju med POLITICO i forkant av presentasjonen.
Ifølge POLITICO er det nettopp det poenget: merkingen er beskrevet som første steg i å presse teknologigigantene mot EUs klimamål. «Men senere kommer vi også til å innføre minstekrav til ytelse, som selvsagt vil sette mer press på dem som kanskje ikke frivillig ønsker å være like bærekraftige som vi vil ha dem», la Jørgensen til. Kravene skal etter planen legges fram våren 2027, rettet mot nybygde eller ombygde datasentre. Det er altså disse kravene — ikke etiketten i seg selv — som reelt vil kunne begrense hvordan anleggene bygges og drives. Tidslinjen er tett: først minstekravforslaget våren 2027, deretter etiketten i kraft i august samme år.
Ifølge POLITICO vil ordningen bli den mest omfattende merkeordningen for datasentre i verden. Australia og Singapore har allerede ordninger som rangerer datasentrenes energieffektivitet, men EUs etikett skal i tillegg dekke vannforbruk, hvor ren strømmen er, og om spillvarmen gjenbrukes.
Bransjen motsetter seg
Motstanden er allerede organisert. Den europeiske bransjeorganisasjonen European Data Center Association advarte i april om at kravene ville drepe investeringer, og insisterte i juni på at EUs AI-ambisjoner må prioriteres fremfor klimamålene, skriver POLITICO. Euronews rapporterer i tillegg at den underliggende EU-loven som tvinger datasentre til å oppgi energibruken sin, utfordres av Big Techs lobbyister. Statusen og styrken i denne motkampanjen lar seg ikke verifisere videre ut fra den tilgjengelige dekningen — men ordningen er foreløpig ikke sikret lov: objeksjonsvinduet står åpent.
Svake punktet: rapporteringspliktene følges dårlig
Det tydeligste svakhetstegnet ligger i Kommisjonens eget grunnlagsdokument. Etiketten skal genereres automatisk av tall selskaper allerede må rapportere — men en rapport som følger forslaget, innrømmer at etterlevelsen av de eksisterende rapporteringsreglene er lav: Bare 36 prosent av anleggene i EU oppgir de påkrevde dataene, opplyser POLITICO.
Det etterlater et konkret, åpent teknisk spørsmål: Hvis nær to tredjedeler av anleggene i dag ikke rapporterer pliktig data, er det uavklart hvor raskt og pålitelig systemet kan generere meningsfulle A–G-etiketter for hele sektoren når ordningen trer i kraft. Hvorvidt Kommisjonen samtidig vil styrke håndhevingen av rapporteringsplikten, er ikke avklart.
Hva som kommer
Tre ting bør følges i tiden framover. For det første objeksjonsvinduet: medlemslandene og Europaparlamentet har to måneder fra 21. september til å motsi seg reglene, ellers trer de i kraft. For det andre våren 2027, når Kommisjonen ifølge Jørgensen skal legge fram minstekrav til ytelse for nye eller ombygde datasentre — det er her den faktiske regulatoriske tyngden ligger. For det tredje spørsmålet om hvordan anlegg under 500 kW håndteres: Reuters angir en terskel på 500 kW, mens POLITICO beskriver etiketten som valgfri for mindre anlegg — den presise behandlingen av disse anleggene er ikke endelig avklart.
Samlet sett er dette en åpningsfase, ikke et resultat. Ordningen gir synlighet, ikke grenser — men den setter tidsaksen for den bindende fasen som følger, og rammen for en bransje som allerede kjemper både ordningen og loven den bygger på.