Europeiske AI-selskaper kaller USA-oppfordringen om bremsing for ren egeninteresse

Europeiske AI-selskaper kaller USA-oppfordringen om bremsing for ren egeninteresse

Da Anthropic-sjef Dario Amodei oppfordret bransjen til å sakke ned, fikk han et nei – ikke fra risikoblinde teknologioptimister, men fra europeiske AI-selskaper og ministre som mener oppfordringen er en kalkulert måte å låse amerikansk dominans på plass.

Hva Amodei faktisk foreslo

I en nettessay, slik den er gjengitt av Reuters og BBC, oppfordret Dario Amodei de avanserte AI-utviklerne til å redusere farten på forbedringen av modellkapasiteter og ba om en antitrust-unntaksordning som skulle la de ledende utviklerne samarbeide om sikkerhetstiltak. Bakgrunnen var forskernes advarsler om farene ved AI, inkludert at teknologien «kunne utslette menneskeheten», skriver Reuters.

BBC påpeker en spenning i Amodeis budskap: Han ba om tregere og bedre overvåket utvikling, men sa samtidig at tiltakene ikke skulle ofre kommersiell fordel. Det er nettopp denne kombinasjonen – sikkerhetsretorikk kombinert med bevaring av konkurransefortrinn – som europeerne reagerer på. BBC bemerker også at noen allerede har stilt spørsmål ved motivasjonen bak oppfordringen.

Nei fra selskapene

Ifølge Reuters, som rapporterte saken 18. september 2026, har det franske AI-selskapet Mistral og andre anklaget amerikanske konkurrenter for å bruke sikkerhetsbekymringer til å befeste dominansen sin – nettopp mens Europa strever med å ta igjen forspranget.

Mistral gikk hardt ut i en uttalelse gjengitt av Reuters:

«Noen etablerte aktører bruker dette øyeblikket til å konsolidere markedsposisjonen sin, og presser på for regulering utformet til å favorisere dem fremfor konkurrentene», skrev selskapet.

Raphael Auphan, COO i sveitsiske Proton, var enda mer kompromissløs da han snakket på et teknologiarrangement i Paris onsdag: «Jeg tror dette er fullstendig egeninteresse», sa han ifølge Reuters. «De vil bare bevare en dimensjon av avhengighet av tjenestene sine.»

Også det tyske AI-miljøet svarer med motstand. Ben Brooks ved Black Forest Labs advarte ifølge Reuters mot å håndheve et gap mellom de store laboratoriene og nye aktører «på grunnlag av vilkårlige terskler», noe han mente «vil dempe åpen innovasjon ved eller nær fronten».

Myndigheter og akademia sier også nei

Kritikken kommer ikke bare fra bransjen. Frankrikes finansminister Roland Lescure sa til Reuters:

«Å få alle bak dem til å sakke ned slik at de kan holde seg i første posisjon – jeg kan tydelig se egeninteressen deres.»

Tysklands digitaliseringsdepartement mener det er urealistisk å stanse AI-utviklingen gitt Europas behov for digital suverenitet, skriver Reuters. Daniel Abbou, leder av Tysklands AI-bransjeforening, mener Europa først og fremst bør fokusere på å lukke det teknologiske gapet.

Fra akademia kommer en enda mer direkte diagnose. Kristian Kersting, professor i AI ved TU Darmstadt, kaller Amodeis forslag for «regulatorisk kapring» – altså at bransjen forsøker å forme regelverket i sin egen favør.

Det delte bildet i USA

Sam Altman (OpenAI) og Elon Musk (xAI) har ifølge Reuters også advart om risikoene ved stadig kraftigere AI-systemer og uttrykt enighet om behovet for å styre tempoet i utviklingen. Men samtidig har USAs president Donald Trump avfeid frykt for AI-sikkerhet som en «bløff» og kritisert oppfordringene om flere sikkerhetsguards, ifølge BBC. I innlegg på sosiale medier framstilte han ifølge BBCs gjengivelse sikkerhetsdebatten som en konspirasjon som i praksis kommer Kina til gode.

Det gir et delt transatlantisk landskap: Amerikanske labber ber om internasjonal koordinering og nedbremsing, mens den amerikanske presidenten avviser hele problemstillingen – og europeiske selskaper og myndigheter, som ofte regnes som regelverkvennlige, motsetter seg nå nettopp det.

Hva det betyr for AI-styring på tvers av landegrensene

Utfallet av denne uenigheten kan få mye å si for hvorvidt det overhodet er mulig å koordinere utviklingen av grense-AI på tvers av landegrensene. Hvis de ledende amerikanske labbene ikke klarer å overbevise europeerne om at nedbremsing ikke bare tjener dem selv, blir utfordringen å finne styringsmodeller som tar hensyn til konkurranseforholdet mellom regioner – noe ingen har lykkes med så langt.

Statusen til den foreslåtte antitrust-unntaksordningen, og om EU endrer gjennomføringen av sin AI-forordning som svar på debatten, forblir uklart i det tilgjengelige kildematerialet. I det dokumenterte motargumentet ligger det imidlertid en tydelig prioritering fra flere europeiske aktører: Tysklands digitaliseringsdepartement og bransjeforeningsleder Abbou peker begge på at det teknologiske gapet må lukkes før noe annet.

Kilder: Reuters via Charlotte Observer, BBC via MSN