Google og Blue Origin signerer oppskytingsavtale om TPU-satellitter i solsynkron bane

Google og Blue Origin har signert en avtale om at New Glenn-raketten skal sende Project Suncatcher-satellitter med Google-TPUer i bane i første kvartal 2029 — prosjektets første dedikerte tungløft-oppsending, to år etter at prototypen ble…

Arkivfoto: File photo: Giant Android robot at the Googleplex, Mountain View, California.
Arkivfoto: secretlondon123, CC BY-SA 2.0 · kilde Bearbeidelsen er lisensiert under CC BY-SA 2.0.

Google og Blue Origin signerer oppskytingsavtale om TPU-satellitter i solsynkron bane

Google og Blue Origin har signert en avtale om at New Glenn-raketten skal sende Project Suncatcher-satellitter med Google-TPUer i bane i første kvartal 2029 — prosjektets første dedikerte tungløft-oppsending, to år etter at prototypen ble skutt opp med Falcon 9.

Google og Blue Origin kunngjorde torsdag 19. november 2026 at de har inngått en avtale om oppskytingstjenester: Blue Origins New Glenn-rakett skal frakte satellitter utstyrt med Googles Tensor Processing Units (TPUer) til bane i første kvartal 2029 (The Verge). Det handler om Project Suncatcher, Googles forsøk på å plassere AI-beregning i verdensrommet. Google selv kunngjorde partnerskapet i et blogginnlegg om sitt «første tunløft-oppsending» for prosjektet (letsdatascience).

Hva avtalen innebærer

Etter selskapenes egen beskrivelse blir dette Project Suncatchers «first dedicated heavy-lift launch» — den første dedikerte tunløft-oppsendingen, i motsetning til prototypen som fløy som del av en delt oppskyting. Satellittene skal plasseres i solsynkron bane, og selskapene sier hver satellitt vil ha «computing capacity at roughly the scale of a data center rack» — beregningskapasitet i omtrent rack-skala (The Verge). Det er en selskapspåstand, ikke en uavhengig verifisert spesifikasjon.

Jordan Charles, seniorvisepresident for New Glenn hos Blue Origin, sier at raketters «heavy-lift capacity and large payload volume give customers the flexibility to bring new capabilities to orbit» — tunløftkapasiteten og det store lastevolumet gir kundene fleksibilitet til å bringe nye funksjoner til bane (Unite.AI).

Hvor mange satellitter oppskytingen omfatter, hva kontrakten er verdt, og hvilken banehøyde det er snakk om, er ikke oppgitt i noe av det tilgjengelige kildematerialet.

Hva prosjektet har oppnådd så langt

Milepællinjen starter i oktober 2026. En prototypesatellitt nådde bane 1. oktober 2026 etter å ha blitt skutt opp med en SpaceX Falcon 9 som del av en «rideshare»-oppskyting med flere andre nyttelaster (The Verge). Fartøyet bar fire TPUer, og oppgaven var å kjøre begrenset AI-inferens og å teste hvordan maskinvaren tåler de tøffe forholdene i verdensrommet (Cryptobriefing).

Per 30. oktober 2026 rapporterer Google at host- og TPU-trays er drevet opp og at tidlige maskinlæringstester pågår under kommisjonering. Den innebygde Gemma 4-modellen genererte en haiku som ble sendt til jorden — noe Google beskriver som den første AI-responsen fra en datacentersklasse-TPU i bane (Unite.AI). Haiku-detaljen er i praksis en markør for at inferansen fungerte ombord; selve testene var begrensede.

Veien videre frem til 2029

Ifølge Googles oppgitte plan består det neste av termisk stress- og strålingstesting av maskinvaren, fulgt av en planlagt milepæl i 2027: to sammenkoblede satellitter i bane (Unite.AI). Sammenkobling i bane er et nødvendig steg mot alt som ligner en distribuert beregningskonstellasjon — i et datacenter er racks koblet sammen med høyt bånd, og tilsvarende kobling mellom satellitter er en av de tekniske problemene som ennå ikke er løst.

New Glenn-oppsendingen i første kvartal 2029 er neste stor milepæl etter det. Men prosjektet er fortsatt i forskningsfase, og Google har ikke kunngjort noen tidslinje for en fullt operativ konstellasjon utover oppskytingen i 2029 (Cryptobriefing).

Energibegrunnelsen — en selskapspåstand

Hele grunnen til å plassere AI-maskinvare i bane hviler på en energiregning Google selv presentert: satellitter i lav bane har nesten kontinuerlig tilgang til sollys og kan ifølge Google generere opptil åtte ganger mer solkraft enn tilsvarende installasjon på jorden (Unite.AI). Dette er prosjektets energimessige rasjonal, men det er en selskapsberegning som ennå ikke er uavhengig bekreftet — og den sier ingenting om kostnadene ved å få maskinvaren dit opp eller om strålings- og termiskslitasjen som kreves for å holde den i drift.

Hva som fortsatt er uavklart

Flere sentrale spørsmål mangler svar i det offentlige materialet:

  • Skala. Antall satellitter i 2029-oppskytingen, kontraktsverdien og banehøyden er ikke offentliggjort. Rack-skala-påstanden per satellitt er selskapenes egen karakterisering.
  • Tidslinjen. En oppskytingsvindu over to år frem i tid er aspirativ. New Glenn har ennå ingen lang dokumentert oppskytingsfrekvens, og ingen kontraktsstraffer eller backup-arrangementer er kjent. At det er «første dedikerte tunløft-oppsending» for prosjektet, gjør avhengigheten av én rakett og én leverandør tydelig.
  • Operativ fase. Det finnes ingen kunngjort tidslinje for en faktisk operativ konstellasjon. Mellom 2029-oppskytingen og et scenario der beregning faktisk leveres fra bane, ligger termisk- og strålingstesting, satellitt-sammenkobling og uavklarte spørsmål om vedlikehold og levetid.

Selskapene presenterer prosjektet som et skritt mot rombasert AI-beregning. Hvordan det måler seg mot jordbaserte datacenter i kostnad, pålitelighet og faktisk levert beregning, er ikke dokumentert av noe i det tilgjengelige kildematerialet — det er nettopp det de neste testene i bane skal gi data om.

Få de viktigste AI-nyhetene i innboksen

Nyheter, analyser og verktøy samlet for deg.