Greg Lui tiltalt: skal ha smuglet A100- og H100-brikker for 300 millioner dollar til Kina
Den føderale tiltalen mot den 38 år gamle california-gründeren Greg Lui viser konkret hvordan eksportkontrollerte NVIDIA-brikker angivelig ble kjøpt i USA, sendt via Malaysia og Singapore og videre til Kina. Samtidig hevder tjenestemenn overfor Bloomberg at NVIDIA overså urealistiske leveransetall – noe selskapet avviser.
I starten av oktober 2026 kunngjorde Justisdepartementet at Greg Lui, 38 år, også kjent som «Yiu Kong Lui», fra San Gabriel i California er arrestert og tiltalt for å ha smuglet GPU-servere verdt over 300 millioner dollar til Kina, i strid med USAs eksportlover. Den føderale grand juryen returnerte tiltalen 29. september, og første rettsmøte var satt til fredag 3. oktober i US District Court i sentrum av Los Angeles, ifølge DOJ-pressemeldingen som Edhat gjengir. Fox News viste bilder av den føderale pågripelsen utenfor selskapet hans, Earthmade Computers i San Gabriel.
Saken får ekstra vekt fordi den landet samtidig med at Bloomberg publiserte en større reportasje – 1.–2. oktober, ifølge Northeast Times – der tjenestemenn og bransjekritikere hevder at NVIDIA burde fanget opp varselsignaler som urealistisk store chip-leveranser til Sørøst-Asia. Tiltalen mot Lui viser mekanismen i én angivelig smuglingskanal. Bloomberg-dekningen peker på det myndighetene mener er et systemisk problem.
Hva Lui er tiltalt for
Lui er tiltalt i tre punkter, ifølge DOJ-teksten Edhat gjengir: én teller for konspirasjon for å krenke Export Control Reform Act og Export Administration Regulations, én teller for utgående smugling, og én teller for konspirasjon for hvitvasking.
Tiltalen beskriver Lui som eier av Earthmade Computer Inc., et privat eid teknologiselskap i City of Industry i California. Ifølge anklagene ble selskapet brukt som innkjøpskanal: Earthmade kjøpte eksportkontrollerte varer, sendte dem til Malaysia og Singapore, og varene skal deretter være videreeksportert til Kina. I perioden januar til oktober 2024 skal Earthmade ha mottatt over 176 millioner dollar fra to Malaysia-baserte fraktselskaper som del av ordningen.
Serverne skal ha inneholdt NVIDIAs A100- og H100-acceleratorer samt grafikkort av typene PNY GeForce RTX 4090 og GeForce RTX 5090, skriver The Register med henvisning til rettsdokumenter. Alle de nevnte brikketypene er eksportkontrollerte i den grad at de skal ha inngått i en ordning tiltalt for brudd på eksportregelverket.
Hvor lenge skal ordningen ha pågått?
Her er kildene ikke samstemte, og det bør leses nøye. Tiltalepunktene slik DOJ og Edhat beskriver dem, vektlegger løpsdata fra januar til oktober 2024. The Register viser imidlertid til rettsdokumenter der ordningen angivelig begynte i eller rundt oktober 2023 og skal ha pågått til minst 12. august 2026. Forskjellen kan handle om at ulike deler av materialet dekker ulike perioder, men kildematerialet gir ikke grunnlag for å slå dette fast. Det som står helt klart, er at alle beskrivelsene av Ludas handlinger er anklager i en tiltal – han er ikke dømt, og det er uavklart om han har advokat.
Det bredere bildet: 115 000 brikker og OBON-saken
Kritikken av NVIDIA hviler på Bloombergs rapportering, gjengitt via Engadget/Yahoo, og den er betydelig mer omfattende enn Lui-tiltalen alene. Bloomberg skal ha fått opplyst at operatører i Vest-Kina bygger dusinvis av datasentre som kan huse 115 000 restriksjonsbelagte NVIDIA-prosessorer, og at amerikanske tjenestemenn ifølge Bloombergs kilder tror Kina allerede har smuglet minst så mange brikker. Dette tallet er altså attribuert til kilder, ikke uavhengig verifisert.
Tjenestemenn peker også på en relatert sak rundt Super Micro og et Bangkok-basert selskap omtalt som OBON: omtrent 2,5 milliarder dollar i AI-servere solgt til selskapet skal ifølge anklagene ha endt i Kina, og konspirantene skal blant annet ha brukt en hårføner til å flytte serienummerklistremerker til attrapp-servere. Det kritiske punktet for NVIDIAs del, slik tjenestemenn framstiller det i Engadgets gjengivelse av Bloomberg, er at selskapet burde ha lagt merke til at OBON ikke hadde den fysiske kapasiteten – rundt 100 megawatt datasenterkapasitet – til å huse det antallet servere selskapet kjøpte.
Tidligere leder for AI-politikk i Utenriksdepartementet, Daniel Remler, formulerte skepsisen slik, sitert i Engadget/Yahoo: «Jeg har aldri følt at vi fikk et rettfram svar på hvordan det er mulig at så mange brikker går til Sørøst-Asia-regionen hvis de ikke betjener kunder i Kina.»
NVIDIAs svar
NVIDIA avviser framstillingen, og selskapet har aldri vært anklaget for å ha bistått smugling. Ifølge Engadget sier selskapet at det har fulgt regelverket, og en talsperson sier: «En oppstartsbedrifts vekstplan i et vennligsinnet land er en mulighet for Amerika, ikke et ‘rødt flagg’ å frykte.»
Det er kjernen i motsetningen: Hvor tjenestemenn ser urealistiske leveransetall til Sørøst-Asia som et signal om omdirigering, ser NVIDIA vekstplaner hos kunder i vennlige land som legitime og ønskelige. Hvor grensen går mellom en forretningsmulighet og et varsel som bør undersøkes, er fortsatt uavklart – og det er ikke framkommet dokumentasjon for at NVIDIA burde eller kunne ha stoppet konkrete leveranser i Lui-saken.
Den offisielle rammen
Justisdepartementet rammer inn saken som et sikkerhetsspørsmål. John A. Eisenberg, assisterende riksadvokat for nasjonal sikkerhet, sier ifølge The Register at AI er epokens definerende teknologi, og at National Security Division vil «beskytte den amerikanske fordelen i brikkene som driver denne teknologien, et produkt av vår enestående innovasjon og harde arbeid, mot ulovlig omadressering fra våre økonomiske og militære motstandere».
Budskapet er at håndhevelsen av eksportkontrollen rundt AI-brikker er blitt en prioritert oppgave for føderale påtalemyndigheter – og Lui-tiltalen er et eksempel på verktøykassen: eksportkontroll-lovbrudd, smugling og hvitvasking i kombinasjon.
Hva som fortsatt er uavklart
Mye står igjen. Alle beskrivelsene av Ludas angivelige ordning er påstander i en tiltal som ennå ikke er prøvd i retten. Kritikken av NVIDIA hviler på navngitte og unavngitte kilder via Bloomberg og sekundære gjengivelser, og selskapet bestrider at det overså noe. Tallet på 115 000 smuglede prosessorer og påstandene i OBON-saken er attribuert rapportering, ikke konstaterte fakta. Og tidsrammen for selve ordningen – 2023–2024 etter DOJ-gjengivelsen, potensielt frem til august 2026 etter rettsdokumentene The Register viser til – er ikke avklart i det tilgjengelige materialet.
Det som er sikkert, er kronologien: Tiltalen ble returnert 29. september, arrestasjonen ble kunngjort 1. oktober, rettsmøtet var satt til 3. oktober, og Bloomberg-dekningen kom 1.–2. oktober. Saken er i bevegelse, og både påtalemyndighetene og NVIDIA har sterke interesser i hvordan den rammes: som en isolert tiltale mot én gründer, eller som bevis på at en av verdens ledende chip-leverandører har et blindfelt i eksportkontrollen.