Lagarde: Europa har ikke råd til å glippe AI-revolusjonen
ECB-presidenten advarte i Genève om at Europas etterkrigsvekstmodell eroderer, og at kontinentet — som i stor grad glippet dotcom-bølgen — ikke kan gjenta erfaringen i AI-æraen.
Lagarde: Europa har ikke råd til å glippe AI-revolusjonen
ECB-presidenten advarte i Genève om at Europas etterkrigsvekstmodell eroderer, og at kontinentet — som i stor grad glippet dotcom-bølgen — ikke kan gjenta erfaringen i AI-æraen. Samtidig peker ECB-analytikere på en annen sårbarhet: 440 milliarder euro av europeiske husholdningers penger ligger i amerikanske teknologiaksjer.
Vekstmodellen som eroderer
ECB-president Christine Lagarde advarte onsdag 19. august om at Europas vekstmodell eroderer, og at den er «lite sannsynlig til å vende tilbake til formen vi en gang kjente». Kontinentet har, ifølge Lagarde, ikke råd til å glippe AI-revolusjonen slik det gjorde med den første digitale bølgen. Talen ble holdt under Verdens økonomiske forums International Business Council i Genève, og sitatene er gjengitt av CNBC (fa2e9818-8d75-485e-a697-92ec0cce8a8c).
Ifølge CNBCs gjengivelse beskrev Lagarde Europas etterkrigsvekstmodell som «eroderende». Hun pekte på tre pilarer som europeisk vekst har hvilt på: utvidende global handel, produksjon støttet av tilgang til billig energi, og «a stable, rules-based global order, underpinned by a U.S. security umbrella». Alle tre pilarene svekkes i dag, sa hun.
Kjernebudskapet var imidlertid AI-sammenligningen: «Europa glippet i stor grad den første digitale revolusjonen, ettersom kommersielle gevinster fra spredningen av informasjons- og kommunikasjonsteknologier ble fanget opp uforholdsmessig andre steder. Vi har ikke råd til å gjenta den erfaringen med kunstig intelligens, den andre digitale revolusjonen,» sa Lagarde ifølge CNBC. Sitatene er oversatt fra Lagardes engelske uttalelser, slik de er dokumentert gjennom CNBCs gjengivelse.
Oppmuntrende tegn — men et åpent spørsmål
Lagarde var ikke ren pessimist. Hun pekte på «oppmuntrende tegn» på at europeiske selskaper investerer i AI, men understreket at det gjenstår et åpent spørsmål: «om Europa kan skape vilkårene for at investeringene sprer seg og skaleres» (fa2e9818-8d75-485e-a697-92ec0cce8a8c). Det er altså ikke mangelen på investeringer som bekymrer mest, men spørsmålet om Europa kan bygge strukturene som gjør dem til bredbasert konkurransekraft.
Et atskilt motiv: eksponering mot en amerikansk AI-korreksjon
Dager før talen, i et blogginnlegg rapportert 17. august, advarte ECB-analytikere om et annet, finansielt risikomotiv. Europeiske husholdninger har 440 milliarder euro (rundt 380 milliarder pund) investert i amerikanske teknologiaksjer, hovedsakelig gjennom indeksfond. En kraftig kursnedgang i amerikanske aksjemarkeder kunne derfor bli svært smertefullt for kontinentet (fd551a8f-fd13-405d-9a18-6e10e2c69aa7).
Analytikerne skrev ifølge The Telegraph via AOL: «The effects of a US correction could extend beyond financial markets to euro area sentiment, financing conditions and hiring. A US AI fallout would not remain a US problem.»
Det er verdt å holde de to dokumentene fra hverandre: Genève-talen handler om Europas langsiktige konkurransekraft og vekstmodell, mens ECB-blogginnlegget handler om eurosonens finansielle sårbarhet overfor en mulig amerikansk AI-kurskorreksjon. De peker i samme retning, men er ikke ett argument. Begge kildene er sekundære gjengivelser, og sitatene kan derfor kun tilskrives gjennom henholdsvis CNBC og The Telegraph via AOL.
Samme tema, ny inngang
AIMag har tidligere dekket Lagardes advarsel om at Europa risikerer å bli avskåren fra AI, i en egen artikkel om Wien-talen. Den advarselen er ikke dokumentert i kildene bak denne saken. Genève-talen, dokumentert gjennom CNBCs gjengivelse, er en ny og relatert inngang til samme tema — men med et bredere perspektiv om en hel økonomisk modell som svekkes, ikke bare den teknologiske avhengigheten.