Matematikken møter OpenAIs «mathocalypse»: retraksjoner og boikott
Verifiseringen av innholdet har knapt begynt, og uenigheten om tallene i utgivelsen – 372 eller 377 problemer, 25 eller 28 Fields-medaljevinnere – er fortsatt uavklart.
Det som faktisk skjedde
- oktober 2026 ga OpenAI ut 722 artikler som omhandler 372 uløste problemer – fra algebra og geometri til teoretisk informatikk. Materialet er i hovedsak produsert av en uutgitt KI-modell og ble lagt ut i et GitHub-repositorium med over 700 filer (The Conversation, Moneycontrol). Matematikkbloggen Proofs and Prompts har samlet over 100 svar fra forskere (The Decoder).
Reaksjonene har vært raske. Utløsningen er blitt beskrevet som alt fra et «drop» og et «dump» til «teppebombing» og «mathocalypse», og ifølge The Conversation har den sendt sjokkbølger gjennom fagmiljøet. Flere artikler er allerede trukket tilbake eller korrigert.
Tallene varierer mellom kildene: The Conversation oppgir 372 problemer, mens Moneycontrol skriver 377. Avviket kan ikke avklares med tilgjengelig kildegrunnlag.
Hva er hevdet – og hva er verifisert?
Noen av artiklene hevder fremskritt mot Riemann-hypotesen og Birch–Swinnerton-Dyer-formodningen, to av de mest berømte uløste problemene i matematikken. Men ifølge matematikeren Álvaro Lozano-Robledo, sitert av The Decoder, lyktes OpenAI bare med en svakere variant av Riemann-hypotesen: «quasi-RH er kjempestort! Men det er ikke RH.»
I september annonserte OpenAI en tilsynelatende løsning på ett av de sju Millennium-prisproblemene, Navier–Stokes-ligningene (The New York Times). Ifølge avisen inneholdt oktober-utgivelsen ingen nye bevis for Millennium-prisproblemer – bare tilsynelatende fremskritt på noen av de fortsatt uløste.
Vurderingsarbeidet er i beste fall i startfasen. Noen artikler er trukket, andre har blitt kritisert for å være vanskelige å lese, men flere eksperter sier ifølge The Decoder at de er imponert over resultatene. Mer enn tre dusin matematikere The Verge har snakket med, er enige om at det kan ta år å forstå hva OpenAI faktisk har levert (The Verge).
Lean – et delvis sikkerhetsnett
Mange av manuskriptene inneholder formaliseringer i Lean, et programmeringsspråk og bevissystem som gjør det mulig å verifisere resultater maskinelt. Men formaliseringene er ujevnt spredd gjennom materialet, og flere matematikere har klaget over manglende formalisering. Ifølge The Verge krever også Lean-verifiserte resultater ytterligere kontroll.
Tilliten til Lean som verktøy er heller ikke ukritisk. Sommeren 2026 avdekket systemet flere lydhetsfeil etter hverandre, en periode som ifølge 36kr kalles «sommeren med Leans lydhetsfeil» i miljøet.
Fagmiljøet reagerer – fra sjokk til boikott
Terence Tao beskriver blandede følelser: KI-bevisene ser ut til å «introdusere smarte nye ideer som vil være fruktbare når de er fordøyd», skriver han ifølge The Decoder. Men han er også «dypt frustrert» over fraværet av mennesker som kan diskutere arbeidet, presentere det eller undervise studenter i det. Ifølge 36kr har Tao vært med på å undertegne erklæringen «The Serious Misalignment of Artificial Intelligence in Mathematics», og Human Mathematics Association, som ledes av ham, har utstedt en uttalelse som oppfordrer til å stoppe samarbeidet med OpenAI.
Ben Green forteller ifølge The Decoder at utgivelsen løste rundt tre fjerdedeler av målene i et prestisjefylt europeisk forskningsstipend han fikk så sent som i juni. Fields-medaljevinner Peter Scholze oppfordrer til tålmodighet: «Vi bør huske at vi alle står sammen om dette; matematikk er et maraton, ikke en sprint; og målet er og vil alltid være menneskelig forståelse av matematikk, som uunngåelig vil ta tid» (The Decoder).
I september la 28 Fields-medaljevinnere ut en nettside kalt Math and AI med et åpent brev som anklager KI-selskaper for mål som er «alvorlig feiljustert» med matematikernes (CNET). Curtis McMullen ved Harvard skriver til CNET at utrullingen av matematisk arbeid fra frontier-KI-selskaper har skjedd «med likegyldighet overfor den dype forstyrrelsen av vårt fellesskap og dets akademiske økosystem», og at målet «ser ut til å være å øke verdsettelsen av disse selskapene koste hva det vil» (CNET). Merk at 36kr oppgir 25 Fields-medaljevinnere for initiativet, ikke 28 – et avvik som ikke kan løses med tilgjengelige kilder.
Association for Human Mathematics (AHM) har nå gått lenger og oppfordrer matematikere til å boikotte OpenAI, med begrunnelse om at selskapet bryter grunnleggende normer for vitenskapelig forskning (Moneycontrol).
OpenAIs side
OpenAI begrunner utgivelsen med at den skal «muliggjøre videre fremskritt i matematikken» (The Conversation). Selskapet sier det har opprettet en rådgivende gruppe ved Institute for Advanced Study, men har ikke forklart hvordan den skal fungere, og omtaler den bare som «et første steg» (CNET). Ifølge CNET har OpenAI ikke besvart deres henvendelser, og det foreligger ingen detaljer om hvorvidt selskapet vil dele sine mest avanserte modeller.
Det som gjenstår
Det store spørsmålet er hvor mye av dette som faktisk holder. Med retraksjoner, ujevn Lean-formalisering, kjente lydhetsfeil fra sommeren og en konsensus blant de spurte matematikerne om at forståelsen kan ta år, er ingen resultater i oktober-utgivelsen bekreftet som korrekte så langt. Det er heller ikke avklart hvor mange artikler som er trukket tilbake, eller om den rådgivende gruppen ved Institute for Advanced Study vil endre hvordan slike utgivelser skjer. Til nå er det eneste sikre at måten slikt arbeid blir publisert på, har skapt en alvorlig splittelse i fagmiljøet.