Meta hever kapex til 135–145 milliarder dollar og åpner for egenkapitalfinansiering
Selskapet deler ut én ny C-aksje per eksisterende aksje – en effektiv to-for-en-deling – slik at det kan hente egenkapital til kapex på 135–145 milliarder dollar uten å svekke Mark Zuckerbergs stemmemakt. Men aksjeklassen henter selv ingen penger.
Meta Platforms annonserte planen sammen med sine resultater for tredje kvartal 2026: en ny klasse med stemmeløse C-aksjer som skal gi selskapet et verktøy for å finansiere AI-satsingen, gjennomføre oppkjøp og belønne ansatte – uten å svekke administrerende direktør Mark Zuckerbergs kontroll. Ordningen fungerer som en effektiv to-for-en-aksjesplitt, og de nye aksjene forventes å begynne å handle i januar 2027, ifølge Reuters (MarketScreener).
De fleste kilder daterer kunngjøringen til 21. oktober 2026, da Metas kvartalsresultater ble lagt frem, mens Reuters siterer selskapet «onsdag» med datolinje 22. oktober. Differansen er ikke oppklart i kildematerialet, men det underliggende vedtaket er det samme.
Hvordan ordningen fungerer
Mekanikken er en engangsaksjeutbytte, ikke et salg. Styret har besluttet å dele ut én C-aksje for hver eksisterende A- og B-aksje, slik at antall aksjer effektivt dobles, ifølge Reuters. Selve kapitalstrukturen etableres ved at Meta endrer og restater sitt stiftelsesdokument (certificate of incorporation) for å opprette C-aksjeklassen, med en forventet ikrafttredelsesdato 19. januar 2027, skriver Lapaas Voice med henvisning til Metas Q3 2026-tall. Tidspunkt for registrerings- og utbetalingsdatoer for utbyttet er ennå ikke fastsatt.
Det avgjørende: C-aksjene gir ingen stemmer. Nye aksjeemisjoner kan dermed utvide aksjekapitalen og skape kontanter uten å fortynne stemmemakten til grunnleggeren, som sitter på klasse B-aksjer med overdrevet stemmevekt.
Hvorfor egenkapital – og hvorfor nå
Bakgrunnen er kostnaden ved AI-investeringene. Meta har hevet nedre grense for sine kapitalutgifter i 2026 fra 130 til 135 milliarder dollar, med en øvre grense på 145 milliarder dollar – tall som inkluderer avdrag på finansleieavtaler – ifølge Let's Data Science, som henviser til selskapets kunngjøring 21. oktober. Pengene skal til datasentre, brikker og beregningskapasitet.
Ifølge Reuters har Meta selv pekt på at storstilt gjeldsfinansiering kan skade kredittvurderingen, noe som gjør egenkapitalfinansiering mer attraktiv i denne skalaen. Selskapet betegner investeringene som kreves for å konkurrere innen kunstig intelligens som «enestående», gjengitt av Reuters.
Finansdirektør Susan Li knyttet ordningen direkte til AI-strategien på resultattelefonen: De nye aksjene vil «utvide finansieringsverktøyene våre og gi oss fleksibilitet til å investere bak den enestående fremdriften vi ser i alle deler av forretningen vår, drevet av AI», sa hun, ifølge The Verge.
Slik bevares Zuckerbergs kontroll
Per 1. oktober 2026 eide Zuckerberg om lag 341,2 millioner B-aksjer og 1,2 millioner A-aksjer – tilsvarende rundt 60,6 prosent av Metas stemmemakt, men bare 13,4 prosent av den økonomiske eierandelen, ifølge Reuters med henvisning til selskapets innleveringer. Ved aksjeutbyttet mottar han omtrent 342,4 millioner C-aksjer, som legges til hans økonomiske posisjon uten å endre stemmebalansen.
Metas spesialkomité har uttalt at bevaring av Zuckerbergs lederskap var et nøkkelmål med rekapitaliseringen, og at han ikke ville støtte en betydelig egenkapitalfinansiering som reduserte stemmekontrollen hans, skriver Reuters.
Markedet fulgte med
Interessen for Metas kapitalbehov var tydelig også i markedsdataene før kunngjøringen. Short-interessen i Meta-aksjen hadde økt med over 20 prosent – tilsvarende 33 millioner aksjer – siden midten av august 2026, melder CryptoBriefing med henvisning til markedsdata per 21. oktober. Spekulasjonene om en stor egenkapitalutvidelse toppet seg samme dag.
Hva som er åpent
Det viktigste forbeholdet: Aksjeklassen i seg selv henter ingen penger. Den skaper et verktøy. Ifølge Reuters forventer Meta å tilby nye aksjer «fra tid til annen», men verken størrelsen eller tidspunktet for en eventuell førsteemisjon er kjent. Verken registrerings- eller utbetalingsdatoene for aksjeutbyttet er fastsatt, og endringsprosessen i stiftelsesdokumentet gjenstår.
Det er også verdt å merke seg at alle tall og sitater her stammer fra sekundær rapportering – Reuters, The Verge, Lapaas Voice, Let's Data Science og CryptoBriefing – og ikke fra selve SEC-innleveringen eller et primærdokument fra Meta. Konklusjonene bygger derfor på disse kildenes gjengivelse av selskapets egne opplysninger.