Milei foreslår begrenset ansvar for AI-agentere og skatteinsentiver i FN-tale

Under FN-genalforsamlingen 23. september 2026 lanserte Argentinas president Javier Milei en bevisst avregulert AI-strategi: landet skal ifølge ham stå i fremste rekke for AI-frihet, og han lovet ikke å regulere teknologien forebyggende.

Illustrasjon: en åpen kjede lenke på et podie, som symbol på avregulering og begrenset ansvar for AI.
Illustrasjon
Gi artikkelen

Milei foreslår begrenset ansvar for AI-agentere og skatteinsentiver i FN-tale

Under FN-genalforsamlingen 23. september 2026 lanserte Argentinas president Javier Milei en bevisst avregulert AI-strategi: landet skal ifølge ham stå i fremste rekke for AI-frihet, og han lovet ikke å regulere teknologien forebyggende. På samme forsamling der Storbritannia kunngjorde et britisk–amerikansk AI-forsvarspartnerskap, gikk Milei motsatt vei – og la frem konkrete virkemidler som begrenset ansvar for selskaper som driver AI-agentere og skatteinsentiver.

Hva Milei sa fra talerstolen

I sin tale til FN-genalforsamlingen i New York 23. september 2026 viet Milei stor oppmerksomhet til kunstig intelligens. Ifølge UPI sa han: «Når det gjelder kunstig intelligens, vil Argentina posisjonere seg i fremste rekke for frihet.» New York Times gjengir utsagnet i svakt annen form – Argentina vil stå i fremste rekke for frihet – og legger til at Milei samtidig hevdet landets «forpliktelse til ikke å regulere AI forebyggende».

Ifølge UPI avviste Milei forebyggende regulering av teknologien og sa at Argentina vil søke å posisjonere seg som et konkurransekraftig sted for AI-utvikling. Han argumenterte med at landet har det som trengs for å delta i AI-verdikjeden: kritiske mineraler, energi og kompetent arbeidskraft.

De konkrete virkemidlene

Det er ikke bare talekunst. Ifølge UPI foreslo Milei et rammeverk som skal inneholde to hovedelementer:

  • Begrenset ansvar for selskaper som driver AI-agentere. Det ville redusere den juridiske risikoen ved å la autonome systemer operere på vegne av et selskap – et av de spørsmålene vestlige regulatorer behandler mest forsiktig.
  • Skatteinsentiver for aktører som etablerer seg i Argentina.

Utover dette har Milei ifølge NYT foreslått å opprette «ikke-menneskelige selskaper» drevet av AI-agentere – en videreføring av tankegangen om at ansvar og organisasjonsform skal tilpasses teknologien, ikke omvendt. Han jobber også for å lokke utenlandske investeringer til datasentre i Patagonia.

Alle disse punktene må leses som uttalte posisjoner. Ingen formelt fremsatt lovforslag eller vedtatt argentinsk politikk er dokumentert i kildematerialet, og ingen virksomhet har bekreftet forpliktelser til å bygge Patagonia-datasentre.

Det bredere programmet: AI i regjeringsapparatet

Mileis AI-entusiasme stopper ikke ved næringspolitikken. NYT skriver at han «iherdig legger ut AI-generert innhold på sosiale medier», og forteller om en regjeringsnær AI-generert influenser kjent som «Libertarian Lucía» som ble vurdert for en større plass i regjeringens kommunikasjon.

Da Mileis medistrateg Santiago Oría ble konfrontert med at influenseren er en fabrikasjon, avviste han bekymringen: «Det er helt ufarlig. Det er ingenting skadelig,» sa han ifølge NYT.

Innlegget må leses med forbehold: NYT-artikkelen fra 29. september 2026 er bare delvis tilgjengelig som forhåndsvisning, så dybden i avisens dekning av investorer og influenser-episoden kan ikke verifiseres utover utdragene. Men hovedpoenget står seg: Milei behandler AI ikke bare som en næring han vil tiltrekke, men som et verktøy han selv bruker i politikken.

Motstrømmen på samme forsamling

Kontrasten til øvrig vestlig retning var slående nettopp fordi den utspilte seg på samme forsamling. Ifølge Yahoo News' live-dekning (Telegraph) kunngjorde Burnham et AI-forsvarspartnerskap med USA og sa at verden måtte «gå lenger» for å sikre trygg utvikling av teknologien. NYT beskriver bakgrunnen: Mens mange vestlige ledere strever med å få kontroll på en teknologi mange frykter kan utgjøre eksistensielle trusler mot menneskeheten – og til og med teknologisjefer oppfordrer til vern – presenterer Milei Argentina som et fristed uten slike regler.

Milei knyttet også AI-spørsmålet inn i sin bredere kritikk av FN. Ifølge JURIST advarte han mot en potensiell FN-regulering av kunstig intelligens og kalte FN et «byråkratisk leviatan», med FN-responsen på covid-19 som eksempel. Budskapet var konsistent: verken internasjonale organer eller egne regulatorer skal sette bindende grenser for AI før skade er dokumentert.

Åpne spørsmål

Det finnes betydelig usikkerhet rundt hva Mileis utspill faktisk vil føre til:

  • Ingen vedtatt politikk. Rammeverket med begrenset ansvar, skatteinsentiver og ikke-menneskelige selskaper er foreløpig kun uttalte hensikter fra presidenten, ikke lovgivning. Om et slikt regelverk ville fått flertall i Argentinas kongress, er uklart.
  • Ingen bekreftede investorer. Ingen virksomhet har dokumentert forpliktet seg til datasentre i Patagonia. Foredraget er et tilbud, ikke en avtale.
  • Juridisk ukjent terreng. Selv om Argentina gjennomfører forslaget, gjenstår spørsmålet hvordan et ansvarssystem for AI-agentere vil fungere i praksis – og hvem som bærer risikoen når begrenset ansvar møter autonome systemer.

Det som likevel er tydelig, er at Argentina med dette har posisjonert seg som det mest fremtredende vestlige eksempelet på AI-avregning som aktiv forretningsstrategi – på en måte som skiller seg skarpt ut fra hovedstrømningen i samme sal.

Få de viktigste AI-nyhetene i innboksen

Nyheter, analyser og verktøy samlet for deg.