Newsom signerer «No Robo Bosses Act»: mennesker må godkjenne AI-drevne oppsigelser
Guvernør Gavin Newsom signerte «No Robo Bosses Act» (SB 947) 30. september 2026 – ifølge Times of India den første loven i en amerikansk delstat som forbyr oppsigelser og disiplinærsaker basert utelukkende på AI. Loven, som krever menneskelig gjennomgang og varsling av berørte arbeidere, trer i kraft 1. juli 2027.
Hva loven gjør
SB 947 har ifølge IT Pro tre komponenter. For det første forbys arbeidsgivere å stole utelukkende på et automatisert beslutningssystem når de sier opp eller disiplinerer arbeidere. For det andre kreves menneskelig tilsyn og verifisering når slike systemer brukes for å bistå i disse beslutningene. For det tredje skal den berørte arbeideren informeres hvis selskapet bruker automatiserte systemer i oppsigelses- eller disiplinærsaker.
Gjennomgangskravet har et konkret innhold: Den menneskelige verifisereren skal ifølge Firstpost vurdere mer enn bare systemets anbefaling, blant annet ledervurderinger, personalmapper og kollegaevalueringer. Transparensplikten innebærer at arbeidere får vite at et automatisert system er brukt, hvilke ansattdata systemet vurderte, og hvem den menneskelige kontaktpersonen som kan forklare beslutningen er.
Tvetydig terskel
Kildene beskriver gjennomgangsutløseren ulikt. Firstpost skriver at menneskelig gjennomgang kreves når AI «spiller en betydelig rolle» i beslutningen, mens Times of India, som siterer CNBs dekning, gjengir lovens standard som «primært» – altså at arbeidsgivere som primært støtter seg på AI-resultater må få en menneskelig verifiserer til å bekrefte beslutningen. Forskjellen er praktisk viktig: En «betydelig rolle»-standard fanger opp mer arbeidsgiverbruk enn en «primær»-standard. Den nøyaktige lovfestede terskelen bør verifiseres mot lovforskriften, som ikke er gjengitt i noen av de tilgjengelige kildene.
Fra veto til vedtak
Loven er en smalere gjenoppfølging av SB 7, som Newsom la ned veto mot i 2025. I veto begrunnelsen sa han ifølge IT Pro at innsatsen burde rettes mot misbruk, ikke mot å pålegge «ufokuserte varslingskrav på enhver bedrift som bruker selv de mest harmløse verktøyene». Loven var sponset av California Federation of Labor Unions, AFL-CIO, og senator Jerry McNerney introduserte den første gang i 2025 etter et vedvarende press fra fagbevegelsen, skriver Times of India.
Den smalere versjonen fikk bred politisk oppslutning: Den ble vedtatt i Forsamlingen med 53 mot 14 og i Senatet med 28 mot 10, ifølge California Employment Law Report (Anthony Zaller, 4. september 2026). Ikrafttredelsen 1. juli 2027 er nå bekreftet ved signeringen.
Hva ble kuttet fra SB 7?
Her er kildene uenige. IT Pro skriver at et varslingskrav – om å varsle ansatte når et AI-system ville påvirke arbeidet deres – ble fjernet, i tillegg til beskyttelser for gig-arbeidere. AGIRight, som oppsummerer CalMatters' dekning av guvernørens pressemelding, oppgir derimot at den signerte versjonen droppet en ankeprosess, arbeideres rett til å saksøke, og dekning av kontraktorer. De to beskrivelsene kan delvis gjenspeile samme innsnevring fra ulike vinkler, men de overlapper ikke helt. Det eksakte omfanget av forskjellen mellom SB 7 og SB 947 lar seg ikke fastslå fullt ut uten lovforskriften, og lesere bør behandle de ulike listene over kutt som delvis bekreftede.
Samme dag: en pakke med AI-lover
Newsom signerte SB 947 30. september 2026 – siste dagen i sitt beslutningsvindu – sammen med flere andre AI-relaterte arbeidslivslover, ifølge AGIRight, som siterer guvernørens pressemelding:
- SB 951: Arbeidsgivere må opplyse når en masseredusering, flytting eller oppsigelse skyldes et AI-system.
- AB 1331: Forbud mot arbeidsplassovervåkingsverktøy i bad.
- AB 1883: Forbud mot å bruke AI til å utlede arbeidstakeres emosjonelle tilstander eller samle nevral data.
Hvorfor loven betyr noe
Newsom begrunnet signeringen med henvisning til AI-systemers feilbarlighet: «Ingen arbeider skal noensinne bli sagt opp eller disiplinert av en maskin, AI eller ikke», sa han ifølge Times of India (gjengitt via CNBC). «Kunstig intelligens har potensial til å øke produktiviteten, men den har også gjort feil og feilvurderinger og vist skjevheter.»
McNerney, lovens opphavsmann, rammet det inn som et spørsmål om kontroll: «AI må forbli et verktøy kontrollert av mennesker, ikke omvendt», sa han ifølge Firstpost.
Dette er den første loven av sin art i noen amerikansk delstat, ifølge Times of Indias dekning, og den kommer etter hvert som arbeidsgivere i økende grad tar i bruk automatiserte beslutningssystemer i personalprosesser.
Håndheving og det ubesluttede
Loven håndheves av Californias arbeidsdirektør (labor commissioner), delstatens justisminister eller lokale påtalemyndigheter, ifølge IT Pro. Lignende lover er under utarbeiding i en håndfull andre delstater, noe som gjør Californias gjennomføring til en mulig mal.
Flere spørsmål forblir åpne før ikrafttredelsesdatoen:
- Terskelen for menneskelig gjennomgang: Hvorvidt loven bruker en «betydelig rolle»- eller «primært»-standard, og hvordan den i tilfelle skal tolkes i praksis, er ikke avklart i det tilgjengelige kildematerialet.
- Sanksjoner: Hvilke bøter eller andre konsekvenser brudd kan medføre, er ikke rapportert.
- Omfanget av kuttene: Som beskrevet over, avviker kildene om akkurat hva som ble fjernet fra SB 7.
- Praktisk etterlevelse: Hvordan arbeidsgivere skal dokumentere at den menneskelige verifisereren faktisk brukte tilleggsinformasjon, gjenstår å se.
Fagbevegelsen tok imot lovpakken velvillig men kalte den ufullstendig, ifølge CalMatters' dekning gjengitt av AGIRight – et tegn på at spørsmålet om kontraktorer, saksøkerett og flere beskyttelser trolig kommer tilbake i fremtidige lovforslag.
Fram mot 1. juli 2027 vil det avgjørende være hvordan arbeidsgivere tilpasser oppsigelses- og disiplineringsprosessene, og hvordan håndhevelsesmyndighetene velger å tolke lovens kjernekrav om menneskelig verifisering.