Norsk–finsk opprop for internasjonalt AI-tilsyn samler 28 land — men uten USA
En finsk–norsk initiativadresse med støtte fra 28 land og EU-kommisjonen krever obligatorisk sikkerhetstesting av grense-AI-modeller før de settes i drift, og foreslår å utforske en internasjonal institusjon for standarder og verifisering. Oppropet fikk Momentum under FNs generalforsamling — men møter direkte motstand fra Washington, og det er uklart hvem som egentlig har signert, og hva som kan gjøre kravene bindende.
Hva oppropet faktisk krever
Initiativet, kalt «A Call for Control of Frontier AI Models», er lansert av Norges statsminister Jonas Gahr Støre og Finlands president Alexander Stubb. Ifølge MLex, som siterer den offisielle erklæringen 29. september 2026, er oppropet støttet av ledere fra 28 land og Europakommisjonen, og stiller konkrete krav:
- Obligatorisk testing før utrulling og uavhengig evaluering av grense-AI-modeller — altså at selskapene ikke selv avgjør om og hvordan modellene testes.
- Tilstrekkelig tilgang for evalueringsaktørene, slik at uavhengig kontroll faktisk kan gjennomføres.
- Koordinering mellom regjeringer om standarder og internasjonal rapportering av sikkerhetshendelser.
- At FN-medlemslandene utforsker en internasjonal institusjon som kan «sette standarder, muliggjøre verifisering og sammenkalle stater», slik MLex siterer erklæringen — i følge The Irish Times når kapabilitetsterskler overskrides.
Dokumentets eget grunnlag er at rask utvikling av grense-AI-modeller utgjør alvorlige risikoer hvis den ikke styres. «AI må forbli under menneskelig retning, tilsyn og kontroll. Den må utvikles og brukes i tråd med folkeretten», heter det i oppropet, gjengitt av Reclaim The Net. Blant de siterte risikoene er at AI kan omgå testordningens sikkerhetstiltak og få uautorisert tilgang til systemer i den virkelige verden.
Hvor mange har signert? Tallene stritter
Omfanget av støtten er nyhetsverdien nå — men kildene er ikke samstemte:
- MLex (29. september 2026): ledere fra 28 land pluss Europakommisjonen.
- Reclaim The Net (28. september): omtrent 30 ledere, inkludert Canadas Mark Carney og Frankrikes Emmanuel Macron.
- The Irish Times (28. september): mer enn 20 ledere, inkludert Irlands statsminister Micheál Martin.
Forskjellen kan handle om ulike tidspunkter, ulike definisjoner (land mot enkeltpersoner) eller ulike tellinger underveis i FNs generalforsamlingsuke. Men den betyr også at den eksakte signatorylisten ikke kan verifiseres mot primærkilden i det foreliggende bevismaterialet — all dekning er sekundær rapportering om erklæringen. Det som er sikkert, er at oppropet omfatter ledere fra titalls land, ikke minst flere store EU-land, men verken USA eller Kina.
Motstanden: Washington sier «globalistisk kontrollskjema»
Den geopolitiske feilinjen er tydelig. Ifølge The Irish Times har president Donald Trump sagt at Washington vil motsette seg ethvert «globalistisk kontrollskjema» for AI. Vitenskaps- og teknologiadrüden Michael Kratsios utdypet posisjonen overfor FNs sikkerhetsråd: dialogen om AI, «i dette forumet og andre, kan ikke få lov til å drive mot global styring».
Kina er i en tredje posisjon. Landet, som ifølge The Irish Times er den eneste store AI-utvikleren utenfor USA, har ikke signert det norsk–finske oppropet — men i motsetning til Washington er Beijing, ifølge Kinas ambassadør Fu Cong, ikke imot internasjonalt tilsyn med teknologien innenfor FN-rammeverket.
Det betyr at det ikke finnes en samlet blokk mot tilsyn, men heller to utydelige fronter: en bred gruppe stater som krever obligatoriske tiltak, og to stormakter som uenige om hvor og hvordan — ikke nødvendigvis om.
Hva oppropet er — og ikke er
Det er viktig å være presis: dette er en ikke-bindende oppfordring. Ingen av kildene dokumenterer håndhevingmekanismer, tidsfrister eller en formell signeringsprosess. Ingen av de tilgjengelige kildene sier heller hvilke selskaper som eventuelt ville omfattes, eller hvordan obligatorisk testing i praksis skulle håndheves på tvers av jurisdiksjoner.
En anekdote, gjengitt av Reclaim The Net med henvisning til The Wall Street Journal, illustrerer diplomatiets metode: Støre skal ha sms-et med Carney for å invitere Canada inn, og svaret skal ha vært «Selvsagt. Vi er med.» Det er verdt å merke seg at dette er andrehåndsgjengivelse, ikke verifisert direkte.
Hva som skal til for reell kontroll
For at noen av kravene skal bli mer enn ord, må minst tre ting skje: en FN-prosess som formelt tar opp institusjonsforslaget; en definisjon av hvilke modeller som utløser testplikt (kapabilitetsterskelen nevnes, men ikke konkretiseres i de tilgjengelige kildene); og i det minste indirekte støtte fra USA eller Kina, siden ingen obligatorisk ordning fungerer uten de to største utviklerne. Kinas åpenhet for FN-tilsyn og USAs kategoriske nei betyr at det diplomatiskerommet ligger i FN-systemet — akkurat der USA ikke vil drøfte det.
De åpne spørsmålene er dermed flere enn svarene: hvem som faktisk har signert, om institusjonsforslaget får fotfeste i noen FN-prosess, og hvordan næringslivet ville påvirkes — noe det tilgjengelige bevismaterialet ikke sier noe om. Oppropet setter dagsorden. Det etablerer ikke tilsyn.