Norsk utvalg foreslår å fase ut hjemmeeksamener til fordel for overvåket vurdering
Norges kunnskapsdepartement har åpnet høringen av NOU 2026:14, hvor kortere hjemmeeksamener foreslås erstattet av overvåket vurdering – og, mest omstridt: mulige AI-systemer som skal hjelpe studentene å forstå karakterene sine. Høringsfristen er 10. februar 2027, og kritikken kommer allerede fra studentene selv.
Kunnskapsdepartementet åpnet 10. november 2026 den offentlige høringen av utredningen NOU 2026:14 «Kunstig intelligens i høyere utdanning: I kunnskapens tjeneste». Svarfristen er 10. februar 2027. Utredningen ble overlevert forsknings- og høyere utdanningsminister Eileen Fugelsnes 6. november, fire dager før høringen ble åpnet. Ingen av anbefalingene er vedtatt politikk – de forblir forslag inntil høringen er behandlet, og departementet sier at eventuell oppfølging fra regjeringen vurderes etterpå, ifølge CASRAIs gjengivelse av departementets kunngjøring.
Hva som faktisk foreslås
Kjernen i vurderingsforslagene, slik departementets sammendrag gjengis av CASRAI, er at kortere hjemmeeksamener skal fases ut til fordel for overvåket vurdering. Bekymringen bak er enkel: En tekst som er produsert hjemme kan ikke lenger, alene, dokumentere hva en student faktisk kan.
Forslaget strekker seg også inn i det tunge selvstendige arbeidet. Utvalget anbefaler at masteroppgaver suppleres med en overvåket komponent – for eksempel en muntlig eksamen – og at karakteren settes på grunnlag av en helhetsvurdering av begge deler. Samme sammendrag anbefaler dessuten lyd- eller videoopptak av muntlige eksamensdeler, slik at sensuren kan etterkontrolleres og studentenes klagerettigheter beskyttes.
Det mest omstridte forslaget handler ikke om å begrense AI, men om å bruke den: mulige AI-systemer som skal hjelpe studentene å forstå karakteren sin opp mot egen prestasjon og eksamenskriteriene. Departementet presenterer dette som en utviklingsmulighet – ikke som vedtak.
Utvalget har i tillegg kompetanseanbefalinger i tre ledd: Studentene trenger både generell AI-forståelse og fagspesifikke kunnskaper og ferdigheter. Foreleserne trenger kompetanse i å undervise og lære med AI. Institusjonene skal sikre at alle forelesere har generell og pedagogisk AI-kompetanse, samtidig som de støtter opp om fagmiljøenes egen ekspertiseutvikling.
Hvorfor nå
Utvalget ble oppnevnt i mars 2025 og leverte en forhåndsvurdering om eksamensformer allerede i desember 2025. Leder Anders Malthe-Sørenssen forklarte på pressekonferansen 6. november hvorfor utvalget konkluderer slik det gjør: «Kunstig intelligens brukes i dag til å lage og besvare oppgaver, vurdere og gi tilbakemeldinger på oppgaver, forklare begreper og utforme undervisningsmateriale på et nivå som kan sammenlignes med en foreleser eller fagekspert», sa han ifølge Science Norway.
Han la til en advarsel: «Det vi dessverre har sett så langt, tyder på at AI har negative effekter på læring hvis ikke egnede pedagogiske tiltak iverksettes. Dette er noe studenter og forelesere må forholde seg til.»
Budskapet til utdanningssektoren er ifølge Malthe-Sørenssen at utvalgets anbefalinger til studentene – ni til sammen, deriblant å unngå snarveier og ikke la AI tenke for en – bare er utgangspunktet. «Disse anbefalingene er bare et utgangspunkt. Utdanningssektoren må ta dem og utvikle dem videre», sa han til Science Norway.
Minister Fugelsnes pekte på den praktiske utfordringen bak hele utredningen: «Å bedre AI-kompetansen blant ansatte ved universitetene er kritisk. Det er også utfordrende», sa hun til Science Norway.
Motstand fra studentene
Den tidlige kritikken retter seg mot selve symmetrien i forslagene. Eva Franko Aas, leder i Norsk studentorganisasjon, kritiserte ifølge Forskerforums NTB-melding 6. november forslaget om AI-genererte karaktforklaringer. Hennes argument: Studenter skal håndteres strengt når de tar AI-snarveier – mens ansatte skal kunne bruke ubegrensede snarveier. Den asymmetrien går ikke, ifølge studentorganisasjonen.
Noen har allerede begynt
Høringen er ikke det første steget. Etter utvalgets forhåndsråd i desember 2025 har flere studieprogrammer ved VID vitenskapelige høyskole allerede gått fra ukontrollerte eksamensformer til overvåkede eksamener, ifølge VIDs institusjonelle høringssvar publisert 14. november. Forhåndsrådet fra desember 2025 har altså allerede endret praksis – før hovedutredningen i det hele tatt var ferdig.
Hva som gjenstår
Før 10. februar 2027 er mye åpent. Regjeringens oppfølging vurderes først etter høringen, og det er uklart hvilke anbefalinger eventuell hurtig oppfølging ber om – høringsbrevet ber deltakerne om å svare på om noen anbefalinger trenger hurtig oppfølging, ifølge CASRAI. Høringen er åpen for alle, også organisasjoner og enkeltpersoner utenfor departementets høringssliste.
De åpne spørsmålene er konkrete: Hvordan skal overvåket vurdering skaleres i store emner? Hvordan skal muntlige komponenter i masteroppgaver praktiseres i praksis, og hvem betaler opptakene? Og hvordan skal eventuelle AI-systemer for karaktforklaringer utvikles uten å forsterke akkurat den asymmetrien studentene nå peker på?
Kilder: CASRAIs dekning av høringen og Science Norways reporting fra pressekonferansen 6. november.

