Nvidia–Groq-avtalen møter motgang fra to hold: DOJ-etterforskning og aksjonærsøksmål
To tidligere ansatte hevder at Groqs styre sviktet aksjonærene da selskapet lisensierte chiparkitekturen sin til Nvidia. Søksmålet i Delaware lander oppå en pågående konkurranseundersøkelse fra Justisdepartementet – to juridiske fronter mot samme avtale.
Saken som nå er reist
Benjamin Serebrin og Joshua Rubin, begge tidligere ingeniører og aksjonærer i AI-chipselskapet Groq, har reist søksmål mot selskapets styre i Delaware rundt 3.–4. oktober 2026. Det melder Cryptobriefing (f709bd89).
Søksmålet anfører at styret har brutt sin lojalitetsplikt overfor aksjonærene – den såkalte fidusiærplikten. Kritikerne av ordningen argumenterer for at strukturen i avtalen favoriserte innsidere fremfor folk som eide aksjer i vanlig aksjeklasse. Det er viktig å understreke: Dette er påstander fra et søksmål, fremsatt i sivilrettslig prosess, og ingen av dem er bevist. Verken Groq, styret, Justisdepartementet eller saksøkernes advokater har kommentert søksmålet i den tilgjengelige dekningen.
Søksmålet er et nytt og uavhengig angrep på samme transaksjon som allerede undersøkes føderalt. Det betyr at Nvidias største utspill på AI-chipmarkedet utenfor eget hus nå står overfor press fra to retninger samtidig.
Hvordan avtalen var bygget
I desember 2025 betalte Nvidia rundt 20 milliarder dollar – ikke for å kjøpe Groq, men for å lisensiere selskapets signatur-chiparkitektur og rekrutterte ledelsen, stoppet like før et fullstendig oppkjøp (Business Insider, b32fc132).
Ifølge Cryptobriefings redegjørelse for transaksjonen (f709bd89) fordelte de rundt 20 milliardene seg slik:
- Omtrent 17 milliarder dollar kom i kontanter som lisensgebyrer.
- Rundt 3 milliarder dollar kom i form av en aksjepool i Nvidia. Denne egenkapitalen var satt av til rundt 200 Groq-ingeniører som flyttet over til Nvidia.
- Totalt endte om lag 90 prosent av Groqs ansatte hos Nvidia.
Grunnlegger Jonathan Ross og Sunny Madra fulgte over til Nvidia, mens Simon Edwards overtok som ny CEO i Groq.
Tiden før avtalen forteller hvorfor tallene stikker seg ut. I midten av 2025 samlet Groq inn 750 millioner dollar i en finansieringsrunde som verdsatte selskapet til 6,9 milliarder dollar – bare måneder før Nvidia-avtalen, hvis totale verdi ifølge noen kilder er nesten tre ganger så høy (f709bd89).
Hvorfor strukturen utløser to ulike reaksjoner
Det er strukturen i avtalen – lisens i stedet for oppkjøp – som ligger til grunn for begge de juridiske utfordringene, selv om de peker på ulike problemer.
Konkurransefronten. I september 2026 åpnet det amerikanske justisdepartementet en konkurranseundersøkelse av transaksjonen, ifølge Cryptobriefing (f709bd89). Etterforskerne ser på om ordningen fant veien rundt varslingskravene i Hart-Scott-Rodino-loven – premerger-varslingsregimet som normalt krever at føderale myndigheter får anledning til å vurdere store fusjoner og oppkjøp før de gjennomføres.
Det finnes imidlertid motstridende kronologi i dekningen. Android Headlines via MSN, som siterer New York Times, melder at Justisdepartementet iverksatte undersøkelsen like etter at avtalen ble kunngjort i desember, og at departementet har sendt Nvidia et formelt krav om informasjon (33f460fc). Cryptobriefing daterer åpningen til september 2026. De to fremstillingene kan gjenspeile ulike faser av samme undersøkelse – for eksempel en innledende gjennomgang som ble til en formell etterforskning – men det tilgjengelige kildematerialet løser ikke spørsmålet.
Ifølge NYT-rapporten, slik den er gjengitt av Android Headlines, er det unlikely at Justisdepartementet vil forsøke å angre avtalen – departementet vurderes altså å ikke komme til å kreve en reversering.
Aksjonærfronten. Søksmålet fra Serebrin og Rubin angriper ikke avtalens konkurransemessige legitimitet, men fordelingen av verdien. Kjernen i påstanden er at en avtale som flyttet 90 prosent av arbeidsstyrken og ledergruppen til kjøperen – pakket som lisensiering – kan ha vært til mer gagn for de som fikk Nvidia-aksjer og de som forhandlet på innsiders side enn for vanlige aksjonærer i Groq (f709bd89). Hvis søksmålet vinner fremdrift, vil retten få spørsmål om hvorvidt styret oppnådde rettferdig verdi i en transaksjon som var konstruert for å ikke være et oppkjøp – men der mesteparten av selskapets menneskelige kapital likevel gikk over til motparten.
Nvidias svar – og hva som ble igjen av Groq
Nvidia har forsvart ordningen. Selskapets talsperson har karakterisert avtalen som «the American system working as designed» – det amerikanske systemet slik det er ment å fungere – og understreket at Groq «continues to be a separate and independent business», det vil si fortsetter å være en separat og uavhengig virksomhet (Business Insider, b32fc132).
Det som gjenstår av Groq er i utgangspunktet en skyvirksomhet. Ifølge Business Insider har selskapet 13 datasentre, planer om å firedoble kapasiteten neste år, og 6 millioner utviklere og tusenvis av selskaper som bruker skytjenesten (b32fc132). Men verdsettelsen forteller om en mindre virksomhet enn den som forlot markedet i desember: I nyeste runde ble Groq verdsatt til 3,5 milliarder dollar – omtrent halvparten av 6,9 milliardene fra midten av 2025 (f709bd89, b32fc132).
Det som fortsatt er åpent
Flere vesentlige spørsmål står ubesvart i den tilgjengelige dekningen:
Hvor stor er avtalen egentlig? Cryptobriefing og Business Insider omtaler en totalverdi på rundt 20 milliarder dollar (17 i kontanter, 3 i aksjer). Android Headlines beskriver derimot en «17 milliarder dollar-avtale» for en ikke-eksklusiv lisens, og viser til tidligere rapporter om et oppkjøp på rundt 20 milliarder. Avviket kan handle om kontantkomponenten mot totalen, eller om eksklusiviteten i lisensen – men kildene motsier hverandre, og det er ikke løst.
Hvor lenge har etterforskningen pågått? September 2026 (Cryptobriefing) og «kort tid etter desember-kunngjøringen» (NYT via Android Headlines) er svært ulike tidspunkter for når DOJ gikk i gang.
Hvordan er saken dokumentert? Detaljene om søksmålet stammer fra Cryptobriefings dekning av rettsdokumentet, ikke fra selve stevningen, som ikke er offentlig tilgjengelig i dette kildematerialet. Ingen av partene – Groq, styret, DOJ eller saksøkernes advokat – har kommentert.
Presedensspørsmålet. Uavhengig av utfall tester saken en modell som flere store chip-aktører kan fristes av: betal milliarder for en lisens, rekrutter nøkkelpersonene, og kall det ikke et oppkjøp. Hvis DOJ konkluderer med at strukturen omgikk Hart-Scott-Rodino, får den modellen en klar grense. Hvis ikke, har bransjen en ny mal. Og hvis Delawaredomstolen finner at styret ikke ivaretok vanlige aksjonærer i en slik struktur, får den samme modellen en økonomisk prislapp. Foreløpig er begge utfall åpne.