Nvidia sitter på 99 milliarder dollar i kundeaksjer – opp fra 7 på ett år

Nvidia sitter på 99 milliarder dollar i kundeaksjer – opp fra 7 på ett år

Nvidias toppsjef Jensen Huang roser nylig neocloud-selskapene CoreWeave og Nebius for å være «doing fantastically» – samtidig viser Nvidias egne regnskapstall at selskapet har bygget opp en egenkapitalportefølje på 99 milliarder dollar, mot rundt 7 milliarder ett år tidligere. Denne artikkelen går gjennom hvordan finansieringsforholdet mellom Nvidia og CoreWeave faktisk er konstruert – aksjeinvestering, kapasitetsbackstop og kjøpsforpliktelser – og hvilke tall som viser hvor belånt veksten i AI-infrastrukturboomen er.

Nyhetsvekten: Huang forsvarer neocloud-modellen

Det konkrete nyhetsstoffet er Huangs fremtreden på Goldman Sachs Communacopia + Technology Conference, der han forklarte hvilken rolle de såkalte neoclouds – spesialiserte GPU-leverandører som CoreWeave og Nebius – spiller i Nvidias vekst. «Kraften i neoclouds er denne», sa Huang ifølge Barchart via Yahoo Finance: «De sikrer land, strøm og skall for oss som CSP-ene allerede har brukt opp.» Han trakk frem CoreWeave og Nebius spesielt, og sa at begge er «doing fantastically» (Barchart/Yahoo Finance, kilde c5c9108e).

Poenget er praktisk: De store hyperscaler-ne (CSP – cloud service providers) har ikke nok tilgjengelige datacenters lokasjoner, kraftkapasitet og råbygg til å følge etterspørselen etter GPU-kapasitet. Neoclouds tar den rollen, og Huang la samtidig frem et vekstbilde: Nvidia forventer ifølge hans egne utsagn rundt 70 prosent årlig omsetningsvekst neste år, selv om den ubegrensede etterspørselen vokser med over 100 prosent. Dette er fremtidsrettede selskapsutsagn, ikke verifiserte resultater.

Kommentarene er ikke en isolert ros. De gir aktualitet til en avtalestruktur som har vokst frem gjennom 2026, og som binder Nvidias omsetning tettere til kundenes balanser enn klassisk chipssalg gjør.

Avtalens anatomi: aksje, backstop og kjøpsforpliktelse

Forholdet mellom Nvidia og CoreWeave består av minst tre deler som virker sammen.

Aksjeinvesteringen. I januar investerte Nvidia 2 milliarder dollar i CoreWeave til 87,20 dollar per aksje, noe som gjorde chipsgiganten til CoreWeaves nest største aksjonær (kilde 9e1a25cf). Dette er ikke bare en kapitalinnskudd: Nvidia sitter nå med egenkapital i en kunde som bruker kapitalen til å kjøpe Nvidias egne brikker.

Kjøpsforpliktelsen. Ifølge samme kilde hadde Nvidia allerede forpliktet seg til å kjøpe opp mot 6,3 milliarder dollar i CoreWeaves uutnyttede datasenterkapasitet gjennom 2032. Dette er oppgitte avtalevilkår fra selskapene, som AIMag ikke har verifisert mot primærdokumenter.

Backstop-ordningen. Motley Fool beskriver en tredje mekanisme: Hvis CoreWeave ikke finner kunder som leier all den skykapasiteten selskapet bygger, kjøper Nvidia kapasiteten selv – ifølge denne kilden frem til 13. april 2032 (kilde 6bb52edb). Merk at kildene daterer ordningen ulikt: cryptobriefing angir «gjennom 2032», Motley Fool «gjennom 13. april 2032». Begge er selskapsoppgitte vilkår.

Risikologikken i hver del er forskjellig. Aksjeinvesteringen gir CoreWeave kapital uten at NVIDIA må skrive ned noe umiddelbart – men skaper en verdiavhengighet mellom de to selskapene. Kjøpsforpliktelsen og backstop-en sikrer CoreWeave en avsetning for kapasiteten den bygger, og fungerer dermed som en kredittgaranti i praksis: De gjør det lettere for CoreWeave å låne penger mot fremtidig avsetning. For Nvidia sikrer de at kundene faktisk kjøper brikker – og at byggeprosjektene ikke stopper fordi leietakerne mangler.

Skalaen: fra 7 til 99 milliarder dollar

CoreWeave-avtalen er ikke et utsvæv, men en del av et systematisk mønster. Ifølge CNBC sto Nvidias egenkapitalinvesteringer for 99 milliarder dollar per 26. juli – opp fra rundt 7 milliarder ett år tidligere og omkring 2,2 milliarder to år tidligere. Selskapet har ifølge kanalen forpliktet over 40 milliarder dollar til finansieringsrunder på tvers av AI-stakken de siste tolv månedene. CoreWeave-investeringen i januar og en tilsvarende investering i Nebius i mars er deler av denne ekspansjonen (kilde 91cdb84c).

I praksis betyr dette at Nvidia i økende grad selv finansierer etterspørselen etter sine egne produkter – ikke direkte som lån, men gjennom eierskap i kunder, kapasitetskjøp og garantier. Det er denne strukturen kritikere har begynt å omtale som «sirkulær finansiering».

Kundens balanse: CoreWeaves tall

Det er mot denne bakgrunnen CoreWeaves kvartalstall bør leses. Resultatene for andre kvartal, rapportert 11. august, viste (kilde 31a75265):

• Omsetning: 2,575 milliarder dollar (flere andre kilder oppgir 2,58 milliarder)
• Justert EBITDA: 1,510 milliarder dollar
• Netto tap: 626 millioner dollar
• Netto rentekostnad: 640 millioner dollar

Selskapet bar ifølge Blockonomi omkring 33,8 milliarder dollar i samlet gjeld per 30. juni, og hevet sitt CAPEX-anslag for 2026 til mellom 35 og 39 milliarder dollar (kilde 8708c0f2). Merk også her kildetvil: Motley Fool oppgir gjelden som «35 milliarder».

Tallene illustrerer hvorfor regnskapsmessige distinksjoner betyr noe. Justert EBITDA er solid positivt, men netto rentekostnaden alene overstiger en god del av selskapets driftsmarginer i andre måleenheter – og nettoresultatet er dypt rødt. Med en CAPEX-plan som ligger over egen årsomsetning, er CoreWeave avhengig av kontinuerlig tilgang på ny kapital. Det er nettopp denne tilgangen som ordningene med Nvidia – aksjekapital, kjøpsforpliktelser og backstop – bidrar til å sikre.

Markedet priser risikoen forskjellig på de to selskapene. Per 14. august var 1,23 prosent av Nvidias aksjeflyt solgt short, mot 16,92 prosent av CoreWeaves (kilde 31a75265). Motley Fool noterte samtidig at CoreWeave-handelen lå 41 prosent under historisk topp, og Nebius 30 prosent under, midt i bekymringer om sirkulær finansiering (kilde 6bb52edb).

Markedsreaksjonen – og det svake beviset for aksjeoppdragingen

Enkelte rammer historien som om Nvidia-investeringen «kunne løfte GPU-produsentens aksje». Januarmarkedet gir svakt støtte for den tesen: CoreWeave-aksjen klatret 9–12 prosent etter kunngjøringen 26. januar, mens Nvidias egen aksje steg med under 1 prosent (kilde 9e1a25cf). Det er kunden, ikke investoren, som ble belønnet av markedet – noe som er logisk, siden verdioverføringen går fra Nvidias balanse til CoreWeaves.

Det betyr ikke at ordningen er verdiløs for Nvidia. Men gevinsten, hvis den finnes, ligger i sikret avsetning og vekst i brikkesalg over tid – ikke i umiddelbare kursbevegelser.

Spørsmålet om sirkulær finansiering – uten ferdig svar

Kritikere peker på at dette ligner en sløyfe: Nvidia investerer i kunder, som bruker pengene på Nvidias brikker, mens Nvidia garanterer for kapasiteten som sikrer kundenes inntekter og låneevne. Selskapenes egen begrunnelse er motsatt: Etterspørselen er større enn kapasiteten, de store skyplattformene har «brukt opp» sine lokasjoner, og neoclouds er den raskeste måten å få opp beregningskapasitet på. Huangs 70-prosentvekstguide og over 100 prosent etterspørselsvekst er hans egne fremstillinger av dette bildet (kilde c5c9108e).

Begge fortolkninger kan ikke avklars med tallene som foreligger her. Det vi kan konstatere er at CoreWeave bærer 33,8 milliarder dollar i gjeld, et netto tap på 626 millioner dollar i Q2, en CAPEX-plan på 35–39 milliarder dollar – og at dens viktigste leverandør samtidig er dens nest største aksjonær, kjøper av overskuddskapasitet og backstop gjennom 2032. Uansett om man kaller det sirkulært eller systematisk, er avhengigheten gjensidig og stigende.

Hva vi ikke vet – og derfor bør holde konklusjonene åpne

Flere konkrete usikkerheter bør gjøre leseren varsom med sterke slutninger:

Ingen primærkilder. Alle fem kilder i dette materialet er sekundære. Den opprinnelige kunngjøringen, SEC-innleveringer eller kvartalsrapporter er ikke tilgjengelige for verifisering, og gjentakende medier som bygger på samme pressemeldinger er ikke uavhengig bekreftelse.

Avvikende kildetall. CoreWeaves Q2-omsetning oppgis som 2,58 milliarder dollar i tre kilder og 2,575 milliarder i én; gjelden oppgis som 33,8 og 35 milliarder dollar; backstop-datoen varierer mellom «gjennom 2032» og «gjennom 13. april 2032». Variasjonene er små, men de viser at vilkårene stammer fra selskapenes egne oppgitter som ikke er uavhengig kontrollert.

Fremtidspresjoner. Huangs rundt 70 prosent vekstguide og over 100 prosent etterspørselsvekst er utsagn om fremtiden, ikke resultater. Det samme gjelder selskapenes egne CAPEX-anslag.

Uavklarte avtalevilkår. Startdatoer, prising og oppsigelsesvilkår i kjøpsforpliktelsene og backstop-ordningen er ikke dokumentert i materialet.

Hva som gjenstår å bevise er altså dobbeltsidig: Verken at modellen er bærekraftig over en hel investeringssyklus, eller at den kollapser. Det vi kan si med støtte i tallene er at Nvidias vekst i økende grad finansieres gjennom Nvidias egen balanse, at CoreWeaves balanse er tynn i forhold til sin byggeplan, og at markedet – gjennom short-interesjen på 16,92 prosent og kursene 41 og 30 prosent under topp – priser betydelig usikkerhet inn i begge deler av sløyfen. Huangs ros på Goldman Sachs-konferansen og CoreWeaves Q2-tall peker i hver sin retning, og begge hører hjemme i samme historie.