OpenAI kjørte 10 000 agenter mot Navier–Stokes – men vet ikke hva de bidro med

OpenAI kjørte 10 000 agenter mot Navier–Stokes – men vet ikke hva de bidro med

Eksperter bestrider ikke bare om OpenAIs 166-siders kandidatbevis holder — de hevder selskapet har feilbeskrevet tilnærmingen. Samtidig innrømmer OpenAIs egen forsker at ingen vet hva de rundt 10 000 agentene som utviklet bevistet, faktisk bidro med.

Tidlig i september 2026 presenterte OpenAI et 166-siders potensielt løsningsforslag til Navier–Stokes-problemet. Selskapet hevdet at bevistet fulgte tilnærmingen til de spanske matematikerne Diego Córdoba og Luis Martínez-Zoroa. Flere ekspertrupper er nå uenige i denne karakteriseringen, melder Scientific American i rapportering gjengitt av THE DECODER den 17. oktober 2026.

«Når du går inn på detaljene, er det en annen tilnærming», sier matematikeren Gonzalo Cao-Labora ved EPFL, ifølge rapporteringen. Likhetsmomentene med Córdoba og Martínez-Zoroas arbeid er kun overflatiske, sier han.

Et bevis maskinen kan sjekke, men ingen kan lese

En sentral komplikasjon i saken er formen bevistet er skrevet på. Det er formulert i Lean, et formelt verifiseringsspråk som sjekker hvert logisk steg maskinelt. Det betyr at bevisets interne konsistens kan kontrolleres — men selve Lean-koden gjør ikke bevistet lesbart for mennesker på egen hånd.

Det plasserer matematikk-miljøet i en uvanlig posisjon: Sjekkbarheten i systemene skaper samtidig en barriere for tradisjonell fagfellevurdering, der mennesker leser og vuderer argumentasjonen. Derfor ligger den reelle avklaringen hos Clay Mathematics Institute (CMI), som har gjennomgått bevistet siden det ble offentliggjort. Den gjennomgangen er fortsatt pågående. Inntil CMI konkluderer, er det uavklart om bevistet er korrekt — og om det faktisk bygger på Córdoba og Martínez-Zoroas tilnærming slik OpenAI hevder.

Datatvisten som trolig aldri blir løst

Før publisering anklaget matematikeren Tristan Buckmaster ved NYU OpenAI for å ha bygget på arbeid som han og Anthropic-forskeren Levent Alpöge hadde gjort med offentlig tilgjengelige modeller. OpenAI benektet anklagen og hevdet at selskapet aldri brukte Buckmasters data.

En definitiv avklaring er trolig umulig, ifølge Camillo De Lellis ved Institute for Advanced Study: Språkmodeller er svarte bokser, noe som gjør det svært vanskelig å dokumentere entydig hva de bygger videre på. Både anklagen og benektelsen står derfor uavklart i sakens dokumentasjon.

10 000 agenter, 88 timer — og ingen som vet hva de bidro med

Skalaen OpenAI la bak bevistet, er ifølge rapporteringen betydelig: rundt 10 000 modellinstanser ble kjørt i omtrent 88 timer, med et forbruk på 130 milliarder tokens, for å utvikle løsningsforslaget.

Men det mest oppsiktsvekkende uttalelser kommer fra selskapet selv. Ifølge OpenAI-forsker Noam Brown vet ingen egentlig hva denne massive agent-svermen bidro med til resultatet. Det er en bemerkelsesverdig innrømmelse: Selskapet kan verken dokumentere at resultatet følger den tilnærmingen det hevder, eller forklare hva dets egen massive beregningsinnsats faktisk ga.

Oktober-dumpningen som provoserte

Saken eskalerte i begynnelsen av oktober, da OpenAI publiserte rundt 400 nye matematikkresultater — resultater fagmiljøet knapt klarer å holde tritt med. De ble sluppet som en løs samling på GitHub, noe som skapte sterke reaksjoner blant matematikere som opplevde det som en devaluering av faget sitt.

Mønsteret er påfallende: ett formelt sjekkbart, men uleselig kandidatbevis, etterfulgt av en massepublisering som ikke gjennomgår noen tradisjonell kvalitetsprosess. Det er denne kombinasjonen — enorm hastighet, formell sjekkbarhet og manglende menneskelig forståelse — som ligger bak ekspertenes kritikk. Matematikerne bestrider ikke bare resultatene, men hele måten OpenAI produserer og presenterer dem på.

Hvor saken står

Det er verdt å være tydelig med hva som faktisk er bekreftet. Hele saken hviler på sekundærrapportering: THE DECODER siteter Scientific American, og OpenAIs egne materialer — Lean-bevistet, GitHub-samlingen og selskapets uttalelser — er ikke uavhengig tilgjengelige i rapporteringen det her bygger på.

Det som ville endret saken, er en konklusjon fra Clay Mathematics Institute. Inntil den kommer, står disse spørsmålene åpne: Er Navier–Stokes-bevistet korrekt? Følger det Córdoba og Martínez-Zoroas tilnærming, slik OpenAI hevder, eller en annen tilnærming, slik Cao-Labora sier? Brukte OpenAI Buckmasters data? Og hva bidro egentlig de 10 000 agentene med? Svarene ligger hos CMI, i svarteboksene — og hos selskapet selv.

Denne saken bygger på sekundærrapportering fra THE DECODER (db63000f), som siteter Scientific American.