OpenAI kutter ChatGPT-kontoer i russisk «Dark Clark»-operasjon mot Latin-Amerika
OpenAI har stengt ute ChatGPT-kontoer knyttet til russiske og iranske påvirkningskampanjer som bygde på «false front»-identiteter: en påstått latinamerikansk tenketank med uvitende ansatte, og syv fiktive vestlige journalister som fikk nesten 100 artikler publisert eller syndikert i rundt et dusin små og mellomstore nettutgivelser.
OpenAI publiserte sin trusselrapport og et tilhørende blogginnlegg torsdag 8. oktober 2026, og funnene ble dekket samme dag av NBC News, NPR, CNN, The Hill og AFP/Yahoo News. Selskapet beskriver den russiske kampanjen — kodenavnet «Dark Clark» — som den mest vidtrekkende influensoperasjonen det har avslørt og brutt så langt, ifølge NBC News. Den iranske operasjonen har fått kodenavnet «Bogus Bylines».
Hva som er nytt
Det konkrete i denne avsløringen er ikke at russiske og iranske aktører driver påvirkningskampanjer — det er kjent fra før. Det nye er to ting: hvor langt den russiske operasjonen skal ha nådd, og hvor gjennomarbeidet front-identiteten var.
Ifølge OpenAI drev operatørene bak «Dark Clark» en såkalt tenketank kalt Social Research Center i Latin-Amerika som frontorganisasjon. Gjennom den lagde de forfalskede lekkasjedokumenter og manus for lydopptak, med mål om å skade Ukrainas omdømme i regionen og påvirke lokale politiske utfall, opplyser selskapet.
«Tilgjengelig bevis indikerer at SRCs ansatte i Latin-Amerika ikke var klar over at de jobbet for en russisk gruppe», heter det i OpenAIs rapport, sitert av AFP/Yahoo News.
Peru-utspillet og MEP-reaksjonen
Den mest oppsiktsvekkende enkelttråden i den russiske kampanjen går via Peru til Europaparlamentet. Ifølge OpenAI ga operatørene seg ut for å være en regional utdanningsmyndighet i Peru og fikk dermed noen skoler til å arrangere aktiviteter om Ukraina med fokus på Stepan Bandera — den ukrainske nasjonalisten som er en omstridt og svært ladet skikkelse i polsk historieforståelse. NPR omtaler saken med henvisning til OpenAI.
Nyhetsdekning av disse aktivitetene i Polen skal ifølge operatørenes egne rapporter ha fått en polsk representant i Europaparlamentet til å foreslå inngangsforbud for Bandera-tilhengere. The Hill skriver, med henvisning til OpenAI, at kampanjen også skal ha bidratt til spenningene mellom Ukraina og Polen.
Men dette er også der kildesituasjonen blir delikat: De mest dramatiske påstandene om effekt — nyhetsdekningen, MEP-reaksjonen — stammer fra operatørenes egne internrapporter, skrevet med ChatGPT. NPR påpeker at det er ifølge disse rapportene operatørene hevdet å ha fått falske fortellinger inn i nyhetsmedier og fremkalt reaksjonen fra europaparlamentarikeren. OpenAI selv bemerker at aktørene brukte tvilsomme eller rett ut bedragerske metoder for å overdrive sin egen effektivitet. Virkningene bør derfor leses som operatørenes egne påstander, ikke som uavhengig verifiserte fakta.
Bogus Bylines: syv fiktive journalister
Den iranske operasjonen var annerledes bygget. I stedet for én institusjonell front laget aktørene syv journalistpersonaer fra vestlige land. Under disse pseudonymene identifiserte OpenAI nesten 100 artikler som var publisert eller syndikert i rundt et dusin nettutgivelser rundt i verden, i perioden fra juli 2025 til oktober 2026, opplyser selskapet ifølge AFP/Yahoo News.
Utgivelsene var små og mellomstore, ikke etablerte mainstream-medier. Men noen har betydelige følgere: CNN fremhever Middle East Monitor, med base i London, som har nesten to millioner følgere på Facebook. Det er altså ikke slik at artiklene nådde store, etablerte medier — men de nådde publikum gjennom spesialiserte og regionale plattformer med reelle lesere.
Hva AI faktisk ble brukt til
Bildet av ChatGPTs rolle er nyansert sammenlignet med tidlige frykter om at AI skulle generere masseinnhold automatisk. I disse kampanjene ble verktøyet brukt som arbeidshest for operatørene: OpenAI sier kontoene ble brukt til å utarbeide internrapporter, artikler, pitches til redaksjoner og kommentarer på sosiale medier. I den iranske kampanjen ble noen kontoer brukt med prompter på farsi, ifølge CNN. The Hill bemerker at begge operasjonene gjorde tung bruk av AI til å skrive internrapporter — og at den russiske var den mest intensive på dette punktet.
Mange av disse internrapportene var altså operatørenes egen vurdering av hvor godt jobben deres gikk — skrevet med den samme chatboten. Det gjør dem til et tvilsomt bevis, noe OpenAI selv anerkjenner.
Hvem sto bak — og hva vet vi ikke
Attribueringen er uavklart på den iranske siden. OpenAI skriver i blogginnlegget, sitert av CNN: «Den samlede aktiviteten fremsto som forenlig med en kommersiell aktør som driver en leiebasert påvirkningskampanje, men vi er ikke i stand til å identifisere den konkrete aktøren som er involvert.» Det betyr at selskapet verken kan peke på en konkret aktør eller bekrefte eventuell tilknytning til iranske myndigheter — selv om kampanjen er omtalt som iransk, trolig basert på aktørenes egne markører.
På den russiske siden fremstår målrettingen tydeligere: kampanjen var rettet mot Ukrainas omdømme og mot forholdet mellom Ukraina og Polen, med operasjoner i Latin-Amerika. Men også her er det viktig å skille mellom hva OpenAI kan dokumentere (kontoene, bruken av ChatGPT, tenketank-fronten, de fiktive dokumentene, artiklene som faktisk ble publisert) og hva som hviler på operatørenes selvrapportering (effektene, MEP-reaksjonen, rekkevidden).
Hvorfor det betyr noe
Saken illustrerer hvordan moderne påvirkningskampanjer faktisk fungerer i praksis: ikke som autonome botnett som sprer innhold alene, men som menneskedrevne operasjoner der AI forkorter avstanden mellom idé og ferdig produkt — falske lekkasjer, troverdig klingende journalistbyliner, pitch-eposter til redaksjoner, og internrapporter som dokumenterer «resultater».
For OpenAI er rapporten også en del av selskapets pågående praksis med å publisere såkalte disruption reports: kontoene stenges, funnene offentliggjøres, og effektene dokumenteres. Denne gangen beskriver selskapet seg selv som å ha brutt sin mest vidtrekkende operasjon så langt. Åpne spørsmål gjenstår — særlig hvem som sto bak «Bogus Bylines», og hvor mye av den rapporterte effekten som faktisk fant sted.