OpenAI sikter mot 1 400 milliarder i verdsettelse i ny runde på 30 milliarder dollar, melder Bloomberg
Bloomberg rapporterte 5. oktober at OpenAI ifølge anonyme kilder forhandler om en ny finansieringsrunde på minst 30 milliarder dollar, der emiratarabiske fond og BlackRock har diskutert å bidra. Selskapet skal ha presentert en fast pre-money-verdsettelse på rundt 1 400 milliarder dollar uten å ha valgt en lead-investor. Ingen part har bekreftet forhandlingene, men strukturen snur den normale ventureprosessen på hodet og viser – hvis rapporteringen stemmer – hvor stor prissettingsmakt selskapet har over kapitalen som jager AI-infrastruktur.
Hva Bloomberg rapporterer
Ifølge Bloomberg, som siterer folk som kjenner saken, er OpenAI i samtaler med flere investeringsfond fra De forente arabiske emirater, inkludert det Abu Dhabi-baserte MGX, om å bidra til å forankre en runde på minst 30 milliarder dollar i selskapet bak ChatGPT (Bloomberg). Fondene skal ifølge kildene inngå i et syndikat, og de har diskutert å sette inn inntil 10 milliarder dollar til sammen.
BlackRock er ifølge rapporteringen i tillegg i diskusjoner om å delta i runden ved siden av syndikatet. OpenAI skal også ha holdt samtaler med University of Californias stiftelsesfond, som allerede er investor, og eksisterende bakmenn Thrive Capital og Andreessen Horowitz har ifølge kildene diskutert å sette inn penger.
Ingen av partene har bekreftet noe. OpenAI og BlackRock takket nei til å kommentere, MGX svarte ikke, Thrive takket nei, og Andreessen Horowitz og University of California svarte ikke. Bloomberg understreker at kapitalinnhentingen pågår og at detaljene kan endre seg.
Tallene bak runden
Konturene er store også etter OpenAIs målestokk:
- Minst 30 milliarder dollar i ny kapital, til en verdsettelse på rundt 1 400 milliarder dollar – ifølge Bloomberg News.
- UAE-syndikatet har ifølge Bloombergs kilder diskutert å bidra med inntil 10 milliarder dollar samlet.
- Forrige runde, fullført i mars, samlet 122 milliarder dollar ved en verdsettelse på 852 milliarder dollar inkludert de nye pengene.
Spranget fra 852 milliarder til omtrent 1 400 milliarder dollar i pre-money-verdsettelse på rundt sju måneder er kjernen i saken: Dette er ifølge rapporteringen ikke en pris kapitalmarknaden har diktert.
Prosessen snus på hodet
Det mest uvanlige med forhandlingene er hvordan de struktureres. Ifølge Bloombergs kilder presenterer OpenAI pre-money-verdsettelsen på 1 400 milliarder dollar overfor investorene som en fast pris – uten å ha valgt en lead-investor. Normalt er det motsatt: investeringsselskaper sender inn vilkår for finansieringsrunder og forhandler med selskapet om å lede den.
At et selskap kan sette prisen på forhånd og la investorene stille i kø uten en lead-investor som forhandler vilkår, ville – hvis forhandlingene beskrives riktig – være et uttrykk for OpenAIs forhandlingsposisjon. For investorene handler det trolig om noe annet enn klassisk venture-avkastning: tilgang til selskapet som ligger i sentrum av AI-infrastrukturutbyggingen.
Hvorfor gulfondene stiller opp
MGX, det Abu Dhabi-baserte investeringsselskapet som ifølge kildene skal være med å forankre syndikatet, har ifølge Bloomberg investert i tidligere OpenAI- og Anthropic-runder. Tidligere i år samlet selskapet inn nær 50 milliarder dollar for å akselerere bruk på AI-infrastruktur og -teknologi, har Bloomberg News rapportert.
Invezz' analyse, som Bloomberg ikke har bekreftet, peker på en strategisk forklaring: Abu Dhabi kan vurdere mer enn finansiell avkastning, ettersom OpenAI befinner seg i skjæringspunktet mellom infrastruktur og nasjonal AI-strategi (Invezz). For emiratarabiske statsnære fond handler deltagelsen, hvis analysen stemmer, trolig om å posisjonere seg i selve laget av global AI-bygging – ikke bare om å kjøpe aksjer i et selskap.
Hva verdsettelsen bygger på
Her er skillene mellom kildebelagte fakta og analyse viktige. Invezz anslår at OpenAIs årlige omsetningsrun rate har nærmet seg 70 milliarder dollar, delvis drevet av bedriftssalg som har mer enn doblet seg siden juli, og at en verdsettelse på 1 400 milliarder dollar tilsvarer omtrent 20 ganger annualisert omsetning (Invezz). Disse tallene presenteres kun som Invezz' analyse og inngår ikke i Bloombergs rapportering.
Hvis anslaget holder, forteller multiplen noe om hva investorene faktisk betaler for: rundt 20 ganger årlig omsetning er en prissetting som forutsetter mange år med svært rask vekst, ikke dagens resultater.
IPO-perspektivet
En runde på dette nivået fra private investorer henger sammen med at børsnoteringen skyves fremover. Bloomberg rapporterer at OpenAI har utsatt planene om en børsnotering til minst neste år, med henvisning til selskapets fokus på AI-sikkerhetsarbeid. Invezz omtaler utsettelsen som «minst til 2027». Kildene er altså ikke helt samstemte om den nøyaktige tidshorisonten, men bildet er det samme: selskapet trenger ikke børsen for å finansiere utbyggingen nå.
Så lenge statsnære fond og store aktører som BlackRock stiller opp i privatmarkedet, slipper OpenAI det offentlige markedets krav til rapportering og kvartalsvise forventninger.
Hva som er usikkert
Hele saken hviler på anonyme kilder. Ingen involvert part – hverken OpenAI, BlackRock, MGX, Thrive Capital, Andreessen Horowitz eller University of California – har bekreftet forhandlingene, størrelsen eller vilkårene, og det finnes ingen primærdokumentasjon fra OpenAI selv. Bloomberg bemerker eksplisitt at kapitalinnhentingen pågår og at detaljene kan endre seg: størrelsen, deltakerne og strukturen kan bli annerledes, eller runden kan strande.
Det som likevel står igjennom i rapporteringen, er mønsteret: Kapital som jager AI-infrastruktur – fra Abu Dhabi, fra BlackRock og fra stiftelsesfond – skal ha vært villig til å akseptere vilkår OpenAI selv har satt. Hvor lenge en slik prissettingsmakt varer, er det ingen kilder som sier noe om.