OpenAI trakk tre matteartikler på ett døgn – nå tvistes hva utgivelsen betyr for krypteringen
Da OpenAI la ut 722 KI-genererte matematikkmanuskripter i én sleng, var det ikke bare matematikerne som reagerte. Kryptografene er nå splittet: Én ledende forsker anslår 15 prosent sannsynlighet for at vi kan miste tilliten til algoritmene som beskytter meldinger og bankinnlogginger, mens andre peker på at ikke én eneste av artiklene berører kryptografi. Debatten om hvorvidt KIs fremmarsj i matematikk også truer grunnmuren for nettets sikkerhet pågår nå – uten at noen har dokumentert et gjennombrudd.
Hva OpenAI faktisk publiserte
- oktober 2026 la OpenAI ut de 722 manuskriptene på GitHub, organisert i 372 grupper. Selskapet beskrev dem som resultater fra en intern modell som ennå ikke er tilgjengelig for eksterne brukere, og opplyste at mange av bevissene finnes i datamaskinsjekkbare versjoner, med protokoller for revisjon og sitering (58a0e7d8).
Utgivelsen var langt fra feilfri. Ifølge Scientific American trakk OpenAI tre av artiklene tilbake innen ett døgn, og grunnen er ikke oppgitt. Matematikerne jobber fortsatt med å granske resten (038b1500).
Utgivelsen kom i kjølvantet av selskapets påståtte løsning av Navier-Stokes-problemet, ett av matematikkens mest berømte åpne spørsmål. Ifølge OpenAIs egne oppgitte tall ble bevistet produsert av en «agentsverm» på rundt 10 000 kopier av selskapets nye, matteorienterte språkmodell, som brukte om lag 88 timer beregningstid og 130 milliarder token til å konstruere en «blowup» (0d863c24). Det påståtte gjennombruddet utløste strid om kildebruk og et åpent brev fra over to dusin Fields-medaljevinnere, som advarte om at bransjens tilnærming truet med å underminere matematikken som fagfelt (58a0e7d8). Senere har eksperter som har gått gjennom Navier-Stokes-artikkelen ifølge Scientific American konkludert med at bevistet trolig ikke følger det såkalte spanske programmet til Córdoba og Martínez-Zoroa, slik første rapporter antydet (0d863c24).
Bekymringssiden: 15 prosent og en smal matematisk base
Noen dager etter utgivelsen skrev Matthew Green, kryptograf ved Johns Hopkins University, i et innlegg i sosiale medier at han anslo 15 prosent sannsynlighet for at vi kan miste tilliten til eksisterende algoritmer for offentlig nøkkelkryptering – de systemene som ligger bak kryptert meldingstrafikk og sikre innlogginger (038b1500).
Det er et høyt anslag for et felt der å miste tilliten i praksis ville bety at mye av internettens sikkerhetsarkitektur måtte bygges om. Greens argument bygger delvis på historien: En algoritme kalt number field sieve gjorde det langt enklere å knekke RSA når systemet brukte 512-bits nøkler. Kryptografenes svar var å gjøre nøklene lengre, og i dag regnes 2 048 bits som minimum. Poenget er at fremskritt i matematikk kan tvinge hele infrastrukturen til å endres – men også at feltet har håndtert slike sjokk før.
Govind Pimpale, ved tenketanken Foundation for American Innovation, peker på en annen sårbarhet: Offentlig nøkkelkryptering hviler på relativt få matematiske problemer, hvert av dem studert av et relativt lite forskermiljø. Maskiner kan kaste langt større krefter på samme problemer og potensielt finne feil eller raskere algoritmer som lar angripere regne seg fra offentlige til hemmelige nøkler (038b1500).
Motstanden: «Ingen bevis whatsoever»
De skeptiske stemmene er ikke mindre navngitte. Yehuda Lindell, professor ved Bar-Ilan-universitetet i Israel og leder for kryptografi hos Coinbase, skrev på X at det finnes «no evidence whatsoever» – ingen bevis i det hele tatt – for et gjennombrudd mot de matematiske problemene som ligger til grunn for disse systemene. Og Dan Boneh, professor i informatikk ved Stanford University, noterer at ikke én eneste av OpenAIs 722 artikler omhandler kryptografi – noe han beskriver som «a little striking» (038b1500).
Det siste poenget er kanskje det mest konkrete i hele saken: Utgivelsen som utløste debatten, gir i seg selv ingen indikasjon på fremskritt mot kryptografienes kjerneproblemer. Splitteren handler derfor ikke om hva OpenAI har bevist, men om hva man skal lese ut av retningen og tempoet i KI-evnen generelt.
Hvorfor spørsmålet likevel er levende
Selv om de 722 artiklene er stille om kryptografi, finnes det andre signaler om rask fremgang i KI-drevet kryptoanalyse. I en nylig preprint satte Florian Tramèr, informatiker ved det sveitsiske forbundsinstituttet ETH Zürich, og kollegene hans – tre av dem ved AI-selskapet Anthropic – ledende KI-modeller opp mot 191 kodeknkkeutfordringer. «Det er helt klart at modellenes evne innen kryptoanalyse vokser ekstremt raskt», sier Tramèr ifølge Scientific American (038b1500).
Anthropic har også rapportert – og dette er selskapets egne utsagn, ikke uavhengig verifisert – at Claude-modellen fant et vesentlig forbedret angrep på HAWK, et foreslått digitalt signaturscheme designet for å motstå kvantedatamaskiner (038b1500). HAWK er et fremtidssikringsforslag, ikke et system i bruk i dag, og et forbedret angrep på ett kandidatforslag er ikke det samme som å knekke etablert kryptering. Men sammen danner preprinten og HAWK-angrepet bakgrunnen for at bekymringen ikke kan avvises som ren spekulasjon.
Det er verdt å merke seg at alle disse stemmene – Greens anslag, Lindells uttalelse og Tramèr-preprinten – når fram gjennom sekundær journalistering, først og fremst Scientific Americans analyse 15. oktober. Ingen av de underliggende dokumentene ligger i denne dekningen, og anslagene er dermed sitater innen sitater.
Bakgrunnen: en omstridt utgivelse
Kryptografidebatten skjer i et allerede opphetet klima. NYU-professor Tristan Buckmaster fortalte CNBCs «Squawk Box», ifølge Business Insider, at «hele forskningsprogrammer ble utslettet tirsdag av dumpen deres» (58a0e7d8). Buckmaster har også reist spørsmål ved hvorvidt upublisert arbeid kan ha født modellens resultater. Dette er ensidige påstander: Ifølge dekningen svarte ikke OpenAI på spørsmål fra Business Insider, men hevder at modellen ikke kan ha sett Buckmasters data. Saken er uavklart, og den rører primært matematikermiljøet, ikke kryptografien.
Det finnes i øvrig ingen kilde i dekningen som antyder at kryptering er brutt eller er i ferd med å bli brutt. Den delen av debatten handler om sannsynlighet og retning, ikke fakta på bakken.
Åpne spørsmål
Tre ting forblir uavklart. For det første pågår granskingen av de 722 manuskriptene, og kvaliteten på flertallet av dem er ikke fastslått. For det andre er grunnen til at tre artikler ble trukket tilbake innen ett døgn ikke offentliggjort. For det tredje er selve det vitenskapelige spørsmålet åpent: Kan KI akselerere kryptoanalyse av de underliggende matematiske problemene – faktorfisering av store tall, gitterproblemer og de andre fundamentene for offentlig nøkkelkryptering – slik den tilsynelatende har akselerert ren matematikk?
Pimpales poeng om et lite forskermiljø rundt få problemer, og Tramèrs observasjon om rask fremgang i kryptoanalyse, peker i én retning. Bonehs observasjon om at ingen av de 722 artiklene handler om kryptografi, og Lindells avvisning av alt bevis, peker i en annen. Inntil noen dokumenterer faktisk fremgang mot disse problemene, er det splitten – ikke svaret – som er nyheten.