PISA 2025: Daglige KI-brukere scoret rundt 20 poeng lavere i naturfag
KI-assistert søk og Gemini har blitt standard på skoleutleverte Chromebooks over store deler av USA. Samtidig er forskningsbasen for hvordan dette påvirker læring nesten ikke-eksisterende, og noen skoler blockerer allerede Googles KI-svar fra elevenes maskiner…
Ingen teknologigigant har vært mer aggressiv i å plassere KI foran skolebarn enn Google, heter det i en stor reportasje opprinnelig publisert i Wall Street Journal og formidlet via MSN (aa4b0abe). Selskapet har rullet ut KI-assistert søk og Gemini som standard på Chromebooks og i Google Classroom-arbeidsflyten — altså på maskinene elevene bruker hver dag. Reportasjen, som bygger på intervjuer med over 60 lærere, skoleledere, foreldre, elever og klinikkfaglige, konkluderer med at utrullingen har bidratt til å gjøre mange elever både faglig og emosjonelt avhengige av KI.
Samme tidsrom lander nye PISA-tall for 2025, som viser at amerikanske leseresultater har falt 14 poeng siden forrige måling i 2022, og NPR-rapportering om at skoler tar i bruk KI-verktøy uten policy eller dokumentert effekt (65c76137). Det gjør saken til et klassisk moderne dilemma: teknologien distribueres i millionvise enheter før noen vet om den gjør mer skade enn nytte.
Fra B-elev til stryk i matte
Den mest konkrete historien i reportasjen er en åttendeklassing fra Pennsylvania som brukte det KI-assisterte Google-søkefeltet på skolemaskinen sin til å fullføre skolearbeid. Ifølge elevens eget vitnesbyrd og transkriptet hans fikk han hovedsakelig B-er i de kvartalsvise vurderingene — men strøk på matteeksamen til slutt (aa4b0abe).
Tilfellet er fortellende, ikke bevismessig: én elev, én selvrapportert brukshistorikk og ett transkript. Men det illustrerer mekanismen lærerne beskriver. KI-assistert søk gjør det mulig å få ferdige svar direkte i søkefeltet, uten at eleven trenger å formulere et eget søk, vurdere kilder eller selv løse problemet. Når verktøyet er forhåndsinstallert på maskinen skolen har utlevert, er terskelen for bruk praktisk talt null — og terskelen for avhengighet følger etter.
Evidensen: 60 stemmer, én lærers eksamensobservasjon
Reportasjens bredde ligger i intervjuene. Over 60 kilder — lærere, skoleledere, foreldre, barn og klinikkfaglige — beskriver samme mønster: elever som søker KI om hjelp før de prøver selv, og unge som i økende grad behandler chatboter som samtalepartnere (aa4b0abe).
I Miami-Dade, der skoledistriktet har gjort Gemini tilgjengelig for alle videregåendeelever, fortalte AP-kunsthistorie-lærer Kaitlyn Ruano om uventet høye strykariteter på AP-eksamenen blant elever som hadde brukt KI gjennom hele året. Hun gjenga elevenes egne forklaringer etter eksamen: «Jeg hadde elever som kom til timen etterpå og sa: 'Frøken, jeg hadde ikke peiling på halvparten av stoffet, jeg skal ikke lyve for deg. Jeg har brukt KI hele året'» (aa4b0abe). Skoledistriktet nektet å kommentere. Det betyr at AP-frafallene foreløpig er én lærers observasjon — ikke verifiserte eksamensdata.
PISA-tallene — og hvorfor de ikke beviser årsakssammenheng
Det bredeste datasettet i bildet er OECDs PISA-undersøkelse for 2025. To funn trekkes frem i reportasjen:
- Amerikanske leseresultater falt 14 poeng fra 2022-undersøkelsen.
- Daglige KI-brukere som brukte KI til konkrete skoleoppgaver, scoret rundt 20 poeng lavere i naturfag enn elever som aldri brukte KI — omtrent ett skoleår, ifølge OECDs 2025-tall slik det gjengis i reportasjen (aa4b0abe).
Dette er korrelasjon, ikke kausalitet. Elever som bruker KI daglig på skolearbeid kan være elever som allerede strevde, eller elever ved skoler som av andre grunner presterer dårligere. Og OECDs egen analyse peker i en annen retning på ett punkt: KI-brukere som hadde fått opplæring i KI-literacy, scoret faktisk litt høyere. Forskjellen ligger trolig i hvordan KI brukes — som forlengelse av eget tenkning eller som erstatning for den.
Det betyr at det ærlige bildet er dette: Det finnes samtidige signaler om fallende resultater og utbredt KI-bruk, men ingen dokumentert årsakskjede mellom dem. Akkurat derfor er Rodriguez' formulering treffende.
«Et eksperiment uten kontrollgruppe»
«Vi gjør dette eksperimentet på en hel generasjons kognitive utvikling, uten noen kontrollgruppe», sa Mikel Rodriguez, en tidligere Google-forsker som sluttet i fjor, i reportasjen (aa4b0abe).
Poenget hans er metodisk, ikke bare retorisk. Et kontrollgruppe-design ville sammenlignet elever med KI-tilgang mot elever uten, over tid. Når KI i stedet rulles ut som standard på alle skolemaskiner samtidig, finnes det ingen naturlig sammenligningsgruppe — og ingen mulighet til å isolere effekten av verktøyet i etterkant. Det som gjenstår, er korrelasjonelle analyser som PISA, som per definisjon ikke kan lukke det kausale spørsmålet.
Googles side — og Googles egen forskning
Google avviser ikke at læringsutbytte er målestokken. En talskvinne for selskapet sa at lærere verden over bruker teknologien hver dag, fordi den «løser reelle klasseromsutfordringer og bidrar til å forbedre læringsresultater». Hun la til at Google fokuserer på å oppmuntre til kritisk tenkning og har spesifikke beskyttelser for brukere under 18, inkludert for å forebygge emosjonell avhengighet (aa4b0abe).
Dette er bedriftspåstander, ikke dokumenterte funn. Det finnes ingen offentliggjorte data i det tilgjengelige kildematerialet som viser at beskyttelsene fungerer som beskrevet.
Samtidig peker reportasjen på noe som forsterker spenningen: Googles egne forskere har skrevet at teknologien kan utgjøre forhøyede risikoer for barn — som sliter med å skille chatboter fra menneskelig samhandling — og har potensial for kognitiv og emosjonell skade. Dette kommer frem gjennom intervjuer med nåværende og tidligere Google-ansatte og gjennomgang av over et dusin Google-forskningsrapporter (aa4b0abe). Viktig nyanse: rapportene er kjent bare gjennom artikkelens gjengivelse, ikke gjennom primærdokumentene selv. Det er verdt å merke seg at et selskap som samtidig setter ut forskning om risiko ved KI for barn, ruller ut samme teknologi til skolebarn som standard.
Evidensgapet: 800 artikler, svært lite viten
Hvis forskningsbasen på elevsiden er tynn, er den på pedagogikksiden tynnere. En nylig Stanford-gjennomgang av over 800 akademiske artikler fant at forskningen på hvordan skoler kan bruke KI til å hjelpe elever — og samtidig unngå potensielle skader — er ekstremt begrenset (65c76137).
Det er bakgrunnen for NPRs oppslag: skoledistrikter over hele USA tar i bruk KI-verktøy uten policy, uten evaluering og uten evidens å forholde seg til. Beslutningen om å la Google bygge KI inn i selve skolemaskinen tas altså i et informasjonsvakuum — der verktøyet er gratis eller nesten gratis, integrert i eksisterende arbeidsflyt og umiddelbart tilgjengelig, mens kostnadene (hvis noen) kommer senere og er vanskelige å måle.
Hva skolene faktisk gjør: Fairfax Countys plug-in
Det mest konkrete mottiltaket i materialet kommer fra Fairfax County Public Schools. Distriktet har utviklet sin egen plug-in som blockerer Googles KI-søkeresultater på elevenes enheter, og sier den planlegges utrullet til elevmaskinene snart (aa4b0abe).
Tre ting er verdt å legge merke til. For det første er plug-in-en annonsert, ikke utrullet — effekten er per i dag ukjent. For det andre sier selve tiltaket noe: et skoledistrikt som tok imot Googles Chromebook-plattform, bygger nå egne verktøy for å slå av deler av den. For det tredje viser kontrasten til Miami-Dade, som nekter å kommentere, hvor ulikt distriktene forholder seg til samme situasjon. Det finnes ingen landsdekkende policy; hver skole sitter alene med valget.
Hva som gjenstår å vite
Tre spørsmål ligger åpne, og ingen av dem kan besvares med dagens data:
Langtidsdata. Det finnes ingen kontrollert studie av KI-bruk på skolemaskiner over tid. PISA gir tverrsnitt, ikke oppfølging. Før slike data finnes, vil enhver påstand om at KI forårsaker læringsfall være overdrivelse — og enhver påstand om at den ikke gjør det, være umulig å underbygge.
Opplæringens rolle. OECDs funn om at KI-brukere med literacy-opplæring scoret litt høyere antyder at differansen ikke ligger i verktøyet, men i bruken av det. Men det finnes ingen dokumentasjon på hvilke opplæringsmodeller som faktisk fungerer, eller i hvilken alder.
Googles under-18-beskyttelser. Selskapet hevder spesifikke beskyttelser mot emosjonell avhengighet. Ingen av de tilgjengelige kildene dokumenterer at de virker, og flere av Googles egne forskere har altså skrevet om nettopp denne risikoen.
I mellomtiden fortsetter utrullingen. Rodriguez' beskrivelse av et eksperiment uten kontrollgruppe er kanskje det mest presise i hele saken: ikke fordi det er fastslått at utfallet er skadelig, men fordi ingen — ikke Google, ikke skoledistriktene, ikke OECD — har designet studien som ville vist det.