Plateselskapene saksøker Suno på nytt: 60 202 innspill, ni dager etter lanseringen av v6
Universal Music Group og Sony Music har gått til nytt søksmål mot AI-musikkselskapet Suno, ni dager etter at selskapet lanserte sin første modell bygget på lisensiert musikk. Anklagen er juridisk nytenkende: selskapene hevder at v6 ikke er en ren modell, men resultatet av «hvitvasking» – at verdien av kopierte innspill er ført videre gjennom tidligere, angivelig ulovlige modeller og deres utdata. Saken tester om en lisensavtale på utsiden kan dekke over treningsdata på innsiden.
Hva som er nytt
Søksmålet ble innlevert 18. september 2026 i den føderale distriktsdomstolen i Massachusetts i Boston – samme domstol der plateselskapenes opprinnelige søksmål mot Suno fra juni 2024 fortsatt pågår. Ifølge sekundær dekning av begjæringen (saken 1:26-cv-14275, 45 sider) sikter den spesifikt mot v6, modellen Suno lanserte 9. september 2026 som sin første bygget med lisensiert innhold fra Warner Music Group, BMG og Believe.
Selskapene krever et injuktivt pålegg og erstatning etter lovfestede satser, ifølge en sekundær gjennomgang av begjæringen (note.com). Ingen rettsmøter er foreløpig satt opp, ifølge Boston.com, som oppga at Sunos representanter ikke svarte på henvendelser.
Kjernen i begjæringen er tallet 60 202: antallet innspill UMG og Sony hevder Suno har krenket siden selskapets debut. Selskapene understreker samtidig at dette «bare utgjør en liten del» av det totale antallet krenkede verk, ifølge Variety.
«Hvitvaskings»-teorien
Påstandene bygger på en lenke: Sunos tidligere modeller ble ifølge selskapene trent på ulisensiert musikk, blant annet rippet fra YouTube og andre kilder (The Verge). v6, argumenterer selskapene, ble ikke trent fra bunnen av på ren data – den ble trent på utdataene fra disse modellene og på brukerinteraksjonene med dem.
Ifølge sitatet fra begjæringen, som Sony og UMG delte med The Verge, heter det:
«Å trene en 'ny' modell på utdataene fra en krenkende modell eliminerer ikke bruddet; det hvitvasker det, og fører verdien av saksøkernes uttrykk fra de kopierte innspillene inn i de tilsmussede modellene, fra disse modellene inn i deres utdata, og fra disse utdataene inn i v6 … V6 er ikke en ny begynnelse; den er frukten av det samme forgiftede treet.»
Sony hevder i tillegg at Suno brukte destillasjon: at v6 ble trent til å replikere resultatene av tidligere «lærermodeller» bygget på krenkende data. Dette er selskapenes påstand, ikke en verifisert beskrivelse av Sunos treningsprosess – men teorien er ny i praksis: Den flytter fokuset fra hvilke data en modell ble trent på, til hvilke data modellens forgjengere ble trent på.
Tre juridiske søyler
Ifølge den sekundære gjennomgangen av begjæringen hviler saken på tre hovedpstander:
- Direkte krenkelse av innspill fra 1972 og fremover, som omfattes av full opphavsrettslig beskyttelse.
- Direkte krenkelse av innspill fra før 1972, som i amerikansk rett beskyttes under et eget, eldre regelverk.
- Brudd på Section 1201 i opphavsrettsloven – påstanden om at Suno omgikk YouTubes tekniske beskyttelsestiltak gjennom stream ripping.
Det tredje punktet er verdt å merke seg: Det retter seg mot innsamlingen av data, ikke mot modellen i seg selv, og gir selskapene en egen inngang uavhengig av hvordan v6 faktisk ble bygget.
Hvorfor et nytt søksmål
Veien til dette søksmålet går via en avvisning. I saken fra juni 2024 forsøkte selskapene å legge til over 61 000 sanger i saksomfanget. 18. august i år avslo dommeren dette med henvisning til at det ville «påvirke den nåværende rettsplanen», ifølge den sekundære gjennomgangen. Ifølge begjæringens gjengivelse skrev dommeren også at «omfanget av krenkelsen er ikke et forsvar», og at det var hensiktsmessig å gå videre med et separat søksmål (note.com).
Det betyr at Suno nå står overfor to parallelle saker i samme domstol: den opprinnelige fra 2024, som dekker den historiske treningsperioden, og den nye, som er konstruert rundt v6 og «hvitvaskings»-teorien. Detaljene om 18. august-avgjørelsen er imidlertid kjent bare gjennom begjæringens egen karakterisering og sekundær dekning – selve avgjørelsen er ikke offentliggjort i det tilgjengelige materialet.
Sunos svar – og det den ikke sier
Suno har avvist kravene. En talsperson kalte dem «fundamentalt feilslåtte både når det gjelder fakta og rett» og forklarte overfor Variety at plattformen henter «musikalske kvaliteter» når en bruker skriver inn et artistnavn, «ikke slik at en bruker kan etterligne andres verk, men slik at folk lærer musikkens språk og skaper noe eget» (Variety).
Mer sigende er talsperson Rachel Racusens beskrivelse av treningsdataene til The Verge: «v6 ble trent på innhold lisensiert fra våre partnere, interaksjoner inkludert kreasjoner og preferansesignaler fra vårt fellesskap, og den akkumulerte læringen fra teamet vårt.»
Det er første gang Suno bekrefter at v6 ble trent delvis på brukernes egne «kreasjoner» – altså musikk laget med tidligere modeller (Music Business Worldwide). Den bekreftelsen underbygger i praksis en del av selskapenes premisset: v6 bygger på utdata fra tidligere modeller. Stridspunktet er om disse utdataene bærer med seg den opprinnelige krenkelsen.
Merkelig nok sier uttalelsen intet om opplastede lydfiler. The Verge påpekte at Racusen ikke spesifiserte om treningsdataene inkluderte opplastede lydspor – eller utdata basert på slike opplastinger. Det er et åpent spørsmål med potensiell vekt, siden opplastinger kan inneholde brukernes egne kopier av beskyttet musikk.
Et bransjeoppgjør i to spor
Saken avslører også hvor splittet musikkbransjen er. Warner Music Group – som deltok i søksmålet fra 2024 – er ikke med denne gangen. Warner inngikk forlik med Suno og en lisensavtale, og v6 ble lansert som bygget i partnerskap med Warner, BMG og Believe (Boston.com). Samtidig har konkurrenten Udio inngått lisensavtaler med nettopp Universal og Warner. Selskapene sier at artister som deltar kan melde seg inn og få betalt – men betingelsene for utbetalingene og antall deltakende artister er ikke offentliggjort (Yahoo Entertainment).
Resultatet er paradoksalt: Universal lisensierer til Udio og saksøker Suno. Warner lisensierer til begge og saksøker ingen. De to sporene – rettssak og lisensiering – kjøres parallelt innenfor samme bransje, mot selskaper som gjør nokså like ting.
Hva som gjenstår å svare på
Flere sentrale spørsmål står åpne. Ingen rettsdatoer er satt, og det er uklart hvordan den nye saken vil koordineres med den pågående fra 2024. Det er uvist om v6 treningsdata inkluderte opplastede lydfiler. Og selve «hvitvaskings»-teorien er uprøvd: Den forutsetter at brudd i treningsdata propagerer gjennom modellutdata og videre inn i en ny modell – en kausalkjede plateselskapene må bevise, ikke bare hevde.
I mellomtiden har begge sidene gjort sitt dette steget klart: Plateselskapene har lagt frem en teori som tester om lisensavtaler kan bygge over historiske brudd, og Suno har bekreftet nok til at striden handler om tolkningen – ikke eksistensen – av selskapets treningsdata.