Randomisert studie: AI løftet patentskriving mest hos juniorer, men bare seniorer beholdt gevinsten
En randomisert feltstudie i elleve amerikanske patentfirmaer fant at en uutgitt Google-assistent gjorde junioradvokater bedre til å skrive patentsøknader – men da verktøyet ble fjernet, var det bare senioradvokatene som beholdt fordelen. Studien lar spørsmålet om hvorfor stå åpent.
En tre måneder lang randomisert kontrollert studie blant 133 amerikanske patentadvokater antyder at AI-assistanse kan løfte umiddelbar ytelse uten å bygge varig kompetanse – og at erfaring kan bestemme hvilken av de to effektene man får. Resultatene foreligger som et arbeidsnotat fra National Bureau of Economic Research (NBER), en amerikansk ideell forskningsorganisasjon, og ble omtalt av The Decoder 24. oktober 2026. Studien er finansiert av Google, og verktøyet som ble testet, er et uutgitt produkt fra Google Labs.
Slik er studien bygget opp
Forskerne gjennomførte et tre måneders felteksperiment i elleve amerikanske advokatfirmaer som jobber med immateriellrett. 133 patentadvokater ble fordelt slik at to tredeler fikk tilgang til «InFlow», en uutgitt AI-assistent fra Google Labs, mens den siste tredelen arbeidet uten AI i det hele tatt.
Alt arbeidet deltakerne leverte ble vurdert av blindede patentadvokater i et uavhengig firma. Vurderingen skjedde på fem dimensjoner: håndhevelighet, teknisk nøyaktighet, strategisk tvetydighet, fullstendighet og klarhet. Effektene ble målt ved to tidspunkter, ti og 90 dager inn i studien.
Funn én: umiddelbar skrivegevinst – størst hos juniorer
På skriveoppgavene, der behandlingsgruppen brukte InFlow, var resultatet tydelig: Behandlingsgruppen klarte seg bedre enn kontrollgruppen både ved ti- og 90-dagersmålingene, med effekt på samtlige fem scoredimensjoner.
Den sterkeste effekten fant forskerne hos junioradvokatene – de med under sju års erfaring. Med andre ord: AI-assistansen ga de minst erfarne advokatene den største umiddelbare forbedringen av patentskrivingen.
Funn to: uten AI var det bare seniorer som skilte seg ut
Deretter vendte resultatet seg. I en redlining-oppgave uten AI – designet for å måle internalisert skjønn, altså hva deltakerne faktisk hadde tatt til seg – vant behandlingsgruppen totalt sett, men hele fordelen kom fra senioradvokatene. Junioradvokatene fikk ingen gevinst i det hele tatt, til tross for at de hadde hatt de største skrivegevinstene i den AI-assisterte fasen.
Forfatterne leser dette som et tegn på at grunnleggende ekspertise kan være en forutsetning for å gjøre AI-assistert praksis om til varig kompetanse. De antyder at AI kan ha akselerert ferdighetsbyggingen hos noen juniorer, mens den for andre fungerte som en erstatning for den – men eksperimentet kan ikke forklare hvorfor effektene divergerte på denne måten.
Hvorfor dette betyr noe
Resultatene treffer midt i en pågående debatt om AI bygger eller undergraver faglig ekspertise. For advokatfirmaer og patentskrivere som satser på AI-assisterte nybegynnere, peker studien mot en mulig felle: Gevinster målt mens verktøyet er i bruk, kan si lite om hvilken kompetanse som faktisk blir sittende når verktøyet fjernes.
Samtidig er det verdt å holde tungen rett i munnen. Dette er et arbeidsnotat uten fagfellevurdering, finansiert av Google og basert på et uutgitt Google-produkt. Studien gjelder patentadvokater og spesifikt InFlow, og den er foreløpig ikke replisert uavhengig. Hva arbeidsnotatet eventuelt dokumenterer av interessekonflikter, går ikke frem av det tilgjengelige kildematerialet.
Åpne spørsmål
Det tydeligste hullet er mekanismen: Studien kan fastslå at juniorer som tjente mest på AI-assistert skriving, tjente minst på varig ferdighet – men den kan ikke si hvorfor. Uten den forklaringen er det umulig å vite om det skyldes hvordan verktøyet fungerer, hvordan juniorer bruker det, eller noe helt tredje.
Dessuten hviler de sentrale tallene – 133 advokater, elleve firmaer, ti- og 90-dagersmålingene – på The Decoders sekundære omtale av arbeidsnotatet, ikke på den underliggende rapporten direkte. Før arbeidsnotatet er gjennomgått av andre forskere og gjerne replisert med et annet verktøy i et annet fagfelt, bør resultatene leses som en hypotese med støtte, ikke som en fast konklusjon om AI og yrkesutøvelse generelt.