Rapport: Tencent leier 100 000 avanserte AI-brikker av Oracle i fem år
Finansavisen Financial Times rapporterer – med henvisning til personer som kjenner saken – at Tencent har inngått sin største oversjøiske leieavtale noensinne: en femårig avtale med Oracle som skal gi det kinesiske selskapet tilgang til rundt 100 000 avanserte AI-brikker via Oracles datasentre i Sørøst-Asia, verdsatt til omtrent 7 milliarder dollar. Avtalen er hverken bekreftet eller kommentert av noen av selskapene, men den illustrerer en mekanisme som stadig flere kinesiske teknologigiganter bruker når amerikanske eksportkontroller stenger for direkte kjøp.
Hva FT rapporterer
Ifølge FT, som siterer personer kjent med saken, har Tencent i år blitt enig om en femårig leieavtale som spenner over flere Oracle-datasentre i Sørøst-Asia. Avtalen skal gi tilgang til rundt 100 000 avanserte AI-brikker som ikke er tilgjengelige i Kina, og verdien anslås til omtrent 7 milliarder dollar – med omtrent 30 prosent betalt forut, altså et forskudd i størrelsesorden 2 milliarder dollar. Det er Tencents største oversjøiske leieavtale hittil, ifølge rapporteringen (Reuters via Miami Herald; Seeking Alpha via MSN).
Rapporteringstidspunktet angis litt forskjellig i kildene: Reuters oppgir at FT publisert saken onsdag, mens Anadolu og andre omtaler den som fremsatt torsdag – trolig dreier det seg om samme rapport, omtalt rundt 30. september/1. oktober 2026.
Det avgjørende forbeholdet: Ingen av detaljene er uavhengig bekreftet. Reuters opplyser at det ikke klarte å etterprøve rapporten, og verken Oracle eller Tencent svarte på nyhetsbyråets henvendelser (Miami Herald). Anadolu konstaterer at ingen av selskapene har offentliggjort eller bekreftet avtalen (Anadolu Agency; Yeni Şafak English). Flere medier har gjenfortalt FT-artikkelen i dagene etterpå, men disse gjenfortellingene sporer alle tilbake til samme, ukildede FT-opplysninger og utgjør ikke uavhengig bekreftelse.
Hvorfor leie i stedet for å kjøpe
Bakgrunnen er de amerikanske eksportkontrollene på høyytelende halvledere til Kina. Kinesiske selskaper kan ikke kjøpe denne brikkeklassen direkte – kontrollene stenger reelt for at kinesiske aktører skaffer seg denne typen avanserte brikker – og dermed blir utenlandske skypartnerskap alternativ rute: Man leier regnekraft som står fysisk plassert hos en utenlandsk skyleverandør, i stedet for å eie brikkene selv (Parameter). Slik sett er avtalen ifølge rapporteringen ikke først og fremst en finansiell transaksjon, men en måte å omgå et tilgangsstengsel på: Tencent får tilgang til brikker som «ikke var tilgjengelige i Kina» (Miami Herald).
Strukturen har to praktiske konsekvenser. For det første binder et forskudd på rundt 30 prosent kapital tidlig, men unngår store engangsinnvesteringer i utstyr. For det andre plasseres regnekraften utenfor Kinas grenser, noe som reiser egne spørsmål – om datasuverenitet, latens og ikke minst om slike offshore-ordninger kommer til å bli omfattet av fremtidige amerikanske regler.
Hvor Tencent står i markedet
Tencent er ikke alene om denne strategien. Ifølge Anadolu er ByteDance og Alibaba fortsatt de største kundene i datasentrene i Sørøst-Asia, mens Tencent «følger med» gjennom multimilliard-dollars leieavtaler. Selskapet bruker regnekraften blant annet på å bygge AI-agenter inn i WeChat, superappen med over 1,4 milliarder brukere (Anadolu).
Det finansielle bildet sirkler tett rundt avtalen. Analysestedet Parameter rapporterer at Tencents kapitalutgifter skal ha steget 176 prosent år mot år, til 53 milliarder yuan – om lag 7,9 milliarder dollar – i andre kvartal 2026 alene, og regner ut at et forskudd på 30 prosent av leieavtalen tilsvarer rundt 2 milliarder dollar (Parameter). Disse tallene stammer fra sekundær analyse og er ikke bekreftet mot Tencents egne regnskap i de tilgjengelige kildene, og de må leses som Parameters opplysninger – ikke som dokumenterte nøkkeltall. Samme kilde konstaterer, i samsvar med Reuters, at ingen av selskapene har kommentert saken offentlig.
Usikkerhet og åpne spørsmål
Saken hviler med andre ord på én rapporteringskjede: FTs ukildede opplysninger, videreført gjennom Reuters, Anadolu og en rekke sekundære gjenfortellinger. Det setter klare grenser for hva som kan sies med sikkerhet:
- Brikketypen er ikke spesifisert. Ingen kilde identifiserer hvilke prosessorer avtalen gjelder, eller hvem som opprinnelig produserer dem. Det eneste nivået kildene støtter er «avanserte AI-brikker som ikke er tilgjengelige i Kina».
- Ingen bekreftelse fra partene. Verken Tencent eller Oracle har kommentert, og Reuters fant ikke rapporten verifiserbar uavhengig.
- Reguleringsrisikoen er uavklart. Kinesiske selskapers offshore-tilgang til avanserte brikker via utenlandske skypartnerskap er et område der amerikanske myndigheter kan innføre nye regler. Hvordan – og om – slik leasing ville bli rammet, er et åpent spørsmål flere kilder antyder, men ingen konkluderer om. Det er verdt å holde for øye: En leieavtale på 7 milliarder dollar som bygger på dagens regelverk, kan i prinsippet verdiforringes eller kompliseres hvis reglene endres underveis i en femårsperiode.
- Tallene er anslag. Verdien på rundt 7 milliarder dollar, forskuddsandelen på rundt 30 prosent og de relaterte kapitalutgiftstallene er alle enten FT-kilder eller sekundær analyse, ikke dokumenterte tall fra selskapene.
Hva som ville flytte saken fra «rapportert» til «bekreftet» er i prinsippet enkelt: en offentlig bekreftelse fra Tencent eller Oracle, eller tall som dukker opp i selskapenes regnskapsrapportering i tråd med FTs beskrivelse. Motsatt ville en offentlig avvisning – eller nye amerikanske regler som direkte rammer offshore-utleie av avanserte brikker til kinesiske kunder – undergrave hele premissen. Inntil videre er det sikre å si at hvis rapporteringen stemmer, viser den hvordan eksportkontrollene omformer markedet: Kinesiske teknologigiganter skaffer seg ikke lenger brikker – de leier tilgangen til dem, fra amerikanske skyleskapere, i datasentre utenfor både Kina og USA.