Regjeringen vil endre markedstilgang for datasentre etter 90 prosent-funn
Digitaliseringsminister Torgeir Micaelsen kunngjorde mandag at regjeringen utarbeider en stortingsmelding om hvordan datasentre får markedstilgang i Norge. Kunngjøringen kommer idet forbruket rapporteres å ha steget 70 prosent på ett år, til 2,79 TWh i 2025, og etter et Teknologiråd-funn om at utenlandske operatører kontrollerer 90 prosent av kapasiteten.
Sakens kjerne
Norges nye digitaliseringsminister Torgeir Micaelsen kunngjorde i mandags at regjeringen utarbeider et utkast til en omfattende stortingsmelding om hvordan datasentre skal få markedstilgang i Norge. Bakgrunnen er ifølge den gjengitte rapporteringen en rapport fra Teknologirådet som fant at utenlandskeide operatører kontrollerer 90 prosent av Norges datasenterkapasitet i elektrisitet (MSN, kilde-ID 204ba5e1-2b4e-44dd-99b6-932587cecf5f).
Micaelsen tiltrådte 11. september 2026 etter en regjeringsomrokering. Kunngjøringen kommer mens bransjens vekst varer: Rundt 90 datasentre er i drift i Norge, og forbruket skal ha steget kraftig i 2025.
Et viktig forbehold gjelder dokumentasjonen: Ingen av kildedokumentene bak saken — verken Micaelsens uttalelse til NRK, SANDS' notat, Statnetts registreringer eller Teknologirådets rapport — er offentliggjort i det tilgjengelige kildematerialet. Alle tall og påstander nedenfor stammer fra én gjengitt artikkel og bør bekreftes mot primærkilder før de behandles som endelig dokumentert.
Tallene som ligger bak initiativet
Ifølge advokatfirmaet SANDS, som siterer data fra Elhub, konsumerte norske datasentre om lag 2,79 TWh i 2025 — en økning på 70 prosent fra 1,64 TWh året før. I tillegg er 53 datasentre registrert hos systemoperatør Statnett, som har reservert 3,4 GW til dem. Det tilsvarer mer enn 8 prosent av Norges nåværende installerte produksjonskapasitet, og datasentrene står ifølge rapporteringen for 40 prosent av kapasiteten som allerede er reservert i det nasjonale nettet.
Framover peker konsulentselskapet Thema på en femdobling: Datasentrenes strømforbruk kan nå om lag 9 TWh innen 2030 — rundt 6 prosent av det nasjonale forbruket.
Markedsstørrelsen angis i artikkelen til om lag 1,15 milliarder dollar i 2025, med en projeksjon mot over 2 milliarder dollar innen 2030 og hyperskalavekst på over 22 prosent årlig. Det skal presiseres at den opprinnelige kilden bak disse markedsprognosene ikke er oppgitt i rapporteringen.
De store operatørene i Norge
Listen over utenlandske operatører utgjør ifølge artikkelen en oversikt over globale storskalateknologiselskaper:
- TikTok / ByteDance: 50 000 servere nær Oslo i et anlegg som startet på 90 MW og er planlagt utvidet til 150 MW. Ved 150 MW vil det enkelte anlegget forbruke nesten én prosent av Norges totale elektrisitetsproduksjon. Artikkelen bemerker at ByteDance er underlagt Kinas etterretningslov.
- Google: Bygger en campus på opptil 240 MW nær Skien, som forventes på nett innen utgangen av året.
- Nscale: Narvik-campusen i nord har en kontrakt med Microsoft på 6,2 milliarder dollar i regnekraft, inngått i september 2025, og skal ifølge rapporteringen skalere til betydelige strømlaster når den er fullt operativ.
Disse detaljene om selskapsanleggene er artikkelens egen rapportering og er ikke uavhengig verifisert gjennom dokumenter i kildematerialet.
Hva ministrieren har sagt så langt
Micaelsen sa ifølge artikkelen til NRK at Norge vil forbli en attraktiv destinasjon for datasentre — men bare for operatører som bidrar til «verdiskaping og norske interesser» (gjengitt via NRK i den MSN-republiserte artikkelen). Budskapet peker mot en linje der døra står åpen, men med vilkår knyttet til hva utbyggingene faktisk gir Norge i form av arbeidsplasser, skatteinntekter og lokal industri.
Spørsmålene stortingsmeldingen må svare på
Det konkrete innholdet i initiativet er per kunngjøringen uklart. Ingen tidslinje, definert omfang eller konkrete politiske tiltak er lagt fram. Det er heller ikke opplyst om markedstilgangsreformen vil innebære eierskapsvilkår, nettpristiltak, skattendringer eller anbudskrav. Det overordnede spennet initiativet må håndtere er likevel tydelig i tallene: Ønsket om attraktivitet for investeringer står mot et kraftsystem der 3,4 GW allerede er reservert, og mot et eierskapsmønster der 90 prosent av den elektriske kapasiteten skal være kontrollert av utenlandske operatører.
Et første spørsmål er utbytting av fortjeneste: Hvilken del av verdiskapingen i en datamodell drevet på norsk kraft forblir i Norge, og hvilken del flyttes til eierselskapene i utlandet? Artikkelen rammesetter dette som «økonomien i flyttet fortjeneste» — et argument kritikerne kan bruke mot de samme veksttallene som tilhengerne peker på.
Et annet spørsmål er datasuverenitet. Dette punktet skal forstås som artikkelforfatterens egen juridiske tolkning, ikke som regjeringens eller tilsynsmyndighetenes posisjon: Argumentet er at data fysisk lagret i utenlandskeide anlegg forblir juridisk tilgjengelige for operatørenes hjemlandsmyndigheter — om det er en amerikansk rettsordre under CLOUD Act eller kinesisk etterretningsdirektiv til ByteDance — uavhengig av GDPR eller norsk lov. Artikkelens gjennomgang av dette spørsmålet er i kildematerialet avkortet, så det fullstendige resonnementet og eventuelle motargumenter er ikke tilgjengelige. Om hvitboken vil ta opp datasuverenitet som et delområde, er dermed et åpent spørsmål — men det er et spørsmål tallene ovenfor gjør vanskelige å ignorere.
Et tredje spørsmål gjelder selve målestokken for «verdiskaping og norske interesser»: Hvilke kriterier skal avgjøre hvem som får markedstilgang, og hvem som skal håndheve dem?
Hva som er bekreftet — og hva som ikke er det
Det som står klart fra rapporteringen er at regjeringen har satt i gang arbeidet med en stortingsmelding om markedstilgang, at initiativet kobles til Teknologirådets eierskapsfunn, og at ministeren selv har knyttet reformen til verdiskaping og norske interesser. Alt annet — 90 prosent-tallet, forbrukstallene, reserveringene, markedsestimatene og selskapsdetaljene — stammer fra samme gjengitte artikkel og dens oppgitte underkilder: SANDS/Elhub, Statnett, Thema og NRK. Ingen av underkildene er tilgjengelige i primærform i kildematerialet. For en sak som kommer til å forme rammene for flere gigawatt med norsk kraftutnyttelse, er det en forskjell verdt å ha i bakhodet mellom det som er kunngjort og det som er rapportert om kunngjøringen.