Sensormålt kjøling kuttet Virgin Media O2s kjølestrøm med 15 prosent – én av tre løsninger i sving

Sensormålt kjøling kuttet Virgin Media O2s kjølestrøm med 15 prosent – én av tre løsninger i sving

Europas AI-boom krever flere datasentre – men strømnettet klarer knapt de som finnes. Fem start-ups vil gjøre noe med det: sensormålt kjøling, batteridrevet nettofleksibilitet og spillvarme som varmer svømmebassenger.

Europa trenger flere datasentre for å bygge ut AI-kapasiteten, men de nye anleggene legger ytterligere last på allerede anstrengte strømnett. Denne motsetningen har blitt en flaskehals i seg selv: Ifølge Euronews gjør strømklemmen det nå vanskeligere å koble til og bygge ut nye fasiliteter.

I samme uke som den europeiske kommisjonen la frem sitt pakke for energieffektivitet i datasentre, publiserte Euronews en gjennomgang av fem europeiske selskaper som tilbyr tre hovedsvar på problemet: å bruke mindre strøm på kjøling, flytte strømforbruket i tid med batterier, og utnytte spillvarmen som ellers går tapt.

Hvor stort er problemet?

Tallene varierer med geografisk omfang og tidshorisont – og bør holdes fra hverandre.

Det britiske tankesmiet Ember anslår at datasentrenes strømforbruk i hele Europa vil stige fra 96 terawattimer (TWh) i 2024 til 236 TWh i 2035, ifølge Euronews.

For EU alene opererer Det internasjonale energibyrået (IEA) med et annet tallsett: rundt 68 TWh i 2024, forventet nesten doblet til 114 TWh innen 2030 – mer enn 3 prosent av EUs totale strømforbruk. De to anslagene dekker altså ulike områder og ulike år, og kan ikke sammenlignes eller slås sammen.

Konteksten er EUs ambisjon om å tredoble datasenterkapasiteten på fem til sju år, samtidig som kommisjonen nå foreslår en felles energimerkeordning for bransjen. Det er mot dette bildet start-upene posisjonerer seg.

Spak 1: Mål og styre kjølingen

En betydelig andel av datasentrenes strøm går til kjøling, og det er her to av selskapene angriper først.

EkkoSense satte i 2024 ut sitt sensorsystem på 20 datasenterlokaler drevet av Virgin Media O2. Systemet reduserte kjølingsenergien med i gjennomsnitt 15 prosent, ifølge Virgin Media O2 – tilsvarende over 1 million pund (rundt 1 166 588 euro) spart årlig og 760 tonn karbondioksid under stedsbasert regnskap. Metoden er enkel i prinsippet: sensorer viser hvor varmen faktisk sitter i lokalet, slik at kjølingen kan rettes dit den trengs i stedet for å kjøre på full kraft overalt.

Etalytics tok en programvarebasert vei. I fjor testet det japanske teknologiselskapet NTT etalytics' simuleringssystem ved sitt datasenter i Bonn. Strømforbruket til kjølemaskinene falt med 19,1 prosent i de første månedene av prøveperioden, og NTT regner med at besparelsene kan nå opptil 25 prosent over et helt år, ifølge Euronews.

Et tredje selskap, Submer, går lenger fysisk: nedsenket kjøling med væske i stedet for luft. Kunde Telefónica har i et blogginnlegg hevdet at Submers løsning «bruker en ny væskekjøleteknikk for å øke energieffektiviteten med opptil 50 prosent, redusere karbonutslipp fra bruken av kjølegasser, redusere fotavtrykket og forbedre den totale eierkostnaden (TCO) for datasentre». Merket bør settes tydelig: dette er et kundeutsagn, ikke et uavhengig verifisert tall.

Spak 2: Flytte forbruket i tid

Selv med bedre kjøling må strømmen hentes fra nettet – og det er nettilknytningen som er flaskehalsen. GridBeyond angriper tidsdimensjonen: Programvaren deres styrer batterier slik at datasentrene kan trekke mindre strøm fra nettet i perioder med press.

Programvaren er installert ved to datasentre i Dublin eid av det singaporske selskapet Keppel DC REIT, og gir til sammen 8 MW fleksibel kapasitet, ifølge GridBeyond. Målt mot TWh-anslagene er det en beskjeden mengde, men prinsippet er relevant for nettoperatører: et datasenter som kan flexe forbruket, er lettere å koble til enn et som krever konstant leveranse.

Spak 3: Varmen som ellers forsvinner

Deep Green snur problemstillingen på hodet: I stedet for å behandle spillvarmen som et avfallsproblem, plasserer selskapet kompakte regneenheter hos aktører som trenger varme – blant annet svømmebassenger og fjernvarmenett. Væske oppvarmet av serverne fører varmen inn i nabobygningens varmesystem.

Potensialet er ikke trivielt. Den europeiske kommisjonen anslår at gjenvinning av rundt halvparten av all spillvarme fra europeiske datasentre tilsvarer det totale varmebehovet til fire millioner europeiske husstander.

Hva tallene faktisk viser – og hva de ikke viser

Det finnes altså tre konkrete spaker: kjøleeffektivitet (EkkoSense, etalytics, Submer), nettofleksibilitet (GridBeyond) og spillvarmegjenvinning (Deep Green). Alle de omtalte anleggene har navngitte operatører: Virgin Media O2, NTT, Telefónica og Keppel DC REIT.

Men ett presist forbehold gjelder hele det tekniske bildet: Hvert eneste effektivitetstall – 15 prosent hos EkkoSense, 19,1 og opptil 25 prosent hos etalytics, opptil 50 prosent hos Submer, 8 MW hos GridBeyond – stammer fra selskapene selv eller fra kundene deres, formidlet gjennom Euronews. Ingen av tallene er uavhengig verifisert, og kundene har åpenbart en interesse i at prosjektene de har investert i, fremstår som vellykkede.

Det åpne spørsmålet er derfor ikke om teknologiene fungerer i prøveprosjekter – tallene tyder på at de gjør det – men om de kan skalere raskt nok til å bety noe mot et forbruk som ifølge Ember kan mer enn doble seg i Europa innen 2035. Kommisjonens nye effektivitetspakke kan påskynde utrullingen; nettoflaskehalser kan gjøre det samme ved å gjøre effektivitet til en betingelse for tilkobling. Foreløpig er svaret på om fem selskapers tilnærminger kan bøye av på 236 TWh, helt åpent.