Smartbriller: EDPB vil ha lys, lyd og design som avslører filming

Smartbriller: EDPB vil ha lys, lyd og design som avslører filming

Det europeiske rådet for databeskyttelse (EDPB) kom tirsdag 13. oktober 2026 med ikke-bindende veiledning om at smartbriller må gi «klare varsler» når de tar opp lyd og bilde. Veiledningen landet midt i en europeisk motbølge mot brillekategorien: Norge foreslo et midlertidig forbud bare en uke tidligere, Oslo har allerede innført skoleforbud, og en kampanje i Storbritannia og Irland har samlet over 10 000 underskrifter. Direkte sitater i artikkelen er oversatt fra den engelskspråklige kilderapporteringen.

Hva veiledningen faktisk sier

EDPB, EUs sentrale organ for samarbeid mellom nasjonale datatilsyn, advarte i veiledningen – rettet mot både brukere og produsenter – om at smartbriller reiser «alvorlige personvernproblemer», ifølge AFPs rapportering (Yahoo News).

«Disse enhetene ser ut som vanlige briller, men de inneholder kameraer og mikrofoner og er koblet til internett. Dette reiser alvorlige personvernproblemer, siden personer kan bli filmet uten å vite det», sa EDPB-leder Anu Talus i en uttalelse, sitert av AFP.

Talus ga også konkrete eksempler på hvordan produsenter kan signalisere opptak: «Smartbriller bør gjøre opptaket åpenbart – for eksempel med lyse LED-lys, lydsignaler eller ledetråder ved taleaktivering, personvernvennlige smarttelefonvarsler, eller unike design.»

Og hun satte en standard: «Disse varslene må være pålitelige, vanskelige å ignorere og alltid oppdaterte.»

Nemnda pekte også på «sensitive» steder som skoler og sykehus, samt offentlige steder som strender, som høyrisikoområder, og fremhevet barn som «mer sårbare for skjult eller påtrengende behandling av personopplysningene sine».

Bakgrunnen, ifølge AFP, er en offentlig reaksjon de siste månedene over skjult filmet materiale av jenter og kvinner.

Bølgen som kom først

Veiledningen kom åtte dager etter at den norske regjeringen 5. oktober 2026 kunngjorde at den vil foreslå et midlertidig forbud mot smartbriller på visse offentlige steder. Forbudet kan omfatte steder der publikum jevnlig samles, som parker, strender, museer, kjøpesentre og offentlige arrangementer, oppga regjeringen i en uttalelse sitert av Reuters (US News).

«Jeg er bekymret for at ny, kraftig teknologi blir introdusert der mennesker risikerer å bli fotografert, filmet eller lydopptatt uten å vite det», sa digitaliserings- og forvaltningsminister Torgeir Micaelsen til Reuters.

Flere elementer i det norske forslaget er fortsatt uavklart. Mindretallsregjeringen vil fremme lovforslag for Stortinget «så snart som mulig» og opprette en ekspertgruppe som skal utrede permanent nasjonal regulering av kroppsbar teknologi. Hvilke teknologikategorier forbudet skal dekke – for eksempel briller med AI-funksjoner – er ikke avgjort, og privat bruk skal fortsatt være tillatt. Oslo har allerede valgt å forby briller med kamera i skolene.

Salgsstopp og kampanjer

Presset er ikke bare regulatorisk. I Nederland og Belgia har den store brillekjeden Hans Anders pauset salget av Meta-briller i butikkene sine, melder Business Insider (Yahoo News). Den nederlandske personverngruppen har sagt til parlamentet at den vil vente på funn fra en bredere EU-rapport før den eventuelt iverksetter tiltak.

I Storbritannia og Irland har kampanjen «Stop Smart Glasses» samlet over 10 000 underskrifter på en petisjon som krever at butikker slutter å selge briller – et nivå som betyr at den britiske regjeringen må svare, ifølge AFP.

Og historien er ikke rent europeisk. I juli 2026 ble New York den første amerikanske delstaten som forbød smartbriller i «statlige, fylkeskommunale, kommunale og tettstedsdomstoler», melder New York Post (NY Post), og nattklubber i New York har innført egne forbud.

Hvordan Meta svarer

Metas smartbriller, utviklet sammen med Ray-Ban-eier EssilorLuxottica, har ifølge AFP nådd et salg «i millioner» verden over – uten at noe nøyaktig tall er oppgitt. Brillene har et blinkende LED-lys når de tar opp.

Selskapet sier det har tatt flere grep for å hindre at brukere manipulerer lyset, en sentral bekymring for kritikerne. En Meta-talsperson forklarte mekanismen til Business Insider: «Hvert par med kamera har et lyst lys på forsiden som blinker når du tar bilde eller video. Det kan ikke slås av, og kameraet deaktiveres hvis noen dekker til eller manipulerer det – noe smarttelefoner og andre kameraer ikke har.»

Metas teknologisjef Andrew Bosworth har lagt ansvaret for misbruk hos noen få «gale aktører» som deaktiverer LED-indikatoren – noe som ifølge Business Insider har gitt brillene et rykte som «pervert glasses». Meta rullet nylig ut en programvareoppdatering der kameraet ikke fungerer hvis lyset er dekket til eller manipulert.

Hva veiledningen betyr – og ikke betyr

Det viktigste forbeholdet er statusen: EDPBs veiledning er ikke-bindende. Kildene etablerer ikke at den vil utløse håndheving eller formelle regler; nederlandske myndigheter venter eksplisitt på en bredere EU-rapport før de vurderer tiltak. For produsenter som Meta er Talus' standarder – varsler som er pålitelige, vanskelige å ignorere og alltid oppdaterte – foreløpig et signal om hva tilsynsmyndighetene mener, ikke et krav med direkte rettsvirkning.

Norge er heller ikke lenger fremme enn et lovforslag: Mindretallsregjeringen må få flertall på Stortinget, og rekkevidden av enhetene som skal omfattes er uavklart. Alt det sentrale dokumentmaterialet – EDPBs veiledning, den norske regjeringsmeldingen og Metas uttalelser – foreligger foreløpig bare gjennom sekundær rapportering fra AFP, Reuters og Business Insider.

Det som derimot er tydelig, er retningen. To regulatoriske tiltak på åtte dager i Europa, et domstolsforbud i New York tidligere i år, ett detailsalgsstopp og en folkepetisjon med tvungen svarplikt fra en regjering, viser at spørsmålet om en liten LED-lampe er nok beskyttelse mot kameraer som ser ut som vanlige briller, er på vei inn i formell regulering på begge sider av Atlanterhavet.