Sony og Universal med nytt søksmål: Suno skal ha krenket 60 202 innspillinger

Suno lanserte v6 9. september 2026 som en modell bygget på lisensiert label-innhold, med støtte fra Warner Music Group, BMG og Believe. Ni dager senere, fredag 18.

Mikrofon og platespiller i et mørkt innspillingsrom.
Gi artikkelen

Sony og Universal med nytt søksmål: Suno skal ha krenket 60 202 innspillinger

Suno lanserte v6 9. september 2026 som en modell bygget på lisensiert label-innhold, med støtte fra Warner Music Group, BMG og Believe. Ni dager senere, fredag 18. september, saksøkte Sony Music Entertainment og Universal Music Group selskapet på nytt i føderal domstol i Boston – med det nye, omstridte argumentet at v6 angivelig arver de påståtte opphavsrettsbruddene fra Sunos tidligere modeller, noe selskapet sterkt avviser.

Hva det nye søksmålet sier

Søksmålet ble innlevert fredag 18. september i føderal domstol i Boston – i distriktet i Massachusetts, der plateselskapenes opprinnelige sak mot Suno allerede pågår. Ifølge Variety hevder saksøkerne at Suno har krenket 60 202 innspillinger fra Sony og UMG siden selskapets debut, en total plateselskapene selv omtaler som «bare en liten del» av de samlede krenkede verkene.

Kjernen i det nye argumentet er at v6 ikke utgjør en ren start. «V6 er ikke en ny begynnelse; det er frukten av samme forgiftede tre», skriver plateselskapene i klagen, gjengitt av Variety. I klagen, som Gizmodo har gjengitt fra, heter det videre: «Å trene en 'ny' modell på utdata fra en krenkende modell eliminerer ikke krenkelsen; den vasker den.»

Ifølge Music Business Worldwide (MBW), som oppgir å ha innhentet selve klagen, hevder saksøkerne at Suno har innrømmet at v6 ble trent på «brukerinteraksjoner» med tidligere utgaver av modellene – altså utdata fra modeller som selv angivelig er trent på ulisensierte innspillinger. Klagen fremsetter også en annen teori om kunnskapsoverføring, inkludert destillasjonsteknikker, men den er ifølge MBW fremsatt «på grunnlag av informasjon og tro» – altså som saksøkernes bevishypotese, ikke som dokumentert faktum.

Sunos svar – og en utviklende fortelling

Suno avviste søksmålet. En talsperson kalte kravene «fundamentalt feil på både fakta og loven», ifølge både Variety og Gizmodo. Til Variety forklarte talspersonen at plattformen når en bruker legger inn et artistnavn, henter frem «musikalske kvaliteter» – «ikke slik at en bruker kan etterligne noens arbeid, men slik at folk lærer musikkens språk og skaper noe eget».

Selskapet har også bekreftet at v6-modellene delvis ble trent på «kreasjoner» laget av brukerne på plattformen, opplyser Suno i en uttalelse gjengitt av MBW 22. september. MBW peker på at dette tilsynelatende er første gang Suno offentlig plasserer brukerkreasjoner i v6-treningsgrunnlaget.

Denne bekreftelsen står i en viss spenning til framstillingen ved selve lanseringen. Da v6 ble lansert 9. september, sa Sunos produktsjef (CPO) Jack Brody til MBW at modellene var trent «helt fra bunnen av, fra grunnen av», med kombinasjon av lisensiert partnerdata, brukerdata og teamets akkumulerte læring. Det er uavklart nøyaktig hva som ligger i v6-treningssettet, og i hvilken grad brukergenerert lyd fra tidligere modeller inngår – dette er kjernen i uenigheten mellom partene, og den er ikke løst. «Fra bunnen av» kan henvise til arkitektur og treningsprosess, mens «kreasjoner og interaksjoner» angår datagrunnlaget; men saksøkerne hevder nettopp at datagrunnlaget arver krenkelsen fra forgjengermodellene.

Tallene og innsatsen

Tallmaterialet i saken er betydelige. Amerikansk opphavsrett setter lovfestede erstatningssatser på opptil 150 000 dollar per verk ved bevisst krenkelse. Over de 60 202 innspillingene som fremsettes mot Suno, gir det en teoretisk maksgrense på litt over 9 milliarder dollar, ifølge MBWs analyse. Dette er en statistisk toppverdi – ikke et beløp plateselskapene har fremsatt krav om – men den illustrerer størrelsesordenen i det potensielle erstatningsansvaret.

Saken i seg selv er heller ikke ny. Sony, UMG og Warner Music Group saksøkte opprinnelig Suno i juni 2024, med påstanden om at selskapet hadde trent AI-modellene sine på selskapenes låter uten tillatelse. Det nye søksmålet kommer dermed mer enn to år etter det første.

Suno er ifølge Billboard verdt 5,4 milliarder dollar og oppgir selv 2 millioner betalende brukere og 100 millioner mennesker som har laget sanger med tjenesten.

Splittelsen blant plateselskapene

Det som gjør saken spesielt spisset, er at v6 ble lansert med støtte fra deler av bransjen. Warner Music Group, BMG og Believe har inngått lisensavtaler med Suno, hvis innhold ifølge Billboard bidrar til å drive v6 – mens to av de tre store selskapene, Sony og UMG, samme måned forsterker det juridiske presset.

Hvordan partnerne skal bestemme hvilken musikk som faktisk skal lisensieres, er fortsatt uklart. En anonym Suno-direktør sa ved lanseringen til Billboard: «For dataene som er lisensiert til trening, håndteres det av rettighetshaverne. Så Warner har i utgangspunktet funnet ut hvilken musikk som skal overleveres som del av den prosessen for trening.» Uttalelsen peker på en praktisk problemstilling som ligger under hele tvisten: selv når lisensavtaler finnes, gjenstår spørsmål om omfang og hvem som kontrollerer hvilket innhold som dekkes.

Hvorfor teorien kan bety mer enn denne saken

Det juridisk nye i søksmålet er kombinasjonen av to argumenter. Det første er det saksøkerne kan kalles en «beflekket avstamning»: Hvis v6 delvis er bygget på utdata og interaksjonsdata fra tidligere modeller som selv angivelig er trent på ulisensierte innspillinger, kan en lisensavtale for den nye modellen ikke «vaske» bort arven. Det andre er kunnskapsoverføring, blant annet via destillasjon – en vanlig maskinlæringsteknikk der en ny modell trenes til å gjengje en forgjengers lærete atferd. Saksøkerne bruker teknikkens egen logikk mot selskapet: Hvis v6 lærer av en forgjenger, og forgjengeren lærte av ulisensierte innspillinger, arver v6 det ulisensierte.

Begge teorier er foreløpig hypoteser fremsatt av saksøkerne – delvis «på informasjon og tro» – og det er uvisst om domstolen vil gi dem gehør. Men hvis de får fotfeste, kan de få betydning langt utover musikkbransjen: Da ville modellrekker bygget over generasjoner – noe som gjelder de fleste store AI-systemer – kunne arve juridisk risiko fra sine forgjengere.

Åpne spørsmål

Flere ting er uavklart. For det første bevisførselen: Påstandene om kunnskapsoverføring og syntetisk treningsmateriale er fremsatt som saksøkernes hypoteser, og Suno har ikke offentliggjort detaljer om hva v6-treningssettet faktisk inneholder. Selskapet benekter at kravene stemmer, og hevder at modellen er bygget fra bunnen av på lisensiert data, brukerdata og egen læring. Motsetningen mellom partenes framstillinger er ikke løst.

For det andre forholdet mellom lisensavtalene og søksmålet. WMG var med på det opprinnelige søksmålet i 2024, men er nå partner; Sony og UMG saksøker mens bransjekolleger lisensierer. Hvordan avtalene og rettssaken samspiller – og om lisensiering viser seg å være veien frem for hele bransjen – er et åpent spørsmål.

For det tredje fair use-spørsmålet: Striden om Suno regnes fortsatt som en av testarenaene for om trening av generative modeller på opphavsrettslig beskyttet materiale er lovlig bruk eller krenkelse. Søksmålet fra 18. september legger nye argumenter inn i den striden – og uansett utfall kan det få betydning for hvordan AI-modeller med «arv» vurderes juridisk.

Få de viktigste AI-nyhetene i innboksen

Nyheter, analyser og verktøy samlet for deg.