Starshield-stansen i Ukraina kaster skygge over Palantirs garantier til europeiske NATO-land
Louis Mosley, Palantirs konsernvisepresident for Storbritannia og Europa, ga denne uken en kategorisk forsikring om at verken selskapet eller den amerikanske regjeringen kan slå av militærsystemet Maven. Løftet kom bare dager etter at ukrainske enheter rapporterte om begrensninger i Starshield-tilgangen — og mens Tyskland og Frankrike fortsatt nekter å kjøpe systemet.
Louis Mosley valgte sine ord nøye. I et Reuters-intervju i Brussel onsdag 22. oktober 2026 sa han at han kan gi en «kategorisk forsikring» om at kundene som har kjøpt programvaren selskapet, har «full operasjonell kontroll» over den. «There are no kill switches. There's no ability for Palantir or the US government to reach in and switch it off», sa Mosley, som er konsernvisepresident i selskapet med ansvar for Storbritannia og Europa — på norsk: «Det finnes ingen kill switches. Det er ingen mulighet for at Palantir eller den amerikanske regjeringen kan nå inn og slå det av» (Economic Times, TNW).
Forsikringen er bedriftens egen karakterisering, ikke en teknisk verifisert kjennsgjerning. Men timingen var ikke tilfeldig: Intervjuet fant sted vel en uke etter at ukrainske frontlinjeenheter begynte å rapportere at Starshield-terminaler var blitt begrenset på hurtigbevegelige plattformer, med alvorlige konsekvenser for droneoperasjoner. For en europeisk offentlighet som allerede er usikker på å bygge militærsystemer på amerikansk teknologi, var spørsmålet ikke om Palantir kan slå av Maven — men om noen noen gang virkelig kan garantere det.
Hva Maven er, og hva NATO kjøpte
Maven er et AI-basert målsøkings- og analysesystem som NATO anskaffet til sitt allierte strategiske hovedkvarter i Europa (SHAPE) i mars 2025, etter en innkjøpsprosess på seks måneder, ifølge alliansens IT-etat (TNW). NATO erklærte systemet fullt teknisk operativt 22. juni 2026. Verken NATO eller Palantir har gjort kontraktverdien offentlig.
Systemet er altså i bruk i dag på alliert hovedkvarternivå. Men det er her rekkevidden stopper: En rekke europeiske NATO-medlemmer, blant dem Tyskland og Frankrike, har ikke tatt Maven i bruk i egne styrker. Bakgrunnen er ifølge Reuters de gjentatte spenningene mellom Trump-administrasjonen og europeiske ledere, og motviljen mot å la kritisk militær infrastruktur hvile på et amerikansk selskap (Economic Times).
Nettopp denne motviljen ønsket Mosley å imøtegå i intervjuet. Kundene selv bestemmer om Palantir-ansatte skal bistå med driften av systemet, sa han. Der slike ansatte er involvert, er de statsborgere i landet som bruker programvaren, og har den nødvendige sikkerhetsklareringen (TNW).
Tysklands «utenkelige» og Frankrikes hjemmekurs
Motstanden fra Berlin er eksplisitt. I april 2026 avviste sjefen for Tysklands cyberkommando å kjøpe Maven, med begrunnelsen at det var «utenkelig» at ansatte i et privat selskap skulle ha tilgang til landets nasjonale militærdatabase (Economic Times, UA.NEWS).
Frankrike har gått et skritt lenger: Landets innenlandske etterretningsetat er i ferd med å bytte til ChapsVision, en fransk leverandør, som et hjemmedyrket alternativ (TNW). For franske beslutningstakere handler spørsmålet ikke lenger om trygghetsskapende garantier fra amerikanske selskaper, men om å fjerne avhengigheten helt.
Mosley selv innrømmet overfor Bloomberg News i Brussel at Europa ikke kan unnslippe avhengighet på kort sikt. «Europa må komme til å akseptere en viss avhengighet» av USA, i hvert fall på kort sikt, sa han (Bloomberg). Det er hans posisjon som talsperson for en amerikansk leverandør, ikke et etablert faktum — men det setter forsikringen om «kill switches» i et begripelig perspektiv: Palantir argumenterer for at Europa er avhengig uansett, og at man like godt kan stole på dem.
Starshield: Grunnen til at ingen tar garantiene som gitt
Hendelsen som formet rammen rundt Mosleys uttalelser, fant sted i Ukraina. Fra omkring 14. oktober 2026 begynte ukrainske frontlinjeenheter å rapportere at Starshield-terminaler — den militære varianten av Starlink — var blitt begrenset på hurtigbevegelige plattformer. Begrensningene satte enkelte angrep med middels rekkevidde-droner til stans og vanskeliggjorde oppdrag, blant annet med interceptor-droner (POLITICO).
SpaceX-sjef Elon Musk skrev på X: «Starshield systems are owned and controlled by the US government. Any limits on speed or usage are decided by the US military and ultimately POTUS» — på norsk: «Starshield-systemene er eid og kontrollert av den amerikanske regjeringen. Eventuelle begrensninger i hastighet eller bruk besluttes av det amerikanske militæret og til slutt av presidenten» (POLITICO).
Her ligger sakens kjerne: en amerikansk leverandør som i praksis kan begrense et kritisk kampsystem i en aktiv krig — enten ved direkte beslutning fra Washington eller via selskapet selv. Forklaringene på hvorfor det skjedde, er fortsatt motstridende. Amerikanske og ukrainske tjenestemenn og Musk selv har gitt ulike fremstillinger av forstyrrelsen (Economic Times). Men ifølge Reuters mistenker ukrainske og europeiske tjenestemenn et politisk motiv: Begrensningene kom etter at president Donald Trump krevde at Ukraina sluttet å angripe russiske oljeraffinerier.
Det er denne konteksten som gjør Mosleys kategoriske forsikring vanskelig å godta uten videre. Selv om det teknisk sett kan stemme at Maven ikke kan slås av eksternt, viser Starshield-episoden at avhengighet av amerikansk militærteknologi kan få politiske konsekvenser uavhengig av teknisk arkitektur. Et system kan fungere utmerket helt til noen i Washington beslutter noe annet — om ikke ved en «kill switch», så ved kommersielle eller politiske begrensninger i tilgangen.
Hva som gjenstår ubesvart
Forsikringen fra Palantir hviler på tre forhold som ingen av partene har kastet lys over:
- Kontraktsvilkårene er hemmeligholdte. Verken NATO eller Palantir har oppgitt hva Maven-kontrakten med SHAPE er verdt, enda mindre hvilke rettigheter og garantibestemmelser den inneholder (TNW).
- Ingen uavhengig teknisk gransking. Påstanden om at verken selskapet eller den amerikanske regjeringen kan nå inn og slå av systemet, støtter seg foreløpig kun på Mosleys ord. Ingen uavhengig aktør har gjennomgått kontrollarkitekturen.
- Starshield-forstyrrelsens årsak og omfang er uklare. Forklaringene fra amerikanske og ukrainske kilder og Musk selv peker i ulike retninger, og det er fortsatt ikke avklart hvor omfattende eller bevisste begrensningene var (Economic Times).
For NATOs del betyr det at alliansen nå står med et fungerende AI-system på strategisk hovedkvarternivå, en leverandør som forsikrer om at alt er i orden, og sentrale medlemmer som ikke er overbevist. Tyskland har utelukket Maven, Frankrike bytter til egen leverandør, og Ukrainas erfaring med Starshield viser at slike bekymringer ikke er teoretiske. Mosleys «kill switches»-utsagn kan være helt sant — men det er et svar på et teknisk spørsmål, gitt til et publikum som stiller et politisk et.