Studie: Risikofylle nettbutikker i 9 prosent av 6 795 chatbot-svar om shopping

En studie fra IP-beskyttelsesfirmaet Podqi, delt eksklusivt med The Verge, viser at ChatGPT, Gemini og Perplexity alle kan vise fram mistenkte falske, imiterte eller inaktive nettbutikker i svar på spørsmål om shopping.

Abstrakt illustrasjon i mørke toner, generert av AIMag.
Illustrasjon

Studie: Risikofylle nettbutikker i 9 prosent av 6 795 chatbot-svar om shopping

En studie fra IP-beskyttelsesfirmaet Podqi, delt eksklusivt med The Verge, viser at ChatGPT, Gemini og Perplexity alle kan vise fram mistenkte falske, imiterte eller inaktive nettbutikker i svar på spørsmål om shopping. Men prosentene måler eksponering — at et risikofylt nettsted dukket opp i svaret — ikke bekreftede anbefalinger av svindelsider eller målt svindel. Tallene krever derfor en nyansert lesning, spesielt rett før høytidshandelen.

Hva studien gjorde

Podqi testet de tre chatbotene med fem handlespørsmål om 151 merkevarer, i to testbølger i september 2026, mot forbrukertjenester uten innlogging. Svarene ble samlet inn gjennom Gauge, et selskap som sporer AI-svar. Totalt ble 6 795 svar analysert, ifølge remio.ai sin gjennomgang av studien.

Forskerne vurderte 4 437 domener og klassifiserte 718 av dem som risikofylte: 351 mistenkte falske nettsteder og 367 inaktive domener. Kategorien omfattet imitasjons- og forfalskningssider, selgere av kopiprodukter, gammle merkevaredomener som er registrert på nytt, og døde domener.

Studien ble publisert 12. november 2026 via The Verge — rett før høytidshandelen, når stadig flere forbrukere bruker AI-chatboter for å finne produkter og butikker.

Tallene — og hvordan de skal leses

Perplexity gjorde det verst: risikofylle nettsteder dukket opp i 15 prosent av svarene. ChatGPT lå i midten med 8 prosent, og Gemini best med 4 prosent. Aggregert inneholdt 9 prosent av de 6 795 svarene et nettsted Podqi klassifiserte som risikofylt, ifølge remio.ai.

Her er det vesentlige ved metoden: Podqi teller ikke bare når chatboten anbefaler et risikofylt nettsted, men også når det bare nevnes, og når chatboten advarer brukeren mot det. Riktig lesning er altså «et risikofylt nettsted dukket opp i 15 prosent av svarene», ikke «chatboten anbefalte en falsk butikk i 15 prosent av svarene».

Innenfor andelen svar som inneholdt risikofylle sider, fordeler funnene seg slik: 57 prosent anbefalte dem, 34 prosent nevnte dem uten kommentar, og 9 prosent advarte brukeren. ChatGPT var best på advarsler og advarte i 24 prosent av tilfellene der risikosider dukket opp — det vil si at i omtrent tre fjerdedeler av tilfellene ble sidene listet opp uten noen form for kommentar.

Studien måler med andre ord eksponering, ikke svindel. Ingen av kildene kvantifiserer faktisk forbrukertap eller målte svindelforsøk som følge av svarene.

Konkrete eksempler og mønstre

Det tydeligste eksemplet i rapporteringen er klesmerkevaren Stüssy: I én samtale navnga Perplexity feil side som Stüssys offisielle nettsted og omtalte den som «det beste utgangspunktet for garantert autentiske varer» — oversatt fra The Verge sin gjengivelse av testsvaret.

To mønstre peker seg ut. For det første er små merkevarer særlig utsatt: Spørsmål om større selskaper ga risikofylle nettsteder omtrent halvparten så ofte, altså omtrent dobbelt risiko for de mindre. Det gir intuitiv mening — større merkevarer har trolig bedre håndheving av domener og mer innlenkerdata chatbotene kan trekke på — men Podqi fremlegger i rapporteringen ikke en mekanisme som forklarer sammenhengen. For det andre utløste regionspesifikke spørsmål om nettsteder risikofylle resultater oftere, noe som tyder på at chatbotene sliter mest akkurat der brukerne har vanskeligst for å verifisere svarene selv.

Selskapenes svar

Google, som kom best ut av testen, lot talsperson Jessica Levis Boord skrive i en e-post til The Verge: «Vi tar informasjonskvalitet på alvor, og er glade for å se at Gemini ytte best blant produktene som ble testet.» Google peker også på at Gemini viser kildelenker slik at brukere kan verifisere informasjonen selv — et selskapsutsagn om egen ytelse.

OpenAI la i samme kanal fram en målformulering: «Målet vårt er at ChatGPT skal koble folk med pålitelige steder å handle», skrev talsperson Taya Christianson, og oppga at selskapet forbedrer sikkerhetsmekanismene mot villedende nettsteder i handleresultater.

Perplexity bestrir rammene. Talsperson Jesse Dwyer skrev i en e-post: «Perplexity er konsekvent den mest nøyaktige AI-en på troverdige forskningsbenchmarker, og har vært det i fire år. Vi hevder aldri å være 100 % nøyaktige, men vi hevder å være det eneste selskapet som kompromissløst fokuserer på det.» Det er verdt å merke seg at Perplexity ikke motsier funnene i seg selv, men fokuset og definisjonen av «risikofylt».

Åpne spørsmål og begrensninger

Flere forbehold begrenser hvor langt funnene kan strekkes:

  • Studien er ikke offentlig tilgjengelig. Alle tall i denne saken kommer fra sekundær rapportering — The Verge, som fikk studien delt eksklusivt, samt remio.ai og AI研究所 sin gjennomgang. Vi har altså ikke lest den underliggende rapporten selv.
  • Eksponering, ikke svindel. Studien viser at risikosider dukket opp i svar. Den måler ikke om noen faktisk ble lurt, handlet på falske sider eller tapte penger.
  • Avgrensset oppsett. Testen brukte fem faste spørsmål om 151 merkevarer, i september 2026, på engelsk, i USA-sammenheng, uten innlogging. AI研究所 påpeker at det er ukjent om de samme resultatene ville framkomme ved spørsmål om japanske butikker på japansk — og tilsvarende gjelder for andre språk og regioner, inkludert Norge. Innloggede oppsett og agentiske handlefunksjoner er heller ikke testet.
  • Uavklarte detaljer i tallgrunnlaget. The Verge omtaler «en håndfull» spørsmål mens remio.ai oppgir fem; slike forskjeller er forenelige, men viser at detaljene i metoden ikke lar seg verifisere fullt ut fra offentlig rapportering.

Hvorfor det betyr noe

Funnet peker på et konkret svekkelsespunkt i AI-assistert handel: Når chatboter navngir nettsteder med selvsikkerhet — som i Stüssy-tilfellet — har brukeren liten grunn til å mistenke at domenet er falskt eller dødt. Svakheten er størst for små merkevarer og regionspesifikke spørsmål, nettopp der forbrukeren har minst egen kunnskap å falle tilbake på.

For merkevarer er poenget at domeneovervåking og IP-beskyttelse ikke lenger bare handler om å fjerne svindelsider fra søkemotorer — det handler også om hvordan de framstår i AI-svar. Og for forbrukere, midt i høytidshandelen, er det mest praktiske råd det som ligger implisitt i funnene selv: Sjekk at nettstedet du faktisk handler på, er den offisielle kanalen — ikke bare den chatboten pekte på.

Få de viktigste AI-nyhetene i innboksen

Nyheter, analyser og verktøy samlet for deg.