«Super Intelligence» får 60 dagers frist: Føderal definisjon og lovforslag skal på plass

Den 29. september 2026 signerte president Donald Trump et utøvende ordre som beordrer føderale etater til å slutte å bruke «Artificial Intelligence» og i stedet kalle teknologien «Super Intelligence».

Illustrasjon: En gravert metallplakat løsnes fra en mørk regjeringsdør, mens en ny blank plakat ligger ved siden av på gulvet.
Illustrasjon
Gi artikkelen

«Super Intelligence» får 60 dagers frist: Føderal definisjon og lovforslag skal på plass

Den 29. september 2026 signerte president Donald Trump et utøvende ordre som beordrer føderale etater til å slutte å bruke «Artificial Intelligence» og i stedet kalle teknologien «Super Intelligence». Samme dag signerte Trump og seks teknologisjefer et helt frivillig tosidersdokument, «White House Accord on Super Intelligence» – et dokument som overhodet ikke omtaler noe navneskifte. Her er hva ordren faktisk endrer (foreløpig svært lite), hva den ikke endrer, og de tre spørsmålene som avgjør om dette blir mer enn et begrepsbytte.

Hva ordren faktisk sier

Ifølge Det hvite hus' faktaark fra 29. september 2026 signerer Trump utøvende ordren for å «erstatten begrepet 'Artificial Intelligence' ('AI') med 'Super Intelligence' ('SI') i utøvende gren», som erkjennelse av «den kontinuerlig avanserende teknologiske fronten og det grenseløse løftet den tilbyr det amerikanske folket» (faktaark, Det hvite hus).

Konkret beordrer ordren alle departementer og etater til å bruke begrepene «Super Intelligence» og «SI» i offisiell korrespondanse, offentlig kommunikasjon, policydokumenter og ikke-lovfestede dokumenter – og til å «ikke lenger anerkjenne» begrepene «Artificial Intelligence» eller «AI».

Trump argumenterer i ordren for at navneskiftet handler om innhold, ikke bare ord: «Begrepet 'Super Intelligence' gir mer passende uttrykk for løftet, potensialet og de raskt avanserende kapasitetene til disse teknologiene», skriver han ifølge Fox Business.

Hva som faktisk endres – og hva som ikke gjør det

I praksis er det dokumenterte omfanget smalt. Ifølge NewsNation via Yahoo News krever ikke endringen at regjeringen skriver om tidligere utstedte forskrifter, presidenthandlinger, kontrakter, tilskudd eller historiske dokumenter. Og «super intelligens» dekker ifølge samme dekning de samme teknologiene som den eksisterende lovfestede definisjonen av AI.

Altså: samme teknologiområde, samme rettslige grunnlag – nytt ord i offisiell kommunikasjon. Det som endres foreløpig er terminologien i etatenes egne dokumenter og budskap, ikke innholdet i regelverket.

Definisjonen og 60-dagersklokken

Ordren gir også et konkret mandt med en tidsfrist. Det hvite hus' faktaark fastslår at ordren gir rådgiveren til presidenten for vitenskap og teknologi (APST) i oppdrag å foreslå en føderal definisjon av «Super Intelligence» og «SI» som «gjenspeiler tilstanden til denne ekstraordinære frontteknologien», og å identifisere eventuell ytterligere utøvende handling som er nødvendig for å implementere definisjonen.

Ifølge NewsNation/Yahoo News skal APST i tillegg fremme forslag til lovgivning innen 60 dager. Det er dette som er mest verdt å følge: Et lovforslag om en føderal SI-definisjon vil kunne gi begrepet reelt juridisk innhold – noe ordren altså ikke har i dag. Hvordan en «super intelligens» skal defineres slik at den dekker samme teknologier som dagens lovfestede AI-definisjon, er foreløpig ubesvart.

Avtalen: et annet dokument, frivillig forpliktelse

Samme dag, etter en lunsj på Det hvite hus med teknologisjefer, delte Trump et eget tosidersdokument på Truth Social: «White House Accord on Super Intelligence». Ifølge CNBC inneholder dokumentet ingen erklæring om navneskifte – det eneste stedet Trumps nye begrep opptrer er i tittelen.

Ifølge CNBC viser innlegget på Truth Social at avtalen er signert av Trump og seks teknologisjefer: Sundar Pichai (Google), Elon Musk (Tesla og SpaceX), Dario Amodei (Anthropic), Mark Zuckerberg (Meta), Greg Brockman (OpenAI) og Jensen Huang (Nvidia).

Avtalens innhold er ifølge USA TODAY forpliktelser om at selskapene skal ha «robuste interne prosesser og kontroller for å sikre at teknologien deres oppfører seg som tiltenkt», uavhengige eksterne revisjoner og tilsyn gjennom uavhengige styringskomiteer. Alt frivillig.

Trump kalte avtalen «morally binding» (moralsk bindende), men begrepet har ingen definert juridisk betydning, og noe håndhevingsmekanisme er ikke dokumentert. Det er også viktig å holde de to dokumentene fra hverandre: Sexteknologisjefenes signatur gjelder avtalen – ikke nødvendigvis selve navneskiftet, som ingen av dem har erklært seg enige i i de tilgjengelige kildene.

På arrangementet gjentok Amodei sitt safety-fokus: «Vi må alle jobbe sammen for å sikre at vi kan vinne, og vi kan vinne trygt hvis vi gjør dette riktig», sa han ifølge Business Insider.

Politisk kontekst – rapportert, ikke forklart

Timingen er slående: Ordenen ble signert få uker før mellomvalget i USA. CNBC rapporterer at flere nylige meningsmålinger viser at flertallet av amerikanere er bekymret for AI og misliker hvordan Trump har håndtert saken. Det skal imidlertid sies at CNBC ikke navngir de konkrete målingene i sin dekning, så påstandene kan ikke verifiseres mot spesifikke undersøkelser her. Hvorvidt navneskiftet er et svar på den offentlige bekymringen, er dermed en tolkning – ikke noe kildene fastslår.

Trump sa selv til reportere at han «ser enorm selvpolicering» i bransjen, og at administrasjonen vurderer en komité på ti personer for å ha tilsyn med AI-industrien, ifølge CNBC Daily Open. Et slikt organ er altså under vurdering – ikke vedtatt.

De åpne spørsmålene

Tre ting avgjør om dette blir mer enn symbolikk:

Etterlevelse. Vil etatene faktisk slutte å bruke «AI» i offisielle dokumenter, og konsekvent bruke «SI»? Ordren trer ikke i kraft av seg selv – den krever endring i alt fra nettsider til korrespondanse på tvers av hundrevis av etater.

Definisjonen. Hva vil APSTs føderale SI-definisjon si, og hva inneholder lovforslaget som skal leveres innen 60 dager? Det er her et begrepsskifte kan få juridisk innhold – eller vise seg umulig å definere uten å gjenta dagens AI-definisjon.

Håndhevingen. Avtalen er frivillig, «morally binding» har ingen juridisk betydning, og ingen sanksjonsmekanisme er dokumentert. Den vurderte ti-persons komiteen er foreløpig bare et utspill.

En forbehold til slutt: Hele teksten av det utøvende ordren er ikke offentliggjort i det tilgjengelige kildematerialet – dekningen bygger på Det hvite hus' faktaark og sekundær omtale. Nøyaktig ordlyd bør verifiseres mot Federal Register når ordren er publisert der.

Få de viktigste AI-nyhetene i innboksen

Nyheter, analyser og verktøy samlet for deg.