Tavus lanserer Griffin: Videosamtale-AI som angivelig lurte 48 prosent av testdeltakerne
AI-selskapet Tavus lanserte Griffin 1. oktober 2026, en modell som fører sanntids videosamtaler ansikt til ansikt. Selskapet kaller den den første av sitt slag og sier at 48 prosent av deltakerne i en egen studie trodde de snakket med et menneske. Men påstanden om en «video-Turing-test» er allerede merket med en community note på X som slår fast at resultatene ikke er uavhengig verifisert, og teknologijournalister advarer mot svindel- og skaderisiko – mens modellen foreløpig bare er åpen for et lite utvalg testere.
Hva Tavus annonserte
Den 1. oktober 2026 kunngjorde Tavus, som omtaler seg selv som et «human computing»-selskap, Griffin i en betalt pressemelding via Business Wire. Selskapet beskriver Griffin som «den første Human Interaction-modellen» – en egenbetegnelse, ikke en etablert kategori – og som en full-dupleks, video-til-video-modell som fører ansikt-til-ansikt-samtaler i sanntid. En X-post om annonseringen har ifølge dekningen fått over 13 millioner visninger.
«I flere tiår har vi forestilt oss datamaskiner som partnere, ikke bare verktøy», sa Tavus' administrerende direktør Hassaan Raza i pressemeldingen.
Praktisk betyr full-dupleks og video-til-video at modellen både ser og genererer video – et bevegelig, talende ansikt – samtidig som den lytter og svarer, i stedet for å kjøre tale-til-tekst, tekstgenerering og tale-til-tale som atskilte trinn. Det er dette som skal muliggjøre en samtale som føles som å sitte overfor en person.
Tallene Tavus selv presenterte
Alle nøkkeltallene kommer fra Tavus og er ikke uavhengig bekreftet:
- På NVIDIAS VideoFDB-benchmark skal Griffin ha oppnådd 3,83 av 5 på generering, mot en menneskelig referanse på 3,92 og 2,80 for det høyest publiserte konkurrerende systemet.
- I en egen live-studie skal 48 prosent av deltakerne ha trodd de snakket med et ekte menneske og ikke en AI.
- Selskapets forrige system, testet på samme måte, lurte ifølge Tavus bare 1 av 41 deltakere.
Selskapet konkluderer selv at Griffin er «den første til å bestå video-Turing-testen». Det er nettopp denne formuleringen som har skapt motstand.
Testen som er omstridt
Ifølge Protos ble Tavus' Turing-test-påstand allerede kort tid etter annonseringen forsynt med en såkalt «community note» på X – en brukergenerert kontekstmerknad – som slår fast at resultatene er «ikke uavhengig verifisert» og ikke basert på en «standard protokoll».
Det finnes heller ingen publisert, fagfellevurdert beskrivelse av studieoppsettet. Protos oppgir at studien skal ha omfattet 54 deltakere rekruttert via en uavhengig forskningsplattform, og at 26 av dem trodde de snakket med et menneske. Her er det verdt å være på vakt: Protos' egen tekst har en intern inkonsistens, med en formulering om «av 26 personer, 48 prosent», som ikke lar seg forene med 26-av-54-rammen (som tilsvarer 48,1 prosent). Det presise deltakertallet kan derfor ikke fastslås ut fra tilgjengelig dekning, og nevneren bør behandles med forsiktighet.
En annen detalj som står i motsetning til den sterkeste lesningen av resultatet: Ifølge Protos oppsto de fleste mistankene i løpet av de første 20 sekundene av samtalene. Det kan bety at deltakerne som ble «lurt», ikke nødvendigvis holdt på troen gjennom hele økten – men tolkningen avhenger av metode som ikke er offentliggjort.
Tavus oppgir ifølge Protos ikke demografiske data om deltakerne, verken alder, teknisk bakgrunn eller hvor bevisste de var på at de kunne møte en AI. For et resultat som skal dokumentere menneskelig overbevisningsevne, er fraværet av slik kontekst en vesentlig begrensning.
Reaksjonene: svindel og psykiske skader
Debatten har ikke bare handlet om metodikk. Ifølge Protos har teknologijournalist Kevin Roose karakterisert det Tavus har bygget som i praksis en «maskin som lurer gamle mennesker til å gi fra seg bankpassordene sine». Protos' dekning gjengir også bekymringer knyttet til AI-drevne svindelscenarioer og psykologiske skader – en realistisk, talende videoperson kan i prinsippet brukes til å etterligne kjente mennesker eller til å utnytte sårbare brukere.
Tavus har selv anerkjent at nettopp graden av realisme gjør sikkerhetsarbeid nødvendig før teknologien slippes løs på allmennheten. Selskapet sier det arbeider med såkalte disclosure-funksjoner – måter å avsløre at motparten er en AI på – og samarbeider ifølge egen uttalelse med AI-sikkerhetsorganisasjoner før en bredere lansering.
Hva som faktisk finnes i dag
Den fullstendige Griffin-modellen er ikke offentlig tilgjengelig. Det eneste som finnes, er Griffin-Lite – en forhåndsversjon som er åpen kun for et utvalg «trusted testers». Selskapet har ikke oppgitt noen lanseringsdato, pris eller tidslinje for bredere tilgang.
Det betyr at alle vurderinger av Griffin i praksis hviler på selskapets egne demonstrasjoner og egne tall. Verken VideoFDB-resultatet, studien eller «video-Turing-testen»-påstanden er bekreftet av en uavhengig part.
De åpne spørsmålene
Det gjenstår mye før Tavus' påstand kan dømmes:
- Ingen uavhengig evaluering. Community-noten på X peker på det mest grunnleggende: ingen andre enn Tavus har testet systemet og rapportert tallene.
- Uklar metode. Rekruttering via en forskningsplattform er alt som er kjent om utvalget; demografi, instrukser og skåringskriterier er ikke offentliggjort, og det finnes ingen standard protokoll en video-Turing-test kan måles mot.
- Uklar nevnere. Uoverensstemmelsen i den offentlige gjengivelsen av studien (26 av 54 mot en «av 26»-formulering) må oppklares av Tavus selv.
- Ingen kommersiell eller tidslig plan. Når Griffin blir allment tilgjengelig, og på hvilke vilkår, er ukjent.
Det som kan konstateres, er at Tavus har kunngjort en modell av en type ingen andre har markedsført på samme måte, at selskapet selv presenterer tall som plasserer den tett opptil en menneskelig referanse – og at den samme realismen som skal imponere, er grunnen til at modellen fortsatt står baklås.