Tyskland, Italia og Belgia vil blokkere nytt EU-regelverk de mener byr på næringslivet
I et fellesbrev til Europarådets president António Costa krever Friedrich Merz, Giorgia Meloni og Bart De Wever en mekanisme som kan stoppe nytt EU-regelverk som legger urimelige byrder på næringsliv og forvaltning – men brevet sier ikke noe om hvordan bremsen faktisk skal fungere.
Tysklands forbundskansler Friedrich Merz, Italias statsminister Giorgia Meloni og Belgias statsminister Bart De Wever har sendt et fellesbrev til Europarådets president António Costa, der de foreslår en såkalt «nødbremse» for EU-lovgivning. Brevet ble ifølge Euronews sendt på mandag, og avisen oppgir å ha sett det (Euronews). Også WAM og EUalive omtaler brevet (WAM).
Timingen er ikke tilfeldig: Europarådets toppmøte går av stabelen torsdag og fredag 15.–16. oktober, med konkurranseevne, energipriser, EUs flerårige budsjett og støtten til Ukraina på dagsordenen (EUalive). Brevet kommer dessuten i kjølevannet av et septemberinitiativ fra elleve medlemsland som ville ha ett års pause i nye lovforslag.
Hva lederne ber om
Ifølge EUalives omtale har brevet fire hovedpunkter:
- En stoppmekanisme: Medlemsland skal kunne blokkere nye EU-forordninger dersom regjeringene vurderer at de legger urimelige byrder på næringsliv eller offentlig forvaltning.
- Raskere planlegging og konsesjonsbehandling: De tre lederne ønsker å akselerere plan- og tillatelsesprosedyrer.
- Et prioritetsprinsipp: Et prinsipp som skal kunne tillate at bestemte regelverksområder utsettes midlertidig.
- Flere forenklingspakker: «Vi krever ytterligere ambisiøse forenklingspakker for å avgjørende akselerere reduksjonen av byråkratiet i Den europeiske union», skriver lederne ifølge EUalives gjengivelse av brevteksten.
Bakgrunnen er ifølge Euronews et bredere grep for å styrke blokkens økonomiske konkurranseevne, med en mekanisme som kan stoppe ny lovgivning som vurderes som overdrevent byrdefull for næringslivet.
Septemberinitiativet: elleve land bak «forenklingsår»
Nødbremsen er ikke det første utspillet fra denne leiren. I september gikk elleve medlemsland, blant dem Polen, Tyskland og Italia, inn for ett års pause i fremsettelsen av nye lovforslag – et «forenklingsår» – for å konsentrere seg om å implementere eksisterende regler og vurdere effektene deres, skriver EUalive med henvisning til Focus Europe Italy og FocusEurope Poland (EUalive).
Det er verdt å merke seg hva kildene faktisk sier: De elleve landene uttalte seg for en pause – kildene dokumenterer ikke at pauseforslaget ble formelt vedtatt. Brevet fra de tre regjeringssjefene kan dermed leses som en videreføring og opptrapping av samme linje, nå med et konkret mekanismeforslag.
Det ingen vet ennå: Hvordan skal bremsen fungere?
Dette er brevets største åpne punkt, og kildene er tydelige på det: Det foreligger ingen detaljer om hvordan nødbremsen skal utformes. EUalive oppgir ikke noe om mekanismens juridiske grunnlag, avstemningsregler eller hvordan den skal samvirke med Kommisjonen, Rådet og Parlamentet – altså den ordinære lovgivningsprosessen, som normalt krever forslag fra Kommisjonen, forhandling i Parlamentet og Rådet, og til slutt enighet mellom dem.
En blokkeringsmekanisme for nytt regelverk vil i praksis gripe inn i denne balansen mellom institusjonene, men noen konkret beskrivelse av hvordan det skal skje er ikke dokumentert i de tilgjengelige kildene. Det betyr at det foreløpig er umulig å si om bremsen skulle kreve enstemmighet, kvalifisert flertall eller en annen ordning – eller om den i det hele tatt lar seg innføre innenfor gjeldende traktater.
En annen begrensning: All dekningen er sekundær. Euronews oppgir å ha sett brevet, men brevteksten i sin helhet er ikke offentliggjort i de kildene denne saken bygger på. Det gjør at detaljer om formuleringer og eventuelle forbehold ikke kan etterprøves uavhengig.
Hva som står på toppmøtet
På toppmøtet 15.–16. oktober skal stats- og regjeringssjefene blant annet behandle konkurranseevne, energipriser, EUs flerårige budsjett og støtten til Ukraina (EUalive). Brevet lander dermed rett før et møte der konkurranseevne allerede står på dagsordenen – det gir forslaget en naturlig inngangsbillett til diskusjonen.
Det er imidlertid ikke kjent om forslaget har støtte utover de tre underskriverne. Kildene sier ingenting om hvilke andre medlemsland som støtter eller motsetter seg bremsen, og heller ikke hvordan Kommisjonen eller Parlamentet vil forholde seg til forslaget. Begge deler blir avgjørende: Uten støtte fra flere medlemsland i Europarådet, og uten Kommisjonens medvirkning, har et slikt utspill begrenset praktisk effekt – men som signal fra tre store medlemsland, blant dem Tyskland, er det politisk betydningsfullt.
De viktigste spørsmålene frem mot og etter toppmøtet er dermed: Får bremsen støtte fra flere land? Og hvordan reagerer Kommisjonen, som normalt har enerett på å fremsette lovforslag, og Parlamentet, som må godta enhver endring av lovgivningsprosessen? Foreløpig er svarene ukjente.