USA krever ord i rettssaken om X-boten: striden handler om jurisdiksjon, ikke botens høyde

USA krever ord i rettssaken om X-boten: striden handler om jurisdiksjon, ikke botens høyde

Det amerikanske justisdepartementet (DOJ) leverte 24. september 2026 en begjæring om å opptre som støttepart for X og Elon Musk i deres annulleringssøksmål mot EUs første bot under Digital Services Act – 120 millioner euro. Kommisjonen svarte dagen etter at den er klar til å forsvare boten i retten, og Generalinstansen i Luxembourg har ennå ikke avgjort om USA i det hele tatt får lov til å intervener. Det er der beslutningspunktet ligger nå.

Et sjeldent trekk fra en utenlandsk stat

At en annen stats justisdepartement går inn som støttepart i en sak for EUs domstol er uvanlig. AP beskriver inngrepet som «a rare move» – et sjeldent trekk – og ifølge The Next Web bidro utenriksdepartementet (State Department) til utarbeidelsen av begjæringen.

Den juridiske mekanismen er artikkel 40 i domstolens statutt. Den gir en stat rett til å delta i en sak dersom den kan vise en interesse i utfallet. Det er nettopp denne prøven Generalinstansen nå må vurdere: har USA en tilstrekkelig interesse i hvordan EU beregner bøter mot et amerikansk selskap – og mot Musk personlig – til å få tala si inn?

DOJs svar er ja, og begrunnelsen er ikke i første rekke at boten er for høy eller at innholdet i boten er feil. Det er jurisdiksjonsspørsmålet som bærer innsigelsen. Ifølge The Next Web gjelder boten X og Musk i fellesskap, og Kommisjonen la til grunn den verdensomspennende omsetningen i virksomheter Musk kontrollerer. DOJ hevder at dette rammer Musk personlig og selskaper uten tilknytning til X. I sin uttalelse, gjengitt av BBC via Yahoo News, sa DOJ at USA «har en klar interesse» i at Kommisjonens beslutninger praktiseres i samsvar med «hvordan territorialjurisdiksjon vanligvis forstås i folkeretten».

Hva boten faktisk gjaldt

Bøten på 120 millioner euro var den første sanksjonen under Digital Services Act og kom etter en to år lang granskning, skriver Reuters. Kommisjonen fattet beslutningen 5. desember 2025.

Sammensetningen, gjengitt av Hoodline med henvisning til Euractiv, viser tre ulike brudd:

• 45 millioner euro for villedende praksis rundt de blå hakene – verifiseringsmerket som betalte brukere kunne få uten at det lenger signaliserte identitetsverifisering.
• 40 millioner euro for å nekte uavhengige forskere adgang til plattformdata, som DSA krever.
• 35 millioner euro for manglende etterlevelse av kravene til reklamearkivet.

Noe presis dollarbeløp lar seg ikke gi: kildene oppgir konverteringer mellom 136 og 140 millioner dollar, noe som tyder på omtrentlige omregninger. Eurobeløpet er konsistent i alle kilder.

Prosedyren: to verserende saker i Luxembourg

X og Musk hadde ikke tenkt til å la boten stå uimotsagt. 16. februar 2026 leverte selskapene og Musk tre separate ankebegjæringer ved Generalinstansen, ifølge Hoodline med henvisning til rettens dokumenter. To saker er versende:

• T-114/26 – X Internet og X Holdings mot Kommisjonen.
• T-121/26 – Musk i eget navn mot Kommisjonen.

Begge søker å få Kommisjonens beslutning av 5. desember 2025 annullert. DOJs intervensjonsbegjæring dekker begge sakene, ifølge The Next Web.

Kommisjonen svarer: «Vi trenger ikke å informeres om noe»

Kommisjonen møtte inngrepet med diplomatiske toner og juridisk fasthet. Talsperson Thomas Regnier sa overfor reportere, ifølge AP:

«Vi håndhever lovgivningen vår objektivt, transparent og med en solid sak. Vi er klare til å forsvare posisjonen vår i retten. Vi har mye bevis til rådighet, og det vil som alltid være opp til domstolen å avgjøre.»

Da Regnier ble spurt om DOJ hadde informert Kommisjonen om at det aktet å støtte Musk, svarte han: «Vi trenger ikke å informeres om noe.»

Regnier understreket også, ifølge AP, at saken ikke skal påvirke forholdet mellom EU og USA mer generelt.

Politisk bakteppe

Den juridiske striden står ikke i et vakuum. President Trump har karakterisert boten som sensur, og utenriksdepartementet har innført sanksjoner mot fem personer – blant dem tidligere EU-kommissær Thierry Breton, ifølge The Next Web og IJR. Dette er viktig kontekst for å forstå hvorfor et justisdepartement finner det naturlig å bruke ressurser på en europeisk bot mot et amerikansk selskap, men det er ikke sakens juridiske kjerne: DOJ-innsigelsen i domstolen handler om omsetningsgrunnlaget og territorialjurisdiksjon.

Inngrepet kommer også samtidig med at Kommisjonen i januar 2026 åpnet en separat, bredere granskning av X knyttet til AI-chatboten Grok, som hadde generert seksuelt eksplisitte bilder, inkludert av barn, skriver The New York Times. Den saken er foreløpig ikke båret opp av bøter.

Hva som nå avgjør saken

To spørsmål står uavklart, og begge vil forme utfallet:

Først: får USA tala som støttepart? Generalinstansen har ikke avgjort om begjæringen oppfyller artikkel 40s krav om interesse i utfallet. Hvis domstolen sier ja, er det i seg selv bemerkelsesverdig – en amerikansk statlig stemme i en EU-rettsprosess – og DOJ får mulighet til å argumentere direkte for sin territorialjurisdiksjonslinje. Hvis domstolen sier nei, forblir striden mellom X, Musk og Kommisjonen.

Så: holder bruken av verdensomspennende omsetning? Kjernen i DOJs innsigelse er at Kommisjonen beregnet boten på omsetningen i hele Musk-konsernet, ikke bare X. Det reiser spørsmålet om en EU-bot mot et selskap kan strekke seg inn i et morass av tilknyttede foretak – og til eieren personlig – uten at det er i tråd med folkerettens forståelse av territorialjurisdiksjon. Generalinstansen må vurdere om den beregningsmetoden var riktig. Utfallet vil kunne bety noe for hvordan Kommisjonen beregner bøter under DSA i fremtiden, men hvordan eventuelle domsvurderinger vil treffe annen amerikansk teknologiregulering i Europa, er foreløpig ikke noe domstol eller Kommisjon har tatt stilling til – det er spekulasjon å legge seg fast på noe der.

Hva som videre skjer, vil altså først avgjøres av en prosessuell beslutning i Luxembourg: om den amerikanske staten slipper inn i saken eller ikke.