Amazon vurderer å selge allerede installerte Nvidia Blackwell-brikker og leie dem tilbake via SPV
Amazon skal ifølge Financial Times utforske å flytte Nvidia Blackwell-brikker verd rundt 8 milliarder dollar ut av balanseregnskapet gjennom et såkalt special purpose vehicle (SPV) som leier brikkene tilbake til selskapet. Det uvanlige er at brikkene allerede er kjøpt eller leid og installert i datasentre i fem amerikanske delstater – og planen er ikke bekreftet av Amazon.
Hva som er nytt
Financial Times rapporterte 1. oktober 2026, med henvisning til personer som kjenner saken, at Amazon (AMZN) vurderer å spinne av tusenvis av Nvidia-brikker (NVDA) i et SPV som ledd i en mer «asset-light»-strategi. Rapporten ble videreformidlet av Investopedia og Yahoo Finance 2. oktober.
Summen det er snakk om er rundt 8 milliarder dollar. Brikkene, av Nvidias Blackwell-generasjon, er ifølge rapporten allerede kjøpt eller leid av Amazon og montert i datasentre i fem delstater. Amazon hadde ifølge Investopedia ikke svart på en forespørsel om kommentar da saken ble publisert. Det betyr at dette per nå er et undersøkende prosjekt, ikke en gjennomført transaksjon.
Hvordan mekanismen fungerer
Et SPV er en juridisk enhet som opprettes for et avgrenset formål, ofte finansiering. Ifølge Yahoo Finance ville strukturen i dette tilfellet se slik ut: SPV-et eier brikkene, Amazon leier dem tilbake og kan fortsette å bruke dem som før, og eksterne investorer – det vil si investorer utenfor Amazon – kan investere i kjøretøyet.
Effekten på regnskapet er poenget. Eiendeler som står på balansen, og som avskrives over tid, trekker ned måltall som avkastning på eiendeler og belaster resultatet gjennom avskrivninger. Når brikkene flyttes ut av balansen og Amazon kun bokfører leieutgiften, fortsetter driften som før, mens selskapet fremstår mer «asset-light» – mindre bundet opp i fysisk kapital enn tallene ellers ville vist.
Yahoos kommentatorer la vekt på at SPV-er etter hvert er blitt vanlige i AI-utbyggingen, men at dette tilfellet er uvanlig av én grunn: De fleste slike kjøretøy struktureres fra start når ny infrastruktur skal finansieres. Her ville Amazon i praksis refinansiere maskinvare det allerede bruker i egen drift.
Hvorfor det er uvanlig å gjøre det med brikker man allerede har
Vanlig prosjektfinansiering av datasentre handler om å skaffe kapital til noe som ennå ikke er bygget. Amazons rapporterte plan snur det på hodet: Brikkene står allerede i rackene. Å flytte dem til et SPV handler derfor ikke om å finansiere utbygging, men om å flytte eksisterende eiendeler – og den finansielle risikoen knyttet til dem – ut av selskapets egen balanse.
Det er verdt å merke seg en usikkerhet i kildene: Investopedia skriver at brikkene er «kjøpt eller leid», mens kommentarer hos Yahoo Finance antydet at Amazon eier brikkene. Om noen av brikkene allerede leies, vil en tilsvarende flytting i praksis bety å omlegge eksisterende leieforhold til en ny struktur – noe som gjør regnskapseffekten mindre ren enn ved en salg-og-leaseback av fullt eide eiendeler. Kildene gir ikke svar på dette.
Bakkedraget: 3 000 milliarder dollar utenfor balansen
Rapporten lander midt i en bredere debatt om hvor mye av teknologigigantenes AI-utgifter som egentlig er synlige for investorene. Ifølge The Wall Street Journal, gjengitt av Investopedia, hadde ni av de største amerikanske teknologiselskapene rundt 3 000 milliarder dollar i forpliktelser utenfor balansen per august. Tallet tyder, som Investopedia formulerer det, på at store teknologiselskapers utgiftsplaner kan være større enn de fremstår.
SPV-strukturer er bare én av flere måter slike forpliktelser oppstår på: leieavtaler for datasentre, innkjøpsforpliktelser mot brikkeleverandører og kraftavtaler kan alle holde fremtidige utgifter utenfor balansen. Amazons rapporterte plan skiller seg ut ved at den gjelder eiendeler selskapet allerede har skaffet – ikke fremtidige forpliktelser.
Kritikken: Mindre innsyn
Planen har allerede fått kritikk fra investorer. Ifølge Yahoo Finance kalte bjørneinvestoren Ed Citrone det rapporterte opplegget for «det mest lurvete og desperate jeg har sett i boblen så langt, virkelig å skrape bunnfatet». Sitatet er gjengitt gjennom en transkribert videosending og kan ikke verifiseres mot en skriftlig original, men tonen er tydelig.
Det mest konkrete kritikkpunktet handler om gjennomsiktighet. Når eiendeler og forpliktelser havner utenfor balansen, blir det vanskeligere for investorer å se hvem som bærer risikoen, og om forpliktelser betales som avtalt – et poeng som ble gjort eksplisitt i Yahoos kommentarer: «Når det er utenfor balansen, er det mindre gjennomsiktighet.»
Det finnes også et motsvar av samme mynt: Skal man tro rapporten, er poenget nettopp å frigjøre kapital og spre risikoen til investorer som vil bære den bevisst, mot avkastning. Om det er finansiell ingeniørkunst eller fornuftig kapitalforvaltning, avhenger av vilkårene – som foreløpig ikke er kjent.
Det vi ikke vet
Flere sentrale spørsmål står åpne:
- Vil Amazon gjennomføre det i det hele tatt? Selskapet skal bare ha «vurdert» tiltaket og har ikke kommentert.
- Hvem kjøper gjelden? Yahoos kommentatorer understreket at de ikke vet hvem som ville kjøpt SPV-ets gjeld. Uten kjente motparter er det umulig å vurdere prisingen og reell risikooverføring.
- Hvordan eies brikkene i dag? Om alle er fullt eid, eller om noen allerede er leid, er inkonsekvent beskrevet i kildene.
- Hvordan vil revisorer og myndigheter klassifisere strukturen? Salg-og-leaseback-avtaler kan i noen tilfeller likevel måtte føres på balansen, avhengig av om eierskapet reelt er overført. Ingen av kildene sier noe om dette.
Hva som vil flytte saken fremover, er konkret: en kommentar fra Amazon, faktiske avtalevilkår hvis selskapet går videre, og fremtidige regnskapsopplysninger som viser hvordan strukturen er klassifisert. Inntil da står det rapporterte opplegget som et eksempel på en trend investorene følger med på stadig tettere: en AI-utbygging der stadig mer av finansieringen skjer utenfor det regnskapet man faktisk leser.
Kilder: Investopedia (2. oktober 2026, med henvisning til Financial Times og The Wall Street Journal) og Yahoo Finance (2. oktober 2026).