Bruegel: EUs AI-gap kom før reguleringen – energi og kapital er de reelle flaskehalser

EU-kommisjonens avreguleringsforslag for kunstig intelligens fra november 2025 er ifølge tankesmien Bruegel bredt godkjent av medlemslandene, men fortsatt ikke endelig vedtatt.

Arkivfoto: Filfoto: Berlaymont-bygningen i Brussel, EU-kommisjonens hovedkvarter.
Filfoto: Berlaymont-bygningen, setet til EU-kommisjonen i Brussel. Kommisjonens avreguleringsforslag for kunstig intelligens fra november 2025 er ifølge Bruegel bredt godkjent av medlemslandene, men fortsatt ikke endelig vedtatt. Foto: EmDee; Own work — CC BY-SA 4.0 Arkivfoto: EmDee, CC BY-SA 4.0 · kilde Bearbeidelsen er lisensiert under CC BY-SA 4.0.

Bruegel: EUs AI-gap kom før reguleringen – energi og kapital er de reelle flaskehalser

EU-kommisjonens avreguleringsforslag for kunstig intelligens fra november 2025 er ifølge tankesmien Bruegel bredt godkjent av medlemslandene, men fortsatt ikke endelig vedtatt. Bruegel argumenterer for at svakere regler neppe vil lukke teknologigapet mot USA – gapet skyldes i hovedsak industrihistorie, strømpriser og tilgang til kapital. Samtidig advarer Kommisjonens egne vitenskapelige rådgivere og Den europeiske gruppe for etikk i en felleserklæring om at å svekke regelverket kan undergrave vernene.

Saken: et avreguleringsforslag midt i beslutningsøyeblikket

Den europeiske kommisjonen la i november 2025 frem et forslag om en lettere regulering av kunstig intelligens i EU. Ifølge en analyse publisert av tankesmiet Bruegel 24. mars 2026, skrevet av Mario Mariniello, er forslaget allerede «bredt godkjent av EU-landene, men venter på endelig vedtakelse». Analysen beskriver planen som et steg mot den tilnærmingen USA generelt foretrekker, og legger til at store teknologiselskaper støtter den – «ikke overraskende», skriver Mariniello (Bruegel).

Et viktig forbehold gjelder kildene: Forslagsteksten fra Kommisjonen foreligger ikke i det tilgjengelige kildematerialet. Det som står om forslagets konkrete innhold, bygger derfor på Bruegels resymé, og gjengis her med denne attribusjonen. Det samme gjelder statusen «bredt godkjent men ikke endelig» – Bruegel er i denne saken den eneste tilgjengelige kilden for den lovgivningsmessige situasjonen.

Hva forslaget innebærer for brukerrettighetene

Ifølge Bruegels analyse innebærer planen en svekkelse av teknologibrukeres rettigheter på tre hovedpunkter.

Det første gjelder treningsdata: Forslaget gjør det lettere for AI-selskaper å bruke sensitive data til å trene algoritmene sine. Bruegel peker på en konkret risiko: Europere kan bli mer utsatt for diskriminering, for eksempel fordi en algoritme kan bruke informasjon om seksuell legning eller religiøs overbevisning mot deres interesser.

Det andre gjelder åpenhet. Dersom en utvikler selv vurderer at et AI-system ikke er høyrisiko, vil vedkommende etter forslaget ikke lenger være forpliktet til å registrere applikasjonen i en offentlig EU-database. Selv-vurderingen blir med andre ord et mindre synlig valg: uten databaseregistrering forsvinner et sentralt spor etter hvilke systemer som har skjedd unna høyrisikoklassifiseringen.

Det tredje gjelder helautomatiserte beslutninger. Bruegel beskriver at forslaget utvider når det er lov å bruke fullt automatiserte beslutninger, inkludert maskindrevne oppsigelser – altså situasjoner der en algoritme fatter avgjørelsen uten menneskelig mellomkomst.

Alle disse trekkene er altså Bruegels oppsummering av et forslag hvis primærtekst ikke foreligger i kildene. Leseren bør derfor lese dem som en kvalifisert eksperts gjenfortelling, ikke som dokumenterte paragrafer.

Bruegels kjernenargument: gapet kom før reguleringen

Selve påstanden i analyses tittel er at «avregulering av kunstig intelligens vil ikke styrke EUs teknologimarkeder». Argumentasjonen bak hviler på en tidslinje.

Hvis EUs digitale regulering – personvernforordningen GDPR, og AI-forordningen som ennå ikke er fullt i kraft – var hovedårsaken til at europeiske AI-markeder henger etter, burde gapet oppstått etter at disse reglene kom. Bruegel viser til at det ikke er tilfelle: I 2003 utgjorde Europa 22 prosent av den globale høyteknologiske FoU-utgiftene, mot 55 prosent i USA. Ti år senere, i 2013 – før GDPR og før AI-forordningen – var den europeiske andelen falt til 18 prosent, mens den amerikanske var 53 prosent.

«Den nåværende tilstanden i europeisk teknologi sier mer om tidligere industrielle valg enn om effektene av digitale reguleringer», konkluderer analysen. Poenget er at Europa i tiårene før AI-bølgen allerede hadde sunket bak innen høyteknologi, til dels fordi den europeiske industrien historisk har hatt et tyngdepunkt i mellomteknologi.

Det finnes altså ifølge Bruegel ingen overbevisende dokumentasjon for at EUs vern av grunnleggende rettigheter er årsaken til at europeiske AI-markeder presterer svakt. Og hvis årsaken ikke er reguleringen, følger det at fjerning av reguleringen heller ikke kan være kuren.

De alternative forklaringene: strøm og kapital

Bruegel peker på to konkrete økonomiske faktorer som bedre forklarer gapet.

Den første er energi. I 2024 var EUs industrielle strømpriser mer enn dobbelt så høye som Kinas. For AI-trening, som er svært energiintensiv, betyr det en strukturell kostnadsulempe som ingen reguleringssvikt kan kompensere for.

Den andre er kapital. Fra 2013 til 2024 utgjorde privat AI-investering totalt 471 milliarder amerikanske dollar i USA, etterfulgt av Kina med 119 milliarder, mens EU-landene lå på rundt 50 milliarder dollar. Det betyr at europeiske AI-selskaper i snitt har hatt tilgang til en brøkdel av den private kapitalen som amerikanske konkurrenter har nytt godt av, gjennom hele perioden moderne AI vokste frem.

Begge tallsettene er Bruegels egne opplysninger og er ikke bekreftet av uavhengige kilder i det tilgjengelige materialet. Men de peker i samme retning som FoU-tallene: gapet har strukturelle økonomiske årsaker som avregulering i beste fall berører perifert.

Kina-sammenligningen – med et viktig forbehold

Det mest iøynefallende argumentet i analysen er Kina. Ifølge Bruegel anslås Kinas toppmodeller innen grunnleggende AI nå å ligge bare rundt to måneder bak USA – til tross for at kinesisk teknologiregulering «langt fra er lett», med godkjenningskrav for treningsdata, streng innholdsmoderasjon og begrensede datastrømmer over landegrensene.

Logikken i argumentet er enkel: Dersom tung regulering var det som holdt modellene tilbake, burde Kinas modeller ligge langt bak. De gjør det ikke – i hvert fall ikke ifølge dette anslaget.

Her må imidlertid usikkerheten markeres tydelig. «To måneder bak USA» fremstilles i analysen som et anslag («it is estimated») uten at en navngitt underliggende kilde oppgis, og anslaget kan ikke verifiseres ut fra det tilgjengelige kildematerialet. Hvordan man i det hele tatt måler «måneder bak» på modellprestasjon er en metodisk spørsmål analysen ikke utdyper. Kina-sammenligningen bør derfor leses som en illustrasjon av Bruegels hovedpoeng, ikke som en dokumentert måling.

Motstemmen: Kommisjonens egne eksperter vil holde regelverket sterkt

En annen stemme i samme debatt kommer fra innsiden av Kommisjonen selv. Den 16. november 2026 utstedte Kommisjonens gruppe av sjefsvitenskapelige rådgivere og Den europeiske gruppe for etikk en felleserklæring om AI-regulering (Kommisjonen).

Gruppene argumenterer for at AI gir særegne utfordringer for offentlig politikk, og at tradisjonelle sikringsmekanismer ikke lenger er tilstrekkelige. De anbefaler å holde eksisterende lovgivning sterk, å beskytte menneskelig handlefrihet og meningsfullt menneskelig tilsyn, og å sørge for at reguleringen og samfunnets risikohåndteringsevne utvikler seg i takt med AI-egenskapene.

Erklæringen inneholder også en advarsel som treffer debatten om avregulering direkte: Rådgiverne advarer om at mangel på politisk forpliktelse eller institusjonell kapasitet risikerer å undergrave eksisterende forpliktelser, og at eksterne forsøk på å utsette eller svekke lovgivning kan svekke vernene ytterligere.

Rådgiverne utfordrer samtidig selve premisset i avreguleringsargumentet: «Europa trenger ikke å velge mellom AI-innovasjon og sikkerhet. Det kan fortsette å høste fordelene av AI, forutsatt at økende evner matches av sterkere kunnskapsgrunnlag, effektiv oversyn og evnen til å identifisere, vurdere og håndtere risikoer», heter det i erklæringen.

Én ting kildene ikke fastslår, er forholdet mellom erklæringen og avreguleringsforslaget. Det er ikke dokumentert om felleserklæringen er en respons på forslaget, eller om den har hatt noen innvirkning på det. Leseren bør derfor ikke anta at de to dokumentene står i direkte dialog – det som er sikert, er at de representerer motsatte retninger i samme politiske landskap, og at erklæringen kommer fra organ rådgivet av Kommisjonen selv.

Hva som fortsatt står åpent

Flere avgjørende spørsmål forblir ubesvart i det tilgjengelige kildematerialet.

Det første er den formelle statusen: Forslaget er ifølge Bruegel bredt godkjent av medlemslandene, men ikke endelig vedtatt. Det betyr at beslutningspunktet fortsatt er levende – detaljer kan endres før vedtakelse, og det finnes foreløpig ingen primær Kommisjons- eller Rådsdokumentasjon som bekrefter statusen utover Bruegels beskrivelse.

Det andre er forslagsteksten selv. Alle konkrete innholdstrekk – sensitive treningsdata, bortfall av databaseplikt, utvidet adgang til helautomatiserte beslutninger – hviler på Bruegels resymé. En endelig vedtatt tekst vil kunne avklare hvor langt svekkelsen faktisk rekker.

Det tredje er om analysen får politisk gjennomslag. Bruegel leverer tallene som peker mot energi, kapital og industrihistorie som de reelle flaskehalser. Men politiske beslutninger om regulering tas sjelden utelukkende på grunnlag av økonomisk analyse – og motstanden, slik felleserklæringen fra rådgiverne og etikkgruppen viser, kommer delvis fra Kommisjonens eget eksperterapparat. Hvilken av disse stemmene som vinner frem til endelig vedtakelse, er et spørsmål kildene ennå ikke kan besvare.


Bruegel: EU's AI gap predates regulation – energy and capital are the real bottlenecks

The European Commission's November 2025 proposal to deregulate artificial intelligence is, according to the think tank Bruegel, broadly approved by the member states but not yet formally adopted. Bruegel argues that weaker rules are unlikely to close the technology gap with the US – the gap is largely attributable to industrial history, electricity prices and access to capital. At the same time, the Commission's own scientific advisers and the European Group on Ethics warn in a joint statement that weakening the rulebook could undermine its safeguards.

The story: a deregulation proposal at a live decision point

In November 2025, the European Commission put forward a proposal for lighter regulation of artificial intelligence in the EU. According to an analysis published by the think tank Bruegel on 24 March 2026, written by Mario Mariniello, the proposal has already been "broadly approved by EU countries, but awaits final adoption". The analysis describes the plan as a step towards the approach the US generally favours, adding that large technology companies support it – "not surprisingly", Mariniello writes (Bruegel).

One important caveat concerns sources: the text of the Commission's proposal is not available in the accessible source material. What is reported here about the proposal's concrete content therefore rests on Bruegel's summary, and is presented with that attribution. The same applies to the status "broadly approved but not final" – Bruegel is the only available source for the legislative situation in this story.

What the proposal means for users' rights

According to Bruegel's analysis, the plan weakens technology users' rights on three main points.

The first concerns training data: the proposal makes it easier for AI companies to use sensitive data to train their algorithms. Bruegel points to a concrete risk: Europeans could become more exposed to discrimination, for example because an algorithm could use information about sexual orientation or religious belief against their interests.

The second concerns transparency. If a developer itself assesses that an AI system is not high-risk, it would under the proposal no longer be required to register the application in a public EU database. Self-assessment thus becomes a less visible choice: without database registration, a central trail of which systems have escaped the high-risk classification disappears.

The third concerns fully automated decisions. Bruegel describes the proposal as expanding when it is permissible to use fully automated decisions, including machine-driven dismissals – situations in which an algorithm makes the decision without human intermediation.

All of these features are Bruegel's summary of a proposal whose primary text is not available in the sources. Readers should therefore treat them as a qualified expert's retelling, not as documented provisions.

Bruegel's core argument: the gap came before the regulation

The claim in the analysis's title is that "deregulating artificial intelligence will not boost EU tech markets". The reasoning behind it rests on a timeline.

If the EU's digital regulation – the GDPR, and the AI Act, which is not yet fully in force – were the main reason European AI markets lag behind, the gap should have emerged after those rules came into being. Bruegel points out that this is not the case: in 2003, Europe accounted for 22 percent of global high-tech R&D spending, against 55 percent in the US. Ten years later, in 2013 – before the GDPR and before the AI Act – the European share had fallen to 18 percent, while the American share was 53 percent.

"The current state of European tech says more about past industrial choices than about the effects of digital regulations," the analysis concludes. The point is that Europe had already fallen behind in high tech in the decades before the AI wave, partly because European industry has historically been weighted towards medium technology.

There is thus, according to Bruegel, no convincing documentation that the EU's protection of fundamental rights is the reason European AI markets perform poorly. And if the cause is not the regulation, it follows that removing the regulation cannot be the cure either.

The alternative explanations: power and capital

Bruegel points to two concrete economic factors that explain the gap better.

The first is energy. In 2024, the EU's industrial electricity prices were more than double China's. For AI training, which is highly energy-intensive, that means a structural cost disadvantage that no failure of regulation can compensate for.

The second is capital. From 2013 to 2024, private AI investment totalled 471 billion US dollars in the US, followed by China with 119 billion, while EU countries stood at around 50 billion dollars. That means European AI companies have had access to only a fraction of the private capital their American competitors have enjoyed, throughout the period in which modern AI grew up.

Both sets of figures are Bruegel's own and are not confirmed by independent sources in the available material. But they point in the same direction as the R&D figures: the gap has structural economic causes that deregulation would at best touch peripherally.

The China comparison – with an important caveat

The most striking argument in the analysis is China. According to Bruegel, China's frontier models in foundational AI are now estimated to be only about two months behind the US – despite the fact that Chinese technology regulation is "far from light", with approval requirements for training data, strict content moderation and restricted data flows across borders.

The logic of the argument is simple: if heavy regulation were what held models back, China's models should lag far behind. They do not – at least not according to this estimate.

However, the uncertainty must be clearly flagged here. "Two months behind the US" is presented in the analysis as an estimate ("it is estimated") without a named underlying source, and the estimate cannot be verified from the available source material. How one would even measure "months behind" in model performance is a methodological question the analysis does not elaborate. The China comparison should therefore be read as an illustration of Bruegel's main point, not as a documented measurement.

The counter-voice: the Commission's own experts want the rulebook kept strong

Another voice in the same debate comes from inside the Commission itself. On 16 November 2026, the Commission's Group of Chief Scientific Advisers and the European Group on Ethics issued a joint statement on AI regulation (Commission).

The groups argue that AI poses distinctive challenges for public policy, and that traditional safeguard mechanisms are no longer sufficient. They recommend keeping existing legislation strong, protecting human agency and meaningful human oversight, and ensuring that regulation and society's risk-management capacity evolve in step with AI capabilities.

The statement also contains a warning that speaks directly to the deregulation debate: the advisers warn that a lack of political commitment or institutional capacity risks undermining existing obligations, and that external attempts to delay or weaken legislation could further erode the safeguards.

At the same time, the advisers challenge the premise of the deregulation argument itself: "Europe need not choose between AI innovation and safety. It can continue to reap the benefits of AI, provided that growing capabilities are matched by stronger evidence, effective oversight and the capacity to identify, assess and manage risks," the statement says.

One thing the sources do not establish is the relationship between the statement and the deregulation proposal. It is not documented whether the joint statement is a response to the proposal, or whether it has had any impact on it. Readers should therefore not assume that the two documents are in direct dialogue – what is certain is that they represent opposing directions in the same political landscape, and that the statement comes from bodies advising the Commission itself.

What remains open

Several decisive questions remain unanswered in the available source material.

The first is the formal status: the proposal is, according to Bruegel, broadly approved by the member states but not finally adopted. That means the decision point is still live – details can change before adoption, and there is so far no primary Commission or Council documentation confirming the status beyond Bruegel's description.

The second is the text of the proposal itself. Every concrete feature – sensitive training data, the removal of the database requirement, expanded scope for fully automated decisions – rests on Bruegel's summary. A finally adopted text could clarify how far the weakening actually extends.

The third is whether the analysis gains political traction. Bruegel supplies the figures pointing to energy, capital and industrial history as the real bottlenecks. But political decisions on regulation are rarely made solely on the basis of economic analysis – and the opposition, as the joint statement from the advisers and the ethics group shows, comes partly from the Commission's own expert apparatus. Which of these voices prevails before final adoption is a question the sources cannot yet answer.

Få de viktigste AI-nyhetene i innboksen

Nyheter, analyser og verktøy samlet for deg.