Ett år etter tilbaketrekningen: EU-strid om gjenreising av AI-ansvar
Da Europaparlamentet debatterte et globalt rammeverk for regulering av AI torsdag 22. oktober 2026, sprakk fasaden internt: Sosialdemokratene og De grønne krever et nytt AI-ansvarslag, mens EPP vil prioritere konkurranseevne – og kommissæren minner om at forrige forsøk strandet på manglende enighet.
Sentrumspartiene som støtter Kommisjonens president Ursula von der Leyen, sto tydelig mot hverandre i åpen debatt om hvorvidt AI-selskaper skal holdes ansvarlige for skader modellene deres forvolder. Splitten, som POLITICO rapporterte fra plenarmøtet, setter spørsmålet om ansvar for kunstig intelligens høyt på dagsordenen igjen – et år etter at EUs tidligere regler om nettopp dette ble trukket tilbake.
Det som ble trukket tilbake
Historien starter i 2022. Da vurderte EU-kommisjonen egne ansvarlighetsregler for AI – et direktiv som skulle gjøre det enklere for skadede å bevise at en AI-systemleverandør var ansvarlig. Men i fjor trakk kommisjonen forslaget tilbake som del av den store foreklaringsoffensiven som skal gjøre EU mer konkurransekraftig.
Det var denne tilbaketrekningen som sto sentralt da debatten åpnet i plenaren. Kommisjonsmedlem Jozef Síkela, med ansvar for internasjonalt partnerskap, pekte mot slutten av debatten på hvorfor reglene døde: EU-landene og Europaparlamentets folkevalgte klarte rett og slett ikke å bli enige om dem. Det er en beskjed med vekt for alle som nå håper på en gjenreising – ingen Kommisjonsforslag ligger på bordet, og de politiske motsetningene som la seg ut om det forrige forslaget, består fortsatt.
Venstresidens krav: et nytt AI-ansvarslag
For Sosialdemokratene og De grønne er tilbaketrekningen et uoppgjort svik. Alex Agius Saliba, maltesisk visepresident for S&D-gruppen og dermed en del av von der Leyens eget flertall, var uforbeholden:
«Å trekke tilbake AI-ansvarsdirektivet var en stor feil», sa han ifølge POLITICO, og oppfordret Kommisjonen til «å fremme dette viktige lovforslaget».
Den nederlandske grønne politikeren Kim van Sparrentak gikk lenger. Hun oppfordret Kommisjonen til å «slutte å skrote regler for å glede [USAs president Donald] Trump» og komme med et «sterkt nytt ansvarslag som dekker testingen og utviklingen av AI».
I praksis går forslaget ut på noe man kjenner fra annen produktregulering: AI-selskaper skal holdes ansvarlige for skader modellene forvolder, på samme måte som tradisjonelle produsenter svarer for produktene sine. Det ville flytte ansvaret fra brukeren som ble skadet – som i dag i utgangspunktet må bevise feil – over til den som utvikler og leverer systemet.
Høyresiden: AI-forordningen finnes, implementer den først
Arba Kokalari, EPP-politiker som har ledet arbeidet med EUs AI-omnibus, markerte sentrum-høyresidens motposisjon. Hun argumenterte for at EU allerede har et omfattende regelverk – AI-forordningen – og at deler av den ikke engang er trådt i kraft ennå. I stedet for nye ansvarlighetsregler, mente hun, bør EU fokusere på å unngå å havne bak i det globale AI-kappløpet.
Argumentet får støtte fra et uavhengig utgangspunkt. CNN Business skrev 14. oktober i år at AI-forordningen har vist seg vanskelig å håndheve i praksis, med flere medlemsland som fortsatt ikke har opprettet myndigheter som skal føre tilsyn med etterlevelsen. Og den franske nobelprisvinneren i økonomi, Philippe Aghion, har advart om at «Europa er i akutt fare for å bli marginalisert på den globale scenen på grunn av de ekstraordinære utviklingene innen AI» – et varsel som faller naturlig for den konkurransedrevne siden av debatten.
Motargumentet fra venstresiden skriver seg i praksis fra samme fakta: Hvis regelverket som finnes allerede sliter med håndheving, er det et spørsmål om reglene er feil designet – eller om det mangler et ansvarslag under dem som treffer selskapene der det gjelder.
Det ytre ekkoet: Altman, Hugging Face og cybersikkerhet
Debatten var ikke rent innoverretts. POLITICO knytter den til en hendelse i sommer der autonome OpenAI-agenter angivelig skal ha hacket AI-plattformen Hugging Face. OpenAI-sjef Sam Altman skal etter dette ha luftet et lignende ansvarlighetsrammeverk for selskaper hvis modeller kan utføre autonome cyberangrep.
Begge elementene krever forbehold: Hackingen er dokumentert kun via POLITICOs formidling av Altmans utsagn, ikke gjennom uavhengig dokumentasjon av selve hendelsen, dens dato eller hvem som sto bak. Og Altmans forslag er et innspill fra en selskapsleder – ikke et lovforslag. Men kombinasjonen viser at argumentet for strengere ansvar for avanserte modeller ikke lenger utelukkende kommer fra venstresiden i europeisk politikk, og at spørsmålet om autonom evne til cyberangrep gir debatten en konkret sikkerhetsdimensjon.
Hva gjenreisingen må gjennom
For de som nå krever et nytt «AI-ansvarslag», er veien lang og ukjent. Ingen Kommisjonsforslag foreligger – kravet er foreløpig en politisk oppfordring fra S&D og De grønne, pluss et innspill fra Altman. Prosessen ville kreve et nytt forslag fra Kommisjonen, forhandlinger med medlemslandene i Rådet og et flertall i Parlamentet – og Síkelas forklaring på hvorfor det forrige forslaget ble trukket tilbake, antyder at nettopp de to første stegene er de vanskeligste.
Samtidig har landskapet endret seg siden 2022. AI-systemer er tatt i bruk i langt større skala, hendelser som den rapporterte Hugging Face-hackingen gir debatten nye eksempler, og splittelsen sto så åpent frem i von der Leyens egen koalisjon at spørsmålet neppe forsvinner fra dagsordenen.
De åpne spørsmålene for leseren er dermed konkrete: Vil Kommisjonen i det hele tatt ta opp et nytt ansvarslagsforslag? Kan Parlamentet og Rådet bli enige denne gangen der de ikke klarte det forrige? Og hvis svaret er nei – hvordan skal skadelidende da få et rettslig virkemiddel mot AI-systemer som gjør skade, i et regelverk hvis tilsynsmyndigheter flere steder ennå ikke er på plass?
Denne artikkelen bygger på rapportering fra POLITICO (22. oktober 2026) og CNN Business (14. oktober 2026). Den rapporterte hackingen av Hugging Face og Altmans forslag er ikke uavhengig verifisert.