Google skal sende fire TPU-brikker opp i bane torsdag – men de kjører bare 15 minutter om gangen

Google skal sende fire TPU-brikker opp i bane torsdag – men de kjører bare 15 minutter om gangen

Torsdag 1. oktober skal en kjøleskapsstor protokollsatellitt opp fra Vandenberg Space Force Base med fire av Googles TPU-brikker om bord. Men eksperimentet er langt mindre enn hypen: brikkene kjører bare i rundt 15 minutter om gangen, med regnekraften til én dataserverskap – og Google selv sier ingenting blir operasjonelt på flere år.

Google kunngjorde 24. september 2026 at prototypen under Project Suncatcher skal opp i bane så tidlig som 1. oktober, om bord på SpaceXs Transporter-18-rideshare-misjon fra Vandenberg Space Force Base i California (28b3c4fd; 41c560a4; e27e9cb2). Dette er det første orbitale maskinvaretestet av Googles langtidsplan om å flytte AI-beregning ut av jordbaserte datasentre og opp i lav jordbane – et konsept selskapet sier skal undersøke om verdensrommet én dag kan «vertskape skalerbar maskinlæring» (MSN/People).

Hva satellitten faktisk gjør

Satellitten er utviklet i samarbeid med satellittselskapet Planet Labs og bærer fire TPUer av Trillium-generasjonen, Googles egne mikroprosessorer for AI-trening og -inferens (28b3c4fd). Ifølge rapporteringen har den regnekraften til én dataserverskap og drives av 1 kilowatt solkraft – nok til å svare på enkle AI-spørsmål (Motley Fool via MSN).

Den største praktiske begrensningen er kjølingen. I vakuum i verdensrommet finnes det ingen luft til å lede varme bort, og programleder Travis Beals, senior direktør i Google, har ifølge rapporteringen sagt at brikkene bare kan kjøre i rundt 15 minutter før de må slås av og kjøles ned (9ba74abe; 28b3c4fd). Google jobber med et kjølingssystem basert på heat pipes og radiatorer, men foreløpig vil TPUene altså kjøre Gemini-modeller – Googles flaggskipfamilie av AI-systemer – i korte utbrudd, for å måle reell ytelse under orbitale forhold (28b3c4fd).

Ingeniørgrunnlaget så langt

New York Times fikk som de første se inn i prosjektet, og rapporterte fra en vibrasjonstest hos Planet Labs der satellitten besto med skruer og brikker intakt (41c560a4). Ifølge CoinCentral ble maskinvaren også utsatt for protonstråler ved UC Davis' Crocker Nuclear Laboratory, i tillegg til simulering av høy-g-vibrasjoner (8d776337).

Stråling er et nøkkelspørsmål for vanlig forbrukerelektronikk i bane, særlig det høybåndbreddeminnet (HBM) som TPUene er avhengige av, og som er særlig ømtålig. Google oppgir at TPUene tålte strålingsdoser på 2–15 krad uten hardfeil – en terskel som overstiger den forventede eksponeringen over en antatt femårig misjonslevetid. Det er altså selskapets egne tall, ikke uavhengig verifisert (28b3c4fd).

Veikartet: laserlinker og en liten konstellasjon

Selve kjøringen av én TPU-protokollsatellitt er bare det første steget. Det teknisk vanskeligste ved orbital AI-beregning er å koble sammen mange satellitter til én virtuell dataserver via høybåndbreddelasere med ekstrem presisjon. Google bruker selv et bilde om presisjonen som kreves: som å treffe et myntstort mål langt unna, mens begge punkter er i bevegelse. To satellitter skal settes i bane i 2027 for å teste dette (e27e9cb2).

Deretter peker veikartet mot en mellomstor konstellasjon på rundt 80 satellitter – kildene er uenige om det er 80 eller 81, så tallet bør leses som omtrentlig (28b3c4fd; b9c9e8df). Ifølge NYT-rapporteringen skal Google i tillegg ha som ambisjon å likestomme utgiftene til orbital og jordbasert datasenterdrift på midten av 2030-tallet (b9c9e8df).

Google er ikke alene om å se mot himmelen. Ifølge Cryptopolitan har rivalene SpaceX og Blue Origin FCC-søknader til behandling for langt større konstellasjoner – SpaceX skal ha søkt om opptil én million datasatellitter, mens Blue Origins plan ligger på rundt 52 000 (9ba74abe).

Google selv demper forventningene

Kanskje det viktigste motargumentet mot «AI-datasentre i verdensrommet»-hypen kommer fra Google selv. James Manyika, selskapets senior visepresident for forskning, sa til New York Times: «Vi forventer, skal vi være helt ærlige, ikke at vi får noe brukbart operasjonelt de neste årene.» Han liknet prosessen med utviklingen av selvkjørende biler, som tok Google 15 år med forskning (b9c9e8df).

Det er en viktig rammesetting: Dette er forskning, ikke produkt. Én satellitt med regnekraften til én serverskap og 15-minutters driftssykluser er mange størrelsesordrer unna det som skal til for å konkurrere med jordbaserte datasentre – og flere av de sentrale tekniske spørsmålene (skalerbar laserlinking, termisk håndtering over tid, økonomisk levedyktighet) er fortsatt utestet.

Åpne spørsmål

Flere detaljer er fortsatt uavklarte. Kildene er uenige om satellittens levetid: Motley Fool skriver at den er forventet å operere i ett år (15af27b1), Cryptobriefing nevner en femårig misjonslevetid (28b3c4fd), og Futurism rapporterer at den kan holde seg i bane i opptil seks år før den brenner opp i atmosfæren (b9c9e8df). Det kan dreie seg om ulike ting – operasjonell levetid kontra orbitalt forfall – men dokumentasjonen løser ikke dette opp.

I tillegg stammer nesten alle nøkkeltall – omkring åtte ganger mer solkraft i lav jordbane enn på jorden, strålingsresultatene, konstellasjonsplanene – fra Google selv, formidlet gjennom sekundærkilder som siterer selskapets blogginnlegg. Ingen uavhengig kilde har verifisert tallene (28b3c4fd; e27e9cb2).

Og oppskuddet, planlagt til 1. oktober om bord på en Falcon 9, kan gli – slik romoppskudd ofte gjør. Men hvis det går som planlagt, vil Google få sine første reelle data om hvordan AI-brikker oppfører seg i verdensrommet. Mye tyder på at svarene – og ikke minst økonomien – ligger år unna, noe også Googles egen forskningssjef åpent sier.

Google is set to launch four TPUs into orbit Thursday — but they will run for only 15 minutes at a time

On Thursday, October 1, a refrigerator-sized prototype satellite is due to lift off from Vandenberg Space Force Base carrying four of Google's TPU chips. But the experiment is far smaller than the hype: the chips will run for only about 15 minutes at a time, with the computing power of a single server rack — and Google itself says nothing becomes operational for years.

Google announced on September 24, 2026, that the Project Suncatcher prototype will launch into orbit as early as October 1, aboard SpaceX's Transporter-18 rideshare mission from Vandenberg Space Force Base in California (28b3c4fd; 41c560a4; e27e9cb2). It is the first orbital hardware test of Google's long-term plan to move AI computing out of terrestrial data centers and into low Earth orbit — a concept the company says will explore whether space can one day "host scalable machine learning" (MSN/People).

What the satellite actually does

The satellite was developed in collaboration with the satellite company Planet Labs and carries four Trillium-generation TPUs, Google's own microprocessors for AI training and inference (28b3c4fd). According to the reporting, it has the computing power of a single data center server rack and runs on 1 kilowatt of solar power — enough to answer simple AI questions (Motley Fool via MSN).

The biggest practical constraint is cooling. In the vacuum of space there is no air to carry heat away, and program lead Travis Beals, a senior director at Google, has reportedly said the chips can run for only about 15 minutes before they must be shut down and cooled (9ba74abe; 28b3c4fd). Google is working on a cooling system based on heat pipes and radiators, but for now the TPUs will run Gemini models — Google's flagship family of AI systems — in short bursts, to measure real performance under orbital conditions (28b3c4fd).

The engineering groundwork so far

The New York Times got the first inside look at the project, reporting from a vibration test at Planet Labs in which the satellite passed with screws and chips intact (41c560a4). According to CoinCentral, the hardware was also exposed to proton radiation at UC Davis' Crocker Nuclear Laboratory, in addition to simulation of high-g vibrations (8d776337).

Radiation is a key question for ordinary consumer electronics in orbit, particularly the high-bandwidth memory (HBM) that TPUs depend on, which is especially fragile. Google says the TPUs withstood radiation doses of 2–15 krad without hard failures — a threshold that exceeds the expected exposure over an assumed five-year mission lifetime. These are the company's own figures, not independently verified (28b3c4fd).

The roadmap: laser links and a small constellation

Operating a single TPU prototype satellite is only the first step. The technically hardest part of orbital AI computing is linking many satellites into one virtual server via high-bandwidth lasers with extreme precision. Google itself uses an image to convey the precision required: like hitting a coin-sized target from far away, while both points are in motion. Two satellites are to be launched in 2027 to test this (e27e9cb2).

After that, the roadmap points toward a mid-sized constellation of roughly 80 satellites — sources disagree on whether it is 80 or 81, so the number should be read as approximate (28b3c4fd; b9c9e8df). According to NYT reporting, Google also aims to make the costs of orbital and terrestrial data center operations equal by the mid-2030s (b9c9e8df).

Google is not alone in looking to the sky. According to Cryptopolitan, rivals SpaceX and Blue Origin have FCC applications pending for far larger constellations — SpaceX has reportedly applied for up to one million data satellites, while Blue Origin's plan stands at around 52,000 (9ba74abe).

Google itself tempers expectations

Perhaps the most important counterweight to the "AI data centers in space" hype comes from Google itself. James Manyika, the company's senior vice president for research, told the New York Times: "We don't expect, to be perfectly frank, that we'll have anything usefully operational in the next few years." He likened the process to the development of self-driving cars, which took Google 15 years of research (b9c9e8df).

That is an important framing: this is research, not a product. One satellite with the computing power of a single server rack and 15-minute operating cycles is many orders of magnitude away from what would be needed to compete with terrestrial data centers — and several of the central technical questions (scalable laser linking, thermal management over time, economic viability) remain untested.

Open questions

Several details remain unresolved. The sources disagree on the satellite's lifetime: Motley Fool writes that it is expected to operate for one year (15af27b1), Cryptobriefing mentions a five-year mission lifetime (28b3c4fd), and Futurism reports that it could remain in orbit for up to six years before burning up in the atmosphere (b9c9e8df). These may refer to different things — operational lifetime versus orbital decay — but the documentation does not resolve it.

In addition, almost all the key figures — roughly eight times more solar power in low Earth orbit than on Earth, the radiation results, the constellation plans — come from Google itself, relayed through secondary sources citing the company's blog posts. No independent source has verified the figures (28b3c4fd; e27e9cb2).

And the launch, scheduled for October 1 aboard a Falcon 9, could slip — as rocket launches often do. But if it goes as planned, Google will get its first real data on how AI chips behave in space. Much suggests the answers — and not least the economics — are years away, as Google's own research chief openly says.