Google skal sende opp prototypsatellitt med fire TPU-brikker 1. oktober
Den 1. oktober skal Google, hvis timeplanen holder, sende sin første prototypsatellitt med AI-brikker opp fra Vandenberg Space Force Base i California. Men selv om prosjektet heter Project Suncatcher og drømmer om datasentre i verdensrommet, er det som faktisk går i bane beskjedent: fire TPU-brikker med omtrent samme regnekraft som én enkelt server, og et kjølesystem som tåler rundt 15 minutters drift om gangen.
Hva som skal skje
Ifølge The New York Times, som oppgir å ha fått det første innblikket i prosjektet fra Google, skal satellitten – døpt MVP – lastes ombord i en SpaceX Falcon 9 ved Vandenberg Space Force Base nær Santa Barbara og skytes opp i bane 1. oktober. Det er første konkrete steg i Project Suncatcher, et forskningsprosjekt Google kunngjorde i november 2025, med det langsiktige målet å plassere solenergidrevne AI-datasentre i lav jordbane (NYT).
Det bør presiseres: oppskytingen er planlagt, ikke bekreftet gjennomført. Fox News har dessuten påpekt at Googles offentliggjorte plan ikke bekrefter tidslinjen i en X-post som hevdet oppskyting «neste uke»; Googles publiserte plan beskriver heller to prototypesatellitter med partner Planet innen tidlig 2027 (Fox News).
Hva satellitten faktisk er
Skalaen er bevisst liten. MVP bærer fire såkalte tensor processing units (TPU-er) som til sammen gir kraften til én enkelt server i et datasenter, drevet av rundt én kilowatt fra solpaneler, skriver Engadget med henvisning til NYT (Engadget). Planen er å la satellitten besvare enkle AI-spørringer i omtrent ett år, mens den sirkulerer i rundt seks år før den brenner opp i atmosfæren.
Flere av de tekniske begrensningene forteller hvor tidlig dette er. Et proprietært kjølesystem som leder varme ut i verdensrommet gjennom lag av ledende materiale, fungerer bare i rundt 15 minutter før brikkene må slås av for å kjøle ned. Og for strålingsinduserte bitfeil – når kosmisk stråling endrer enkeltbiter i minnet – er Googles planlagte løsning så primitiv som å restarte brikkene.
Hva oppdraget faktisk tester
MVP er først og fremst et datainnsamlingsoppdrag. Google har testet TPU-ene mens de kjørte AI-arbeidsbelastninger ved et anlegg ved University of California, Davis, men selskapet sier selv at testing i bane er nødvendig for å forstå hvordan maskinvaren oppfører seg i det virkelige miljøet (Economic Times).
Noe er allerede gjort på bakken. Ved UC Davis' Crocker Nuclear Laboratory viste testene ifølge CoinCentrals gjengivelse av Googles resultater at brikkene overlevde mer stråling enn de vanligvis ville blitt utsatt for gjennom fem år i bane (CoinCentral). Satellitten har også bestått en vibrasjonstest som simulerer oppskytingen – skruene satt på plass og brikkene var intakte. James Manyika, Googles seniorvisepresident for forskning, kalte resultatene «gode», men sa at han fortsatt lurte på hva som ville skje når satellitten kom ut i verdensrommet (NYT).
Alle disse resultatene er selskapets egne opplysninger formidlet gjennom sekundærkilder; ingen primærdokumenter er offentliggjort i det tilgjengelige materialet.
Planene – og hvorfor Google selv demper forventningene
Google sier at satellitter i lav jordbane får nesten konstant sollys og kan generere opptil åtte ganger mer solenergi enn paneler på bakken – et selskapsanspråk som ennå ikke er bevist i praksis (Cryptopolitan). Veikartet går videre via to satellitter med Planet innen tidlig 2027 for å teste laserlenker mellom satellitter, deretter et langsiktig mål om 80 satellitter i tett formasjon, og utforskning av en satellitt på omtrent størrelse med en fotballbane (Engadget). Googles investering i prosjektet er ikke offentliggjort.
Men Googles egen toppforsker demper forventningene: «Vi forventer, for å være helt ærlig, ikke at vi får noe brukbart operasjonelt de neste årene», sa Manyika til Engadget. Eksperter sitert av Economic Times peker på høye oppskutingskostnader, tekniske begrensninger og flaskehalser i satellittproduksjon, og mener konseptet ligger år unna kommersiell levedyktighet. Til sammenheng: én enkelt Falcon 9-oppskyting koster rundt 74 millioner dollar.
Ikke alle er like forsiktige. Elon Musk svarte på X til en video om Project Suncatcher med spådommen om at nesten all regnekraft vil flytte til verdensrommet – en posisjon som står i skarp kontrast til både Manyikas tidsramme og ekspertvurderingene, og som bør leses som et standpunkt, ikke et dokumentert grunnlag. Rettighetene til å bygge denne fremtiden er for øvrig allerede omstridt: SpaceX har bedt FCC om godkjenning av opptil én million datasenter-satellitter for å trene xAI-modeller, og Blue Origin har bedt om å få plassere nær 52 000 solenergidrevne satellitter for AI-beregning (Cryptopolitan). Sett mot det er Suncatcher et åpningstrekk i et kappløp, ikke et modent produkt.
Markedsreaksjonen var så langt dempet: Alphabet-aksjen steg rundt 0,5 prosent i tidlig handel etter kunngjøringen (CoinCentral).
Hva man bør se etter
Det avgjørende med MVP er ikke svarene på noen spørringer, men telemetrien: hvordan brikkene faktisk takler stråling i det reelle strålingsmiljøet, om kjølesystemet holder de 15 minuttene i vakuum som det gjorde i tester, og hvor ofte restartene ved bitfeil må skje. Stemmer bakketestene i bane, har Google et datagrunnlag for de to neste satellittene. Gjør de ikke det, vet selskapet i alle fall hvor konseptet svikter – før konkurrentene bruker langt større summer på å finne det ut.