Googles eget estimat: orbitalt datasenter kan konkurrere med jordbaserte tidligst i midten av 2030-årene
Torsdag 1. oktober skal en satellitt lastet med Googles egne AI-brikker løfte fra Vandenberg Space Force Base i California. Det er første konkrete steg i Project Suncatcher, selskapets langtidsplan om databehandling i verdensrommet – og like mye en test av hvor langt veien dit faktisk er.
Hva som faktisk skytes opp
- oktober settes Googles prototypesatellitt, døpt MVP, om bord på en SpaceX Falcon 9 som en del av Transporter-18-rideshare-oppskytningen fra Vandenberg Space Force Base nær Santa Barbara. Det skriver The New York Times, som sier Google har gitt avisen det første innblikket i prosjektet. Satellitten er utviklet i samarbeid med romfartsselskapet Planet Labs, og ifølge Gizmodo har den fire Google TPUs av Trillium-generasjonen om bord.
Det er altså standard AI-brikker av typen som normalt kjører servere på bakken, ikke spesiallaget romfarthvare. Det er selve poenget med eksperimentet: Kan vanlig compute-utstyr overleve oppskuddet og strålingen i lav bane i det hele tatt?
Google understreker selv at dette ikke er et fullverdig datasenter. Overfor The New York Times beskriver selskapet det som en eksperimentell versjon av et datasenter, og avisen skriver at satellitten har nok regnekraft til å besvare enkle AI-spørringer fra verdensrommet. Sekundære kilder, som Android Headlines, omtaler oppdraget som et proof of concept – nøyaktig hvilken rolle regnearbeidet i bane skal spille, er altså ikke helt avklart.
Tre ting skal testes
Oppdraget handler om tre fysiske utfordringer.
Oppskuddet. Raketturen utsetter fartøyet for intense vibrasjoner. Tallene spriker mellom kildene: Gizmodo oppgir at den omtrent ti minutter lange ferden utsetter satellitten for krefter på opptil ti ganger jordtyngdekraften, med enkelte komponenter kortvarig på 50 til 100 ganger tyngdekraften, mens Android Headlines omtaler krefter på opptil 100 ganger tyngdekraften. Dette er ikke uavhengig verifiserte tall. Det som står fast, er at satellitten allerede har bestått en vibrasjonstest ved Planet Labs' anlegg i San Francisco, slik The New York Times beskriver.
Strålingen. I bane treffer høyenergetiske protoner elektronikken kontinuerlig. Google opplyser at Trillium-brikkene har blitt utsatt for en protonstråle ved Crocker Nuclear Laboratory ved UC Davis – mens brikkene kjørte AI-arbeidslast, melder Gizmodo. Ifølge selskapets eget blogginnlegg, sitert av People, «holdt Trillium TPU-ene seg usedvanlig godt, og kan overleve en total ioniserende stråledose større enn det de ville fått i løpet av et femårig romoppdrag». Også dette er en bedriftspåstand, ikke et uavhengig verifisert resultat.
Varmen. Kjøling er den tredje utfordringen, og her arbeider Google ifølge Gizmodo med løsninger som varmerør og radiatorer. Det er også her prototypeens virkelige begrensninger ligger: Android Headlines oppgir at de fire TPU-ene bare kan kjøre AI-arbeidslast i rundt 15 minutter om gangen før de må stenge ned for å unngå overoppheting. Tallet er kun rapportert i sekundære kilder og bør tas med det forbeholdet – men selv om det stemmer, er et slikt driftsmønster et eksperiment i termisk håndtering, ikke et datapunkt for orbital skala.
Veikartet: laserlinker i 2027, kostnadsterskel i midten av 2030-årene
Suncatcher er ment som et flertrinnsprogram. Google lanserte prosjektet i november 2025, med mål om å skyte opp to prototypesatellitter tidlig i 2027 som skal «teste maskinvaren vår i bane og legge grunnlaget for en fremtidig æra av massivt skalert regnearbeid i verdensrommet», skriver People med henvisning til selskapets kunngjøring.
Neste steg handler om kommunikasjon. Satellittene skal kobles sammen med laserlinker, og det krever presisjon selskapet selv beskriver slik: «Å opprettholde den nødvendige forbindelsen krever usedvanlig presisjon, noe som ligner å treffe et myntstort mål flere kilometer unna mens begge punkter er i bevegelse. Vi vil teste arbeidet vårt med dette i 2027 når vi setter to satellitter i bane.»
Google vet også at økonomien er avgjørende. Selskapets egen forskning estimerer at oppskuddspriser må falle under omtrent 200 dollar per kilo før et orbitalt datasenter kan konkurrere med et bakkeanlegg på energikostnad – et nivå selskapet selv tror kan nås rundt midten av 2030-årene, ifølge Teslarati. Det er Googles egne estimater, ikke etablert økonomi, og de avhenger av at oppskuddspriser fortsetter å falle kraftig. Bakgrunnen er et annet selskapsanslag: satellitter i lav bane kan ifølge Google generere opptil åtte ganger mer solkraft enn på bakken.
Motbakken i bakken
Det er verdt å merke seg hvor lavt Google selv setter valutaen på dette. James Manyika, Googles seniorvisepresident, sa ifølge The New York Times: «Vi forventer, for å være helt ærlig, ikke at vi får noe brukbart operasjonelt de neste årene.» Han trakk parallellen til selskapets arbeid med selvkjørende biler, som brukte 15 år på forskning før noe ble realisert, skriver People med henvisning til avisen.
Eksterne stemmene spriker desto mer. Elon Musk har gitt konseptet sin støtte: «Mengden compute i verdensrommet vil åpenbart runde opp til 100 prosent av all compute,» skrev Musk på X i respons til en video om Project Suncatcher, melder Fox News Digital. Mellom en gründer som ser all beregning flytte ut i verdensrommet og en toppsjef som selv regner med mange år ligger Googles langt mer avmålte tidsramme.
Hva oppskytningen vil bevise – og ikke bevise
Hvis alt går som planlagt 1. oktober, vil oppdraget vise at kommersielle AI-brikker kan overleve det fysiske oppskuddet etter en bestått vibrasjonstest, og gi Google virkelige data om stråling og termisk oppførsel som ingen bakketester fullt ut kan reprodusere. Ifølge The New York Times ville det være det første steget mot målet av en stor teknologigigant.
Det vil derimot ikke si noe om skala. Én prototypesatellitt med fire brikker og begrenset kjøretid kan ikke teste den sentrale påstanden i Suncatcher, nemlig at rommet kan konkurrere med bakken på energikostnad. De to lasersatellittene i 2027 skal teste neste flaskehals, kommunikasjon mellom satellitter, men også det er grunnforskning målt mot kravene til et operativt datasenter.
Og et spørsmål står igjen: Hvis MVPs termiske eller strålingsmessige oppførsel i bane avviker fra bakketestene, må hele veikartet revurderes. Til det er 1. oktober en planlagt dato, ikke et bekreftet resultat – oppskudd kan utsettes. Det eneste som er sikkert, er at Google nå setter sine fire TPU-er på en Falcon 9, og at selv selskapet regner med mange år før det finnes noe brukbart i bane.
Google's own estimate: Orbital data center can compete with terrestrial ones earliest in the mid-2030s
On Thursday, October 1, a satellite loaded with Google's own AI chips is set to lift off from Vandenberg Space Force Base in California. It is the first concrete step in Project Suncatcher, the company's long-term plan for computing in space – and just as much a test of how long the road there actually is.
What Is Actually Being Launched
On October 1, Google's prototype satellite, dubbed MVP, will be aboard a SpaceX Falcon 9 as part of the Transporter-18 rideshare launch from Vandenberg Space Force Base near Santa Barbara. That is according to The New York Times, which says Google gave the paper the first look inside the project. The satellite was developed in collaboration with the space company Planet Labs, and according to Gizmodo it carries four Google TPUs of the Trillium generation.
These are standard AI chips, the kind that normally run servers on the ground, not purpose-built spaceflight hardware. That is the whole point of the experiment: Can ordinary compute equipment survive the launch and the radiation of low Earth orbit at all?
Google itself stresses that this is not a full data center. The company described it to The New York Times as an experimental version of a data center, and the paper writes that the satellite has enough computing power to answer simple AI queries from space. Secondary sources, such as Android Headlines, describe the mission as strictly a proof of concept – the precise in-orbit role of the computing work is not fully pinned down.
Three Things Being Tested
The mission comes down to three physical challenges.
The launch. The rocket ride subjects the vehicle to intense vibrations. The figures differ between sources: Gizmodo reports that the roughly ten-minute ride subjects the satellite to forces of up to ten times Earth's gravity, with some components briefly at 50 to 100 times gravity, while Android Headlines cites forces of up to 100 times gravity. None of these figures are independently verified. What is established is that the satellite has already passed a vibration test at Planet Labs' facility in San Francisco, as The New York Times describes.
The radiation. In orbit, high-energy protons continuously bombard the electronics. Google says the Trillium chips were exposed to a proton beam at the Crocker Nuclear Laboratory at UC Davis – while the chips ran AI workloads, Gizmodo reports. According to the company's own blog post, quoted by People, the chips "hold up remarkably well, and can survive a radiation total ionizing dose greater than what they would receive during a five-year space mission." This too is a company claim, not an independently verified result.
The heat. Cooling is the third challenge, and Google is working on approaches including heat pipes and radiators, according to Gizmodo. This is also where the prototype's real limitations lie: Android Headlines reports that the four TPUs can only run AI workloads for roughly 15 minutes at a time before shutting down to prevent overheating. The figure appears only in secondary reporting and should be taken with that caveat – but even if accurate, such a duty cycle is an experiment in thermal management, not a data point for orbital scale.
The Roadmap: Laser Links in 2027, a Cost Threshold in the Mid-2030s
Suncatcher is intended as a multi-stage program. Google unveiled the project in November 2025, with the goal of launching two prototype satellites by early 2027 that will "test our hardware in orbit, laying the groundwork for a future era of massively-scaled computation in space," People writes, citing the company's announcement.
The next step is about communication. The satellites are to be connected via laser links, a task the company describes this way: "Maintaining the necessary connection requires extraordinary precision, similar to hitting a coin-size target from miles away while both points are in motion. We'll test our work on this in 2027 when we put two satellites in orbit."
Google is also aware that the economics are decisive. The company's own research estimates that launch prices must fall below roughly $200 per kilogram before an orbital data center can compete with a ground facility on energy costs – a level the company itself believes could be reached around the mid-2030s, according to Teslarati. These are Google's own estimates, not established economics, and they depend on launch prices continuing to fall sharply. Behind them lies another company claim: satellites in low Earth orbit could, according to Google, generate up to eight times more solar power than on Earth.
The Headwind on the Ground
It is worth noting how cautiously Google itself frames this. James Manyika, Google's senior vice president, said according to The New York Times: "We don't expect, to be perfectly frank, that we'll have anything usefully operational in the next few years." He drew the parallel to the company's work on driverless cars, which took 15 years of research before anything came to fruition, People writes, citing the paper.
External voices diverge all the more. Elon Musk has lent the concept his support: "The amount of compute in space will obviously round up to 100% of all compute," Musk wrote on X in response to a video about Project Suncatcher, Fox News Digital reports. Between an entrepreneur envisioning all computation moving into space and an executive who expects many years lies Google's far more measured timeline.
What the Launch Will Prove – and What It Won't
If all goes as planned on October 1, the mission will show that commercial AI chips can survive the physical launch after a passed vibration test, and it will give Google real data on radiation and thermal behavior that no ground test can fully replicate. According to The New York Times, it would be the first step toward that goal by a major tech company.
It will, however, say nothing about scale. One prototype satellite with four chips and limited run time cannot test Suncatcher's central claim, namely that space can compete with the ground on energy costs. The two laser-link satellites in 2027 are meant to test the next bottleneck, communication between satellites, but that too is basic research measured against the requirements of an operational data center.
And one question remains: if MVP's thermal or radiation behavior in orbit diverges from the ground tests, the whole roadmap must be reconsidered. For now, October 1 is a scheduled date, not a confirmed outcome – launches can be delayed. The only thing that is certain is that Google is now placing its four TPUs on a Falcon 9, and that even the company itself expects many years before there is anything usable in orbit.