Guardian: Fiktivt sitat i CPS-sak trolig generert av AI – annet tilfelle på et år
En seniorstatsadvokat i britiske Crown Prosecution Service (CPS) la frem en fullstendig fiktiv rettsavgjørelse for domstolen i en sak om hvorvidt en 11 år gammel gutt skulle tiltales for voldtekt. High Court-dokumenter som The Guardian har hatt tilgang til, viser at sitatet aldri eksisterte – og at forklaringen fra statsadvokaten er karakterisert som «utilfredsstillende» av to seniorhøyesterettsdommere. Saken er den andre kjente situasjonen der en CPS-advokat har fremmet ikke-eksisterende rettskilder, trolig forårsaket av AI.
Hva som skjedde
Ifølge Guardian rapporterte High Court-dokumenter at Ravinder Dhillon, en senior crown prosecutor i CPS' enhet for voldtekt og alvorlige seksuallovbrudd, fremmet en detaljert referanse til en sak hun kalte CPS – R v J [2024] EWCA Crim 3529. Dhillon argumenterte i ungdomsretten for at gutten skulle tiltales for voldtekt av sin yngre søster. Det viste seg at avgjørelsen ikke eksisterte.
Guardian skriver at avisens forståelse er at referansen stammte fra et AI-generert svar under et internett søk. Avisen legger dette fram som sin egen kildebeskrivelse, ikke som en bekreftelse fra CPS eller domstolen. Det er derfor ikke verifisert hvilket AI-verktøy eller søkemotor som eventuelt var involvert.
Dhillons forklaring på hvordan det ikke-eksisterende sitatet kunne bli lagt til grunn, er ifølge Guardian blitt kalt «utilfredsstillende» av to seniorhøyesterettsdommere og «en alvorlig svikt» av en ekspert på AI og juss. Ekspertens identitet oppgis ikke i rapporteringen.
Tidslinjen i saken
Forløpet, slik Guardian beskriver det, ser slik ut:
- April: Dhillon tok beslutningen om å fortsette straffeforfølgingen mot gutten. Beslutningen ble bekreftet av chief crown prosecutor.
- Sitt saksfremstøt i ungdomsretten: Dhillon fremmet den detaljerte referansen til den ikke-eksisterende avgjørelsen.
- Oktober: Dhillon innrømmet at det fiktive sitatet var en feil. Hun opplyste at hun egentlig hadde henvist til en helt annen avgjørelse – denne gangen en reell – som var felt 15 år tidligere.
- 3. november 2026: Guardian publiserte den eksklusive rapporteringen basert på High Court-dokumentene.
High Court har ifølge Guardian slått fast at CPS' henvisning til det fiktive sitatet ikke påvirket utfallet av guttens anførsel mot beslutningen om å fortsette tiltalen. Selve rettsaken mot gutten er ifølge avisens rapportering satt til rettsbehandling i ungdomsretten samme uke som publiseringen. Utfallet av den rettsaken er ikke kjent.
At det skjer inne i CPS
En sentral dimension i saken er hvem som begikk feilen. Den store bølgen av fiktive sitater i britiske domstoler har i stor grad kommet fra privatpersoner som fører sine egne saker uten advokat, og som har tatt rettskilder rett fra AI-svar. Denne saken er annerledes: feilen ble begått av en seniorstatsadvokat i selve påtalemyndigheten – hovedorganet for straffeforfølging i England og Wales.
Det er ifølge Guardian bare den andre kjente saken som involverer CPS. I februar innrømmet organisasjonen at en av deres advokater, i en utleveringssak som gjaldt to rumenere dømt for mindre alvorlige forhold, hadde henvist til ikke-eksisterende rettskilder – trolig forårsaket av AI. Med den målestokken peker den nye saken mot et mønster inne i organisasjonen, ikke et enkelttilfelle.
Domstolenes advarsler og CPS' svar
Saken kommer i kjølvcenteret av en tydelig advarsel fra domstolene. I juni 2025 svarte High Court på AI-hallusinasjoner i saker som spant fra bolig til bank, ved å oppfordre Bar Council og Law Society til å vurdere tiltak for å begrense problemet «som en hastesak». I samme sammenheng ble det ifølge Guardian advart om at jurister kunne risikere sanksjoner, inkludert prosedyre for forakt for retten og henvisning til politiet. Dommerens advarsel ble fremmet av Dame Victoria Sharp.
Til Guardian sa CPS at organisasjonen har en streng AI-policy «som begrenser bruken slik at den ikke brukes til å ta juridiske beslutninger, og det må være menneskelige kontroller for nøyaktighet». CPS opplyste videre at feilen ble oppdaget i forbindelse med internettbasert juridisk research, og at organisasjonen gjennomførte en intern gjennomgang.
Det er verdt å merke spenningen mellom policyen og praksisen: selv med en policy som krever menneskelige kontroller for nøyaktighet, havnet et fiktivt sitat i et saksdokument til ungdomsretten – og ble der gjennom en prosess der beslutningen om tiltale ble både tatt av en seniorstatsadvokat og bekreftet av en chief crown prosecutor. CPS' fullstendige standpunkt, inkludert om gjennomgangen omfatter andre saker, fremgår ikke fullstendig av Guardian-rapporteringen.
Hva som er bekreftet – og hva som ikke er det
Det er verdt å skille mellom de fastlagte faktorene og det som fortsatt står åpent:
Bekreftet gjennom domstolsdokumenter og Guardian-rapportering:
- At en detaljert referanse til CPS – R v J [2024] EWCA Crim 3529 ble fremmet i ungdomsretten, og at saken ikke eksisterer.
- At Dhillon innrømmet feilen i oktober og forklarte at hun mente en reell avgjørelse fra 15 år tidligere.
- At High Court mener sitatet ikke påvirket utfallet av anførselen.
Ikke verifisert:
- AI-opphavet. Guardian beskriver det som avisens forståelse, ikke som en konstatering fra CPS eller domstolen. Det konkrete verktøyet er ikke identifisert.
- Eventuelle sanksjoner mot Dhillon eller CPS. Ingen er bekreftet.
- Utfallet av rettsaken mot gutten i ungdomsretten.
Hvorfor det betyr noe
Feilen fikk ingen konsekvenser for utfallet av anførselen, ifølge domstolen, og det er et viktig poeng mot overdramatisering. Men saken treffer likevel et sårbart sted i strafferettssystemet. Tiltalebeslutninger mot barn – i dette tilfellet en 11 år gammel gutt – hviler på en kjede av vurderinger der påliteligheten til det juridiske grunnlaget er selve premisset. Når et detaljert, falskt precedent kan passere gjennom både utarbeiding og bekreftelse, viser det at menneskelige kontroller ikke automatisk fanger opp AI-genererte feil, selv der policyen krever dem.
Den andre dimensjonen er roller. De fleste kjente tilfeller av fiktive sitater i britiske domstoler involverer selvtjenende parter. Når samme type feil nå er dokumentert to ganger på et år inne i CPS – hovedpåtalemyndigheten selv – forskyver det problemet fra et spørsmål om uerfarne brukere til et spørsmål om hvordan profesjonelle organisasjoner kontrollerer AI-støttet research. Det er dette bakteppet domstolene trakk opp med juni-advarselen om sanksjoner, og det er spørsmålet saken nå reiser konkret: hva som faktisk skjer når kontrollene svikter på en gang til.
Det gjenstår å se om saken får følger for Dhillon eller CPS, og hvordan rettsaken mot gutten ender. Ingen av delene er kjent i skrivende stund.

