Kvinnelig AI-agent fikk 10,25 prosent mindre utdelt for identisk innsats i VR-eksperiment
Et VR-eksperiment ved University of Limerick viser at deltakere ga en kvinnefremstillende AI-assistent 10,25 prosent mindre av ekte penger enn en identisk mannlig agent – samme teknologi, samme arbeid, bare utseendet var annerledes. Funnet presenteres på NordiCHI '26, men det var en lab-økt med diskresjonær pengedeling, ikke en lønn.
Funnet
Et forskerteam ved Kemmy Business School ved University of Limerick, med Dr. Mary Hausfeld som medforfatter sammen med kolleger ved University of Zurich og SKEMA Business School, har gjennomført et eksperiment der mennesker arbeidet side om side med AI-assistenter i et virtuelt kontor. Resultatet: en kvinnefremstillende AI-agent fikk 10,25 prosent mindre utdelt av ekte penger enn en tilsvarende mannlig agent, for samme arbeid – til tross for at begge systemene kjørte på nøyaktig samme underliggende AI-teknologi.
Studien skal presenteres på den 14. Nordiske konferansen om menneske–datamaskin-interaksjon, NordiCHI '26, i Vasa i Finland, og publiseres i konferanseprosedyrene til Association for Computing Machinery (ACM), ifølge bioengineer.org. Moneycontrol oppga 5. oktober 2026 samme tall på 10,25 prosent.
Det er verdt å merke seg at begge tilgjengelige kildene er sekundære rapporter som synes å stamme fra samme kunngjøring om studien. Selve forskningsartikkelen i ACM-prosedyrene er ikke tilgjengelig i dette materialet, så detaljer om statistikk og resultater per betingelse mangler foreløpig.
Slik fungerte eksperimentet
Forskerne plasserte 189 deltakere i et virtuelt kontor i VR og ba dem fullføre arbeidsrelaterte oppgaver sammen med en rekke AI-assistenter. Noen arbeidet med en enkel tekstbasert chatbot, andre med en skrivebordsrobot, og andre igjen med menneskelignende virtuelle avatarer som var fremstilt med enten mannlig eller kvinnelig utseende.
Det avgjørende designvalget er at alle disse systemene kjørte på samme underliggende AI-teknologi. Dermed kan eventuelle forskjeller i hvordan menneskene behandlet assistentene spores tilbake til fremstillingen – utseendet og formen på agenten – og ikke til ytelsen.
Det avgjørende øyeblikket kom på slutten av hver økt. Deltakerne fikk utdelt ekte penger og ble bedt om å dele dem mellom seg selv og AI-assistenten som hadde hjulpet dem. Det gjenskapte en genuin økonomisk transaksjon inne i laboratoriet, slik at bias ble målt som en faktisk økonomisk beslutning og ikke som et hypotetisk svar på et spørsmål.
Hvorfor designet betyr noe
Eksperimentet er bygget for å isolere én variabel: presentasjonen av AI-agenten. Siden ytelsen var identisk mellom den mannlige og kvinnelige agenten, kan 10,25 prosent-forskjellen i pengefordeling ikke forklares med at den ene assistenten gjorde et bedre arbeid. Det er en styrke ved studien – den fanger en ren effekt av fremstilling på en reell økonomisk beslutning.
Trekantt-oppsettet med chatbot, robot og avatar gir i tillegg en mulig gradient fra abstrakt til menneskelignende. Men kildene oppgir ikke resultatene per betingelse, så vi vet ikke om kjønnsforskjellen bare gjaldt de menneskelignende avatarene, eller om den også fremtrådte i de andre gruppene. Det er et åpent spørsmål fram til artikkelen er tilgjengelig.
Hvorfor «betaling» er den retteste ordbruken
Overskrifter som antyder at kvinnelige AI-agenter «tjener» mindre, eller at det finnes et «lønnsgap» for AI, trekker det for langt. Det deltakerne gjorde, var å dele et pengedryss de selv hadde fått, diskresjonært mellom seg og assistenten. Det ligner mer på et tips eller en bonusordning enn på en lønn: agenten hadde ingen kontrakt, ingen forhandlingsposisjon og ingen rettighet til pengene.
Samtidig er det nettopp dette som gjør funnet interessant. Beslutningen var frivillig og uten formelt press, og selv der valgte mennesker altså å gi den kvinnelige agenten mindre. Det tyder på at bias ikke trenger en lønnssystematikk for å uttrykke seg – det kan være nok med en økonomisk delingsbeslutning.
Hva vi ikke vet ennå
Flere sentrale detaljer mangler i den tilgjengelige dokumentasjonen:
- Statistisk signifikans: Kildene sier ikke om 10,25 prosent-forskjellen er statistisk signifikant, eller hvilket konfidensnivå som gjelder.
- Resultater per betingelse: Vi vet ikke hvordan effekten varierer mellom chatbot-, robot- og avatar-gruppene, eller om den er konsistent på tvers av oppgavene.
- Bakgrunnsvariabler: Alder, kjønn og annen bakgrunn blant de 189 deltakerne er ikke rapportert, og heller ikke om deltakernes eget kjønn påvirket delingene.
- Mekanisme: Kildene foreslår ingen forklaring på hvorfor deltakerne delte mindre til den kvinnelige agenten, og denne artikkelen spekulerer ikke i det.
Så lenge begge omtalene ser ut til å bygge på samme kunngjøring fra University of Limerick, bør tallet 10,25 prosent leses som solid rapportert, men ennå ikke verifisert mot førstehånds dokumentasjon.
Hvorfor det kan bety noe
Konteksten er at AI-agenter med menneskelignende fremtoning rulles ut i arbeidslivet som «kollegaer», med stemmer, avatarer og navn. Hvis mennesker overfører kjønnsbaserte forskjellsbehandlingsmønstre til slike agenter i et laboratorium, reiser det spørsmål om de samme mønstrene følger med ut på ekte arbeidsplasser – for eksempel når mennesker anbefaler, gir tilbakemeldinger på eller deler æren for arbeid med AI-agenter.
Det er imidlertid et hopp dette enkeltfunnet ikke kan bære alene. En diskresjonær pengedeling i et VR-kontor er ikke et lønnsforhold, og vi vet ikke om funnet generaliserer til andre situasjoner eller kulturer. Men som et tidlig, kontrollert mål på at kjønnsbias kan følge med inn i menneske–AI-økonomiske interaksjoner, gir eksperimentet et konkret og urovekkende tall: 10,25 prosent, for samme arbeid, fra samme teknologi.