Metas skattebesparelser på KI-datasentre steget til 3,9 milliarder dollar
Selskapet beskriver anleggene som «pilotmodeller» overfor skattemyndighetene og har dermed blitt den største mottakeren av USAs forsknings-skattefradrag blant børsnoterte selskaper. Rapporteringen lander midt i en politisk storm i Washington, men hviler foreløpig på anonyme kilder gjengitt i sekundærkilder – og det er ikke rapportert at skattemyndigheten IRS har truffet noen avgjørelse i saken.
Hva som er nytt
Meta har klassifisert sine KI-datasentre som eksperimentelle anlegg for å kreve USAs føderale forsknings- og eksperimenteringsfradrag, ifølge reportasje i The New York Times gjengitt av Quartz via Yahoo Finance (Yahoo Finance). Ifølge Times er strategien flagget som juridisk risikofylt av selskapets egne regnskapsførere. Gjennom tre år har sparene vokst fra 700 millioner dollar (2023) til 2 milliarder dollar (2024) til 3,9 milliarder dollar (2025). Det gjør Meta til den største mottakeren av fradraget blant børsnoterte selskaper, basert på en gjennomgang av verdipapirinnleveringer.
Gizmodo, som også siterer Times, beskriver hvordan Meta fremstiller seg annerledes overfor IRS enn i annen kommunikasjon: Ifølge fire kilder med kjennskap til selskapets drift omtales KI-datasentrene i skattemeldingene som «pilotmodeller» – en klassifisering som også er ført opp som en risiko i selskapets verdipapirinnleveringer (Gizmodo).
Slik fungerer mekanismen
Forsknings- og eksperimenteringsfradraget er ment som en refusjon for utstyr og ressurser brukt i eksperimentelt arbeid – ikke i standard drift. Det er her skillet ligger: Fra slutten av 2024 trakk Meta ifølge Times en skattemessig forskjell mellom brikker som skal til KI-datasentre og brikker som skal til vanlige datasentre, med henvisning til personer som kjenner selskapets drift. KI-anleggene fremstilles dermed som pilotprosjekter – eksperimentelle forsøksoppsett – mens tilsvarende infrastruktur til ordinære datasentre ikke ville kvalifisert.
Taktikken skal ifølge Times ha blitt formidlet videre: Metas regnskapsrevisor EY skal ha markedsført den overfor andre KI-selskaper. Denne påstanden er kun kjent via Gizmodos gjengivelse av Times og er ikke uavhengig bekreftet.
Hvor stor andel av fradraget utgjør Meta
Tallene setter saken i perspektiv. Etter Joint Committee on Taxations nyeste anslag vil forskningsfradraget redusere statsinntektene med 32,1 milliarder dollar i 2025 – det er det nest kostbareste føderale selskapsskattefradraget. Metas fradrag alene utgjør over ti prosent av denne totale kostnaden for statskassen.
Risikoen Meta selv signaliserer
Reserven Meta holder mot mulige IRS-utfordringer steg 45 prosent over samme periode, fra 12,9 til 18,74 milliarder dollar, ifølge selskapets verdipapirinnleveringer. Der listes «usikkerheter knyttet til våre forsknings-skattefradrag» opp som den viktigste driveren for eksponeringen. Det er verdt å understreke: Reserven dekker skattemessige usikkerheter bredt, ikke kun datasenterfradragene.
Fagfolk er skeptiske. Andre Shevchuck, partner i rådgivningsselskapet BPM og spesialist på akkurat dette fradraget, fortalte Times at å beskrive datasentre som eksperimentelle anlegg er «ganske vilt og langt ute».
Metas talsmann Andy Stone avviser karakteristikken. «Meta er en av de største investorene i forskning og utvikling i USA», sier han i en uttalelse gjengitt av Quartz via Yahoo Finance. «Som andre selskaper som investerer i denne skalaen bruker vi de skatteincentivene kongressen etablerte for tiår siden for å oppmuntre til denne typen innenlandske investeringer» (Yahoo Finance).
Det er viktig å holde fast ved hva som faktisk er dokumentert: Kjernen i rapporteringen hviler på anonyme kilder gjengitt i sekundærkilder, og det er ikke rapportert at IRS har truffet noen avgjørelse om klassifiseringen av KI-datasentrene. Ingen konstatering om feilbruk foreligger.
Politisk brytning i Washington
Saken lander i en svært ladet uke. Senator Elizabeth Warren ledet brev sendt søndag kveld 28. september 2026 til toppsjefene i Meta, Google, Amazon og Microsoft, delt eksklusivt med CNBC (CNBC). Brevene ber om informasjon om skattefradrag selskapene har krevd knyttet til KI- og datasenterutvikling, og om lobbingen deres i forkant av lovvedtaket fra 2025, som ofte kalles «one big beautiful bill»-loven. Senatorer Tina Smith, Jeff Merkley, Elissa Slotkin, Bernie Sanders og Richard Blumenthal sluttet seg til brevene.
Metas fradragspraksis er ifølge rapporteringen atskilt fra to andre IRS-konflikter: en uenighet der IRS krever 355 millioner dollar, basert på at byrået hevder Meta feilaktig sparte penger ved å telle 4,1 milliarder dollar i aksjeopsjoner utøvd av toppsjef Mark Zuckerberg som fradragsberettiget forskningskostnad; og et krav på rundt 16 milliarder dollar knyttet til inntekter angivelig flyttet til Caymanøyene. Datasenterstrategien er altså en egen sak, ikke en del av disse.
Det som gjenstår
Tre ting bestemmer hvor denne saken havner. For det første om IRS akter å teste klassifiseringen av KI-datasentrene som eksperimentelle – ingen slik avgjørelse er rapportert. For det andre om Warren-brevene fører til høringer eller endringer i fradragsreglene, noe ingen av kildene sier noe om utfallet av. For det tredje om påstandene om at EY har tilbudt taktikken til andre KI-selskaper lar seg bekrefte – det ville utvidet saken fra ett selskaps skatteposisjon til en bransjepraksis. Inntil videre står leseren igjen med et tallmateriale som viser at forskningsfradraget i stor grad ender hos ett selskap, og et selskap som selv plasserer store reserver mot at skattemyndighetene er uenige.