Nscales Glomfjord-anlegg kjører på en femtedel av planlagt kapasitet – med 103 milliarder i kontrakter
AI-infrastrukturselskapet Nscale skal noteres på New York-børsen til en verdsatt opptil 35 milliarder dollar, med en kontrahert backlog på 103 milliarder dollar. Men selskapets norske flagskip i Glomfjord ligger rundt et halvår etter timeplanen og kjører på bare en femtedel av planlagt effekt – og fjorårets største kunde, ByteDance, er fjernet fra det offentlige prospektet. Tilsammen stiller de to forholdene et konkret spørsmål ved om backloggen kan leveres etter planen.
Det konkrete nyheten
Nscales flagskip-datasenter i Glomfjord, nord for polarsirkelen, ligger omtrent seks månender etter timeplanen. Av de planlagte 30 megawattene på anlegget er bare 6,4 megawatt i drift, ifølge Bloomberg-rapportering gjengitt av AI Weekly kort før selskapets planlagte notering på New York-børsen (NYSE) til en verdisetting på opptil 35 milliarder dollar (AI Weekly).
Forsinkelsen skal skyldes flere forhold: lekkasjer i kjølesystemet, lokale reguleringer, forsinkelser i byggeprosessen og en brann. Bloomberg-kilder oppgir at forsinkelsen har utløst «penalties owed to Microsoft and ByteDance» – kontraktsstraffer som skyldes Microsoft og ByteDance. Det finnes foreløpig ingen offentlig tallfesting av hvor store disse beløpene er. Det er verdt å understreke at selve eksistensen av straffene bygger på Bloombergs kilder, ikke på dokumenter i offentlig tilgjengelige filer.
For et selskap som skal overbevise amerikanske investorer om at det kan levere en kontrahert ordrebaklogg på 103 milliarder dollar, er Glomfjord mer enn et prosjekt blant andre. Det er anlegget der selskapets største kunde i fjor leide tilgang til Nvidia-brikker, og det er ett av de konkrete leveringspunktene som kontraktsverdien på papiret bygger på.
Saken om ByteDance som forsvant
I februar, i et konfidensielt forhåndsprospekt, skrev Nscale – som da gikk under navnet DSNS Holdings – følgende: «For the year ended December 31, 2025, our largest customer was Bytedance» – for inntektsåret som ble avsluttet 31. desember 2025, var vår største kunde ByteDance. Sitatet er gjengitt av The Telegraph fra februar-filen (The Telegraph via Yahoo Finance).
Det endelige, 192 sider lange prospektet, publisert i september forut for noteringen, nevner ByteDance med ikke et ord. Det forstås slik at navnet ble fjernet av hensyn til kommersiell taushetsplikt – en forklaring som er angitt som «it is understood», altså ikke som en offisiell begrunnelse fra selskapet. Nscale har takket nei til å kommentere.
Det finnes likevel et spor. I et lite bemerket brev som følger med noteringsdokumentene, oppgir Nscale en avtale med Spring, et singaporeansk selskap som det forstås er et datterselskap av ByteDance. Ifølge AI Weekly, som henviser til Tom's Hardware og Financial Times, sto Spring for 73 prosent av Nscales inntekter i 2025 og leier 2 304 Nvidia B200-brikker på Glomfjord-anlegget – brikker som det kinesiske morselskapet ikke ville kunnet kjøpe lovlig inne i Kina under de amerikanske eksportreglene.
Vi kan ikke etterprøve 73-prosent-tallet eller brikkeantallet uavhengig her; det hviler på sekundærkilder som bygger på Bloomberg, Tom's Hardware og FT. Det som derimot er dokumentert gjennom filene selv, er at ByteDance var Nscales største kunde i 2025, og at navnet er borte fra prospektet. Det finnes ikke grunnlag i det tilgjengelige beviset for å hevde at fjerningen var ulovlig eller upassende – kun at den fant sted, og at forklaringen er uoffisiell og av andre hånd.
Hvorfor Glomfjord betyr noe for hele backloggen
Prospektet legger frem 103 milliarder dollar i kontrahert ordrebaklogg, ledet av to kjempeavtaler: en Microsoft-avtale verdt 43,8 milliarder dollar ut desember 2033, og en avtale med Anthropic verdt 44,6 milliarder dollar (AI Weekly). Slike tall er kun verdt noe hvis selskapet faktisk kan bygge ut kapasiteten som kontraktene forutsetter.
Det er her Glomfjord-tallene biter. 6,4 av 30 megawatt i drift betyr at anlegget kjører på rundt en femtedel av planlagt kapasitet, med omtrent et halvårs forsinkelse. For å levere på Microsoft- og Anthropic-kontraktene må Nscale bygge ut kapasitet raskt og etter planen – og det eneste større anlegget vi har konkrete driftstall på, viser at selskapet hittil ikke har klart det.
De økonomiske rammene gjør bildet skarpere. I første halvår 2026 hadde Nscale 140,6 millioner dollar i inntekter mot et netto tap på 1,02 milliarder dollar – opp fra et tap på 368,9 millioner dollar året før. Dette er den klassiske neocloud-modellen: enorme kapitalutlegg foran inntekter som først kommer når datasentrene står ferdige og kundene begynner å betale. Men modellen forutsetter at byggingen holder timeplanen. Hver forsinkelse skyver både inntektene fremover og utgiftene utover – og kan, som Glomfjord viser, utløse kontraktsstraffer overfor de samme kundene som senere skal levere inntektene.
Eksportregel-eksponeringen selskapet selv advarte om
En annen detalj fra februar-filen er verdt å merke seg fordi den peker på en strukturell risiko utover byggeteknikk. Nscale skrev selv i februar at et foreslått amerikansk lovforslag, Remote Access Security Act, kunne medføre «restrictions on our ability to provide remote access to these customers, which would have a negative effect on our business» – restriksjoner på vår evne til å gi disse kundene ekstern tilgang, noe som ville hatt en negativ effekt på vår virksomhet (The Telegraph).
Sitatet viser at selskapet selv så på forholdet til kunder som ByteDance som sårbart overfor amerikansk regulering. Analytikere har ifølge The Telegraph advart om at USA kan lukke smutthullet som gjør at kinesiske selskaper kan leie regnekraft i utlandet – på brikker de ikke kunne kjøpt hjemme. For et selskap der – ifølge de samme sekundærkildene – et ByteDance-datterselskap sto for nesten tre fjerdedeler av fjorårets inntekter, er det ikke en liten risiko, men en som treffer kjernen av forretningsmodellen.
Kapitalen bak, og en annen flaskehals i Storbritannia
Nscale har sikret seg kapital i stor skala forut for noteringen: 3,36 milliarder dollar i konvertible obligasjoner, ledet av Third Point, med Nvidia, Apollo, Citadel, Hudson Bay Capital, Abu Dhabi Investment Council og rundt 20 andre investorer med på laget (MarketScreener). I tillegg forventes 1 milliard dollar fra Nvidia midt i november.
Denne finansieringen illustrerer samtidig neocloud-modellens avhengigheter: selskapet bygger med lånt kapital og strategiske investeringer, mot kontrakter som ligger år frem i tid. Nvidia både selger brikker til og investerer i sine egne kunder – en sammenfiltret struktur som gjør hele sektoren sårbar hvis ett ledd svikter.
Glomfjord er for øvrig ikke det eneste leveringsproblemet. I Loughton i Essex, sørøst i England, har Nscale fått beskjed av nettoperatøren UK Power Networks om at strømnettet ikke vil kunne levere nok kraft til det planlagte anlegget før tidlig i 2030-årene (TechRadar via Yahoo Finance). Bakgrunnen er en nasjonal kø med hundrevis av datasentre som venter på netttilkobling. Det betyr at Nscales utfordringer ikke bare handler om norsk byggetakt, men om grunnleggende infrastrukturgrenser – tilgang på strøm – som selskapet ikke kontrollerer selv.
Hva som fortsatt er ukjent
Flere av de viktigste tallene mangler fortsatt i det offentlige bildet. Vi vet ikke hvor store kontraktsstraffene overfor Microsoft og ByteDance er. Vi vet ikke om ByteDance fortsatt er en betydelig kunde for Nscale i 2026, eller om forholdet er avviklet – det finnes bare et påstandsnivå om at det ikke lenger er største kunde, fremsatt av The Telegraph som et «it is understood». Vi har ingen offisiell begrunnelse for at ByteDance-navnet ble fjernet fra prospektet, bare en uformell henvisning til kommersiell taushetsplikt, og selskapet har takket nei til å kommentere.
Det finnes heller ikke noe dokumentert om hvorvidt Remote Access Security Act faktisk blir vedtatt, eller i hvilken form – lovforslaget er beskrevet som et forslag, ikke vedtatt lovgivning.
Hva som derimot lar seg konstatere, er dette: Et selskap som skal verdsettes til opptil 35 milliarder dollar på bakgrunn av 103 milliarder i kontrakter, har et flagskip-anlegg som ligger seks månender etter, kjører på en femtedel av planlagt effekt og etter sigende skylder kontraktsstraffer til sine to viktigste kunder; og i prospektet som skal selge aksjene, er navnet på fjorårets største kunde erstattet av stillhet og et lite bemerket brev om et singaporeansk selskap. Ingen av disse forholdene er i seg selv bevis på at backloggen ikke vil bli levert. Men de er nok til at spørsmålet om hvorvidt den blir det, er reelt – og det er nettopp det investorene nå må ta stilling til før noteringen.