TNO bygger 10 000 kvadratmeter stort anlegg for sekstommers fotonykke-wafere i Eindhoven

Den europeiske fotonykkesatsingen PIX Europe har fått tilsagn om 400 millioner euro fra EU, mens nederlandsk TNO allerede bygger et 10 000 kvadratmeters pilotlinjeanlegg i Eindhoven.

Arkivfoto: Lichttoren Eindhoven
Arkivfoto: Rosemoon, CC BY-SA 3.0 · kilde Bearbeidelsen er lisensiert under CC BY-SA 3.0.

TNO bygger 10 000 kvadratmeter stort anlegg for sekstommers fotonykke-wafere i Eindhoven

Den europeiske fotonykkesatsingen PIX Europe har fått tilsagn om 400 millioner euro fra EU, mens nederlandsk TNO allerede bygger et 10 000 kvadratmeters pilotlinjeanlegg i Eindhoven. Satsingen handler om ett teknisk sprang: å skalere produksjonen av fotonykkebrikker fra fire til seks tommer – og det er hvis alt hviler på BBCs rapportering, ikke uavhengig bekreftelse.

Nyheten: 400 millioner euro til PIX Europe

Den europeiske union har forpliktet 400 millioner euro (450 millioner dollar; 330 millioner pund) til et prosjekt kalt PIX Europe, som ifølge prosjektets egen beskrivelse skal gjøre kontinentet til «en global leder innen ny teknologi for fotonykkebrikker». Tallet og målet er gjengitt av BBC, og det finnes foreløpig ingen primærkilder – som for eksempel en pressekonferanse fra Europakommisjonen – som bekrefter beløpet eller prosjektets formål.

Hva er fotonykkebrikker?

Fotonykkebrikker bruker lys i stedet for strøm for å utføre beregninger og overføre data. Fordi lys i stedet for elektroner gjør arbeidet, blir brikken raskere, bruker mindre energi og genererer mindre varme enn tradisjonelle elektroniske brikker. BBC påpeker dette som en generell teknisk karakteristikk – det er ikke påstander om at fotonykkebrikker kan erstatte elektroniske brikker generelt, kun at de tre egenskapene er reelle fordeler der de gjelder.

Anlegget: 10 000 kvadratmeter på High Tech Campus

TNO – den nederlandske organisasjonen for anvendt forskning – bygger allerede et anlegg på 10 000 kvadratmeter på High Tech Campus i Eindhoven for å produsere seks-tommers indiumfosfid-wafere. Ifølge Ton van Mol, som leder arbeidet i TNO, skal anlegget være fullt åpnet i 2030, og han beskriver det som et viktig steg ikke bare for europeisk, men global fotonikk.

Hvorfor seks tommer betyr noe

Van Mol forklarer det slik: «Produksjon av fotonykkebrikker globalt gjøres i dag på wafere som er fire tommer (10 cm), og neste steg er å skalere opp produksjonen til en seks-tommers wafer.» Skalaoppgraderingen fra fire til seks tommer er det teknisk avgjørende steget: flere brikker per wafer gir lavere kostnad per brikke, men krever at prosessen holdes stabil og reproduserbar.

Målet for 2030, ifølge van Mol: «I 2030 håper vi at vi har en stabil, reproduserbar prosess med høy utbytte, og deretter er intensjonen at pilotlinjen åpnes for industrielle parter som kan gjøre kommersiell produksjon ut av det.» Altså først bevise at prosessen fungerer forutsigbart i stor skala, deretter slippe industrielle aktører inn.

Rammen: EU Chips Act og pilotlinjene

Van Mol knytter programmet til den europeiske chiploven (Chips Act): «så ble den europeiske Chips Act skapt til liv, og en del av loven er å bygge pilotlinjer som virkelig bringer teknologien, som nå er i laboratorier, til neste stadium – produksjon.» Pilotlinjene er altså ment som en bro mellom forskning og industriell produksjon, og Eindhoven-anlegget er ett konkret eksempel på denne modellen.

Perspektiv: ASML og Wenninks markedsprognose

Stanislas Baron, leder for ASMLs EU/US Customer Team, peker på det han ser som Europas kjernutfordring: «Europa har en sterk posisjon i fotonykkeforskning. Neste utfordring er å oversette disse innovasjonene til industriell skala-produksjon.» Ifølge BBC vil produkter fra ASML – som leverer utstyr til chipproduksjon globalt – sitte i hjertet av Eindhoven-pilotlinjen.

Den tidligere ASML-sjefen Peter Wennink har vært en tydelig støttespiller for Eindhoven-prosjektet. Han er forfatter av en innflytelsesrik rapport for den nederlandske regjeringen kalt The Roadmap to Future Prosperity, som ifølge BBCs gjengivelse pekte på at fotonykkemarkedet ventes å vokse 10 til 20 ganger de neste ti årene. Dette er rapportens prognose, ikke et verifisert faktum – og det er verdt å behandle som et interessents utsagn om et marked han ønsker skal lykkes.

Åpne spørsmål

Alt i denne saken hviler på en enkelt BBC-artikkel og sitater fra parter som har en interesse i satsingen: TNO leder anlegget, ASML leverer utstyr til det, og Wennink har skrevet rapporten som argumenterer for det. Det finnes ingen uavhengig bekreftelse av 400 millioners-beløpet, tidslinjen eller markedsprognosen fra hverken Europakommisjonen, TNO selv eller nederlandske myndigheter i form av primærdokumenter.

Det er også uklart hvordan de 400 millioner euroen fordeler seg, hvilke partnere som inngår i PIX Europe utover TNO, og hvilke produksjonsvolum anlegget sikter mot – detaljer som ikke dekkes av kildemateriale. Spørsmålet om fotonykkebrikker faktisk vil vokse seg til et ti-doblet eller tjue-doblet marked innen 2030-tallet er en prognose som bare kan besvares i ettertid.

Merk: BBC-artikkelens publiseringsdato er ikke bekreftet; kilden oppgir kun relativ alder ved hentetidspunktet.

Få de viktigste AI-nyhetene i innboksen

Nyheter, analyser og verktøy samlet for deg.